Nei til tvangssammenslåing av Troms og Finnmark

Månedlig arkiv

januar 2019

Regjeringspartiene saboterte støtte til Finnmarkssykehuset!

i Pressemelding By

Pressemelding fra Jens Ingvald Olsen, Rødt

I møtet i fellesnemnda 30.-31.januar i Vadsø for Troms og Finnmark fremmet Ap, Sp, MDG og Rødt forslag til følgende uttalelse: Trekk forslaget om at Finnmarkssykehuset blir en del av UNN.

Men regjeringspartiene H, V, Frp og Krf i fellesnemnda ønsket ikke at uttalelsen skulle behandles og brukte sine 13 stemmer(av totalt 38) til å hindre behandling.

I flg kommunelovens møteregler kan 1/3 av møtedelegater avvise at en sak som fremmes i møtet tas opp til behandling.

Jens Ingvald Olsen. Foto: Privat

– Oppsiktsvekkende nok fremma de samme partiene eget forslag med støtte til regjeringens forslag om at Finnmarkssykehuset blir en del av UNN, som da heller ikke ble behandlet, skriver Jens Ingvald Olsen (Rødt) i en pressemelding.

Her er uttalelsen fra Ap, Sp, MDG og Rødt som ble hindret behandling:

Trekk forslaget om at Finnmarkssykehuset blir en del av UNN

Regjeringen bes trekke forslaget om at Finnmarkssykehuset blir en del av UNN HF.
I regjeringserklæringen fra 18. januar 2019, ‘Granavolden-plattformen’, skriver Solberg-regjeringen:

«I forbindelse med vurderingen av den nye regionreformens konsekvenser for inndelingen av helseforetaket, foreslå at Finnmarkssykehuset blir en del av UNN.» (s. 51)
.

Dette forslaget er overhodet ikke utredet, og heller ikke drøftet med de administrative ledelsene ved Finnmarkssykehuset HF eller UNN HF. Den politiske ledelsen i Troms og Finnmark fylkeskommuner er heller ikke rådspurt.

Fellesnemnda for Troms og Finnmark fylkeskommuner er svært kritisk til at Finnmarkssykehuset HF skal ‘bli en del av UNN’, og kan heller ikke se at dette har noen relevans i forhold til regionreformen og sammenslåing at Troms og Finnmark fylkeskommuner.

Fellesnemnda frykter at UNN HF, som allerede i dag har store utfordringer med å sikre funksjonen som universitetssykehus og driften av sykehusene i Harstad, Narvik og Longyearbyen, vil få et uoverkommelig stort ansvarsområde.

Dersom UNN HF skal ha ansvar for all spesialisthelsetjeneste og akuttberedskap fra Narvik til Kirkenes og Longyearbyen – og samtidig opprettholde universitetssykehusfunksjonene – vil det kreve kraftig styrking både økonomisk og administrativt.

Det svært store geografiske området som Troms og Finnmark utgjør sammen med Svalbard og Barentshavet, gjør ansvaret UNN er tiltenkt uforsvarlig.
Fellesnemnda for Troms og Finnmark fylkeskommuner vil på det sterkeste be Regjeringen om å trekke tilbake forslaget om at Finnmarkssykehuset HF blir en del av UNN HF.

Fellesnemnda ber også Helse Nord RHF ikke behandler Regjeringens forslag i saken før saken er grundig utredet og involverte parter som ansattes organisasjoner, pasientforeninger, politiske organ i Troms og Finnmark har uttalt seg.

På møtet fremmet Trine Noodt (V) følgende uttalelse på vegne av  FrP, H, KrF og V:

«Fellesnemnda for Troms og Finnmark har tiltro til at regjeringen på en god måte følger opp regjeringserklæringen av 18. januar 2019, som slår fast at en i vurderingen av den nye regionreformens konsekvenser for inndelingen av helseforetaket vil foreslå at Finnmarkssykehuset blir en del av UNN.»

La oss se på maktmekanismene i Finnmark Arbeiderparti

i Kommentaren/Politikk By

Skrevet av ForFinnmark: Randi Karlstrøm, Torill Olsen og Arne Pedersen.

Hva er det som egentlig foregår i Finnmark Arbeiderparti? Hva er spillet og hva står på spill? Nå står årskonferansen i Finnmark Arbeiderparti for døren der alt kan skje. Den 2.-3. februar møtes de i Hammerfest, – det kan bli en thriller! Stridens kjerne er at noen er for tvangsvedtaket om å slå sammen Finnmark og Troms – og noen er mot.

La oss spole tilbake til vedtaket i partiets fylkesstyre i november i fjor, som handlet om at partiets leder Kristina Hansen hadde framforhandlet en avtale med Troms AP nærmest i all hemmelighet.

Og det gjorde hun selv om Finnmark Arbeiderparti har gjort et vedtak om at Finnmark fylkesting ikke skal delta i fellesnemda og på den måten aktivt motarbeide gjennomføringen av tvangsvedtaket.

Kristina Hansen handlet altså egenrådig og undertegnet en avtale med Troms. Avtalen er i sterk strid med hva hennes parti i Finnmark har vedtatt.

Kristina Hansen hadde altså helt uten ryggdekning i partistyret eller representantskap (der alle kommunepartiene møter) innledet forhandlinger med Troms AP. Ingen var informert om at hun og Ulf Tore Isaksen fra Alta AP gikk bak ryggen til de andre i styret og i strid med vedtaket til representantskapet.

De hemmelige forhandlingene med Troms tok sikte på å binde fylkestingsrepresentantene, både i Troms og Finnmark, til å gå imot sine partivedtak og nå delta i fellesnemda for Finnmark og Troms for aktivt å arbeide for å gjennomføre tvangsvedtaket. Dette måtte gjøres fort og kunne derfor ikke behandles i partienes representantskap på nytt.

Først i et styremøte dagen før fylkestinget i desember i fjor hadde sitt møte, ble det kjent for resten av styret at Hansen hadde fremforhandlet en avtale og at den måtte vedtas øyeblikkelig.

Avtalen ble vedtatt med knappest mulig flertall. Fylkestingsgruppa til AP måtte derfor bøye nakken og ble tvunget til å delta i fellesnemda og med det starte gjennomføringen av tvangsvedtaket som de er så sterkt er imot.

Gruppefører Remi Strand og resten av partiets fylkestingsgruppe har nå forlangt at avtalen må behandles på årskonferansen som samler alle kommunepartiene, ikke bare styret. Avtalen har ikke vært behandlet av et samlet fylkesparti. Nå først skal det skje.

Helga Pedersen og åtte partilag har laget et forslag som bygger videre på vedtaket fylkespartiet tidligere har vedtatt. Det har ikke vært endret, men avtalen til Hansen fraviker fra dette på vesentlige punkter.

Det fikk iFinnmark-redaktør Arne Reginiussen til å skrive at «Helga Pedersen er i ferd med å rive det engang så mektige partiet i fillebiter». Reginiussen har hele veien søkt å stille Helga Pedersen i et uheldig lys fordi hun er en tydelig motstander av tvangsvedtaket, mens han selv har brukt avisen til en propagandakanal for sammenslåing av Troms og Finnmark.

Nå skal Finnmark Arbeiderparti behandle Kristina Hansens avtale. Mot avtalen står forslaget fra Vardø, Vadsø, Nesseby, Berlevåg, Tana, Båtsfjord, Gamvik og Karasjok kommunepartier, altså det forslaget som Helga Pedersen har frontet.

Det er godt kjent at Wenche Pedersen i Vadsø Arbeiderparti, fylkesordfører Ragnhild Vassvik (AP), fylkestingsrepresentant Remi Strand (AP) og ordførerne i Vardø, Båtsfjord, Tana blant flere, mener Kristina Hansen sin avtale ikke ivaretar Finnmark.

Mangeårig fylkespartileder og stortingsrepresentant Ingalill Olsen er derimot for å gjennomføre avtaleforslaget til Kristina Hansen. Olsen advarer internt aktivt mot Helga Pedersen og mot å skrote avtalen til Kristina Hansen. Prestisjen står på spill.

Nå utfolder Reginiussen-metoden seg i Finnmark Arbeiderparti. Helga Pedersen søkes satt i et ufordelaktig lys fordi hun åpent er uenig i avtaleforslaget til Hansen.

Verken Ingalill Olsen eller Kristina Hansen har konkretisert hva det er som kan ramme Finnmark uheldig. De to partitoppene, som er nåværende og forrige fylkespartileder, appellerer på den måten representantskapet om å stole på deres vurderinger om hva som kan ramme Finnmark, og ikke støtte seg til Helga Pedersen og de åtte kommunepartiene, som har begrunnet sitt forslag.

En ny lukket politisk prosess i Finnmark Arbeiderparti kan få direkte konsekvenser for hva fellesnemda skal vedta. Det vil i neste omgang berøre alle finnmarkingene.

ForFinnmark mener prosessen i FAP er viktig å belyse, for den har allmenhetens interesse. En lukket og feil lederkultur i fylkespartiet må ikke alene kunne få sette stemmeresultatet fra folkeavstemmingen i Finnmark fullstendig ut av kraft. Husk at 87 % av finnmarkingene stemte nei til å slå sammen Finnmark og Troms. I det ligger et tydelig signal om hva de kan finne på å gjøre når de skal gå til valgurnene om et drøyt halvår.

Regionreformen – tidenes råeste raid for et liberalistisk Norge!

i Politikk By

Skrevet av ForFinnmark

Den nye flertallsregjeringen skriver i sin erklæring at staten er stor og byråkratisk og må kuttes i, mens næringslivet er innovativt, skaper verdier og trenger skattefordeler. I praksis betyr det at det offentlige må vike for det private næringsliv sine løsninger. Det bygger på et ideologisk tenkesett det er viktig å ha i mente: Liberalisme.

De aller fleste forstår ikke at det skal være nødvendig å tvinge Finnmark og Troms til å bli et fylke. Men der finnes altså en politisk ide og en strategi som er styrende for det som nå skjer.

For oss i Distrikts-Norge er dette et kraftig varsel om vanskelige tider. Det er en «strikkeoppskrift» på sentralisering og fare for å miste politisk makt og innflytelse. Det er mye som står på spill, og det må både folket og våre politikere være klar over.

Hovedgrepene i den nye regjeringsplattformen er at statens økonomiske muskler skal bli mindre, mens landets bedriftseiere og arvinger skal få mer å rutte med.

Det rammer også de demokratiske prinsippene. På Høyre sine nettsider står det en tydelig oppskrift på det motsatte:

«Når politikerne skal styre alt blir det mindre tid og ressurser til å løse de store og viktige oppgavene. Høyre er opptatt av at det må settes grenser for politikk.»

Det hersker allerede stor usikkerhet rundt hvordan mandatfordelingen til Stortinget blir når fylkene slås sammen. En ny valglov er under utredning og kan føre til at noen fylker mister sine representanter på Stortinget, skriver NRK.

La oss se nærmere på hva den nye flertallsregjeringen har forhandlet seg frem til og som får konsekvenser for oss i distriktene.

Kutt i statens utgifter – konsekvenser?

Midt under regjeringsforhandlingene på Granavolden gjestgiveri inviterte lederne for de fire ungdomspartiene pressen for å formidle sitt budskap til den nye flertallsregjeringen.

– Nå er det på tide å kutte i statens utgifter, sa lederne for KrFU, FPU, Unge Venstre og Unge Høyre.

Regjeringsplattformen følger oppfordringen fra ungdomspartiene. Den slår fast at staten er stor og byråkratisk og må kuttes i, mens næringslivet er innovativt, skaper verdier og trenger skattefordeler. Derfor skal skattene ned.

Og derfor skal antall offentlig ansatte også ned. Det betyr kutt i antall ansatte og omorganisering i fylkeskommunene, fylkesmannen, NAV, Innovasjon Norge, Skatt Nord, Politiet, Voldsoffererstatningskontoret, Innkrevingssentralen, Statens vegvesen osv. osv.

For Distrikts-Norge, som har et svakt privat næringsliv som ikke har muskler til å ta inn de som blir arbeidsledig, betyr det flytting. En del av etatene og funksjonene det kuttes i kan digitaliseres og blir overflødig, eller gjenoppstår som «robuste enheter» og befinner seg i vekstkraftige områder, les byer.

Regjeringen skriver i plattformen at den vil fortsette å redusere eiendomsskattesatsen og skattegrunnlaget, og den fortsetter nedtrappingen i formuesskatten.

Offentlige investeringer skal brukes på samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter, og private tilbydere skal få konkurrere om å levere offentlige tjenester og løse fellesskapets oppgaver.

Regjeringen lover også at statens eierandeler skal ned. Samtidig legger regjeringen opp til økt privatisering av sentrale samfunnsområder.

Og så vil regjeringen redusere byråkratiet og bidra til en mer effektiv forvaltning. Færre fylkeskommuner skal samlet sett føre til færre ansatte i administrative stillinger, færre heltidspolitikere på regionalt nivå og mer ressurser til tjenester som kommer innbyggere og næringsliv til gode.

Hjelp fra Civita ga «drømmeregjering»

Regjeringsplattformen har et klart liberalistisk ankerfeste. Den utviklingen vi har i dag oppstod ikke i går, den er et resultat av langsiktig arbeid.

Tenketanken Civita har i mange år jobba for borgerlig samling gjennom arrangementer, samtaler og felles politikkutvikling. De fire ungdomspartilederne og deres forgjengere har blitt kjent og debattert politikk på den liberale tenketankens premisser i en årrekke.

Nå er Civitas arbeid kronet med seier. Norges nye flertallsregjering er Civitas drømmeregjering.

En slik politikk har Civita, NHO og deres rike onkler arbeidet for lenge, og i dag er det de som feirer. De har fått en liberalistisk, høyreorientert plattform og en flertallsregjering.

Finnmark Arbeiderparti må velge retning

Det vi nå ser er en regjeringsplattform som ikke er designet for Finnmark. Det ideologiske fundamentet til regjeringen rammer fylket med stor kraft. Ikke minst politisk.

En folkeavstemming i Finnmark har ingen kraft. Folkeviljen står rett og slett i veien for regjeringens liberalistiske ide. Derfor avvises avstemmingen fullstendig. Og muligheten for Finnmark til å ha innflytelse på landets politikk står i fare.

Om ei drøy uke skal Finnmark Arbeiderparti møtes til årskonferanse i Hammerfest. Der skal partimedlemmene velge retning:

Skal partiet ta ansvar for å gjennomføre regjeringens liberalistiske verk eller vil partiet bygge Finnmark på sine sosialdemokratiske ideer?

Vil Finnmark Arbeiderparti vise at det er folkelig makt igjen i Finnmark og at man respekterer finnmarkingenes vilje og beslutning om å beholde Finnmark som eget fylke og egen valgkrets?

Det er et svært viktig veivalg Finnmark Arbeiderparti nå står overfor.

Og en liten tanke på tampen. Kunne det være en idé og gjøre som smarte liberalistiske aktører i rikspolitikken gjorde da de fikk etablert tenketanken Civita for 15 år siden: At man etablerte vår egen tenketank som en gang i fremtiden kan designe regjeringserklæringer fundert på en sosialdemokratisk ideologi med en sterk slagside for distriktspolitisk kraft?

Effektivisere, rasjonalisere – sentralisere

i Kommentaren By

Skrevet av Per Gunnar Stensvaag

Som et forvrengt ekko av Pompel og Pilts «reparere, reparere» hører vi fra sittende regjering «effektivisere», «rasjonalisere», «strukturere». Ordet som dessverre alt for ofte er en sørgelig følge, «sentralisere», unngår de helst å ta med.

I mitt yrke som flyger på langfart er det nødvendig å ha et pass nummer 2. Uten hadde jeg blitt satt på bakken en uke eller to hver gang det uunnværlige reisedokumentet ligger til behandling i den kinesiske ambassaden for årlig visumfornyelse.

Siden ekstrapasset bare har to års gyldighet, er jeg således en hyppig gjest på landets passkontorer. I gamle dager ble utstedelse enkelt ordnet ved å svippe innom lensmannen hjemme i Trysil, men som kjent er lokalpolitiet nå fratatt denne funksjonen.

Ved forrige fornyelse benyttet jeg passkontoret på Jessheim, et av mange som nå er truet av nedleggelse. Prosessen er visst en så komplisert og vitenskapelig affære at ekspedisjonen må samles på enda færre steder.

I sentralmaktas egen språkdrakt: «Det er et pålegg fra Politidirektoratet for å skape robuste og bærekraftige enheter som har kompetanse til å innfri krav som Riksrevisjonen har stilt».

Selve passet, den lille røde boka, er gjerne et høyteknologisk produkt, men trykkinga er for lengst sentralisert til en avansert maskin ingen reisende trenger å komme i nærheten av.

Fra så godt som hvor som helst kan all nødvendig informasjon med bredbåndets hjelp flyte dit med lysets hastighet. Så lenge vi fremdeles har et postvesen, går også returen av det ferdige pass relativt greit, om ikke like fort.

Ikke til forkleinelse for den hyggelige (og snart sentraliserte) damen bak skranken på Jessheim, men hvilken kompetanse og tekniske vidundere er samlet der som de ikke kan ha på et lensmannskontor?

Utstyr for å ta bilde og fingeravtrykk kan ikke være all verden å betjene i en tid hvor datateknologien har gjort det mulig selv å ta og registrere slikt på en mobiltelefon.

Politiet gjør jo slikt med kriminelle, så da skulle man vel tro de kunne håndtere den jevne nordmann også? Apparater som gir topp billedkvalitet og oppløsning både på ansikt og fingre, burde det være økonomisk overkommelig å spre utover landet.

I likhet med hvem som helst kunne funksjonæren i luka selv konstatere at håret mitt er grått og øynene blå. Heldigvis spurte hun ikke om vekta, men jeg måtte oppgi høyden, 181cm, og dett var dett.

I min mentale armod slo det meg da at det bare er forbannet tull av Politidirektoratet å underkjenne evnene til egne folk rundt omkring i distrikts-Norge. Jeg var på nippet til å foreslå at tjenesten fluksens burde tilbakeføres lensmennene, da en sørgelig sannhet igjen formørket mitt sinn.

Med sin «nærpolitireform» gjør jo regjeringa hva de kan for å legge ned flest mulig lensmannskontor, så da er man snart like langt.

På søken etter andre glupe idéer kom jeg til å tenke på vår kjære ordfører som har blitt betrodd en ny og ærefull oppgave. Han går nå presten, eller i hvert fall sorenskriveren, i næringa. Kan han skrive ut vigselsattest og tyne ut et ja fra lykkelige par, må han vel kunne klare å notere ned ovennevnte opplysninger?

Nei, forresten. Ordføreren er en alt for travel mann, så dette får han heller overlate til de dyktige folkene i sørvisskranken. De er lynkjappe på tastaturet og ekspederer jo ved forhåndsstemminga hvert annet år. Med sin årvåkenhet har de nok klart å forhindre ethvert forsøk på valgfusk.

I likhet med dem på lensmannskontoret og i motsetning til hva som er tilfelle på et sentralisert passkontor, kjenner de dessuten de fleste i lokalsamfunnet og vil lettere kunne avsløre eventuelle forsøk på å seile under falskt flagg.

Filler’n! I farta glemte jeg helt at regjeringa med påstått ønske om å styrke demokratiet fører en politikk for å desimere antallet kommuner. Med tvilsomme gulrøtter, utilbørlig pisk, økonomiske strupetak, frivillig tvang og rein skjær tvang er de godt i gang.

Ved nedleggelsen av kommunen forsvinner mange offentlige arbeidsplasser. Når det således ikke lenger finnes passelig stilling til den ene av to arbeidsføre i en familie, blir det i neste omgang vanskeligere å rekruttere den andre til det lokale næringsliv.

Det stagnerer også fordi det ikke lenger er noen kommunal avdeling som sysler med næringsutvikling. Den ene institusjonen og tjenesten etter den andre forsvinner og forsterker den onde sirkel. Snart er det så få igjen å utstede pass til at myndigheten mener de bare av den grunn har helt rett i at man ikke kan opprettholde funksjonen i slikt et grisgrendt strøk.

Eureka! Jeg har det. Om ikke like nær som lensmannskontoret eller herredshuset, hva med trafikkstasjonene til Statens vegvesen? De utsteder jo førerkort, ikke sant? Pass blir bare en utvidelse av en virksomhet de er steike god på.

Jeg må visst bruke ordet «Steike!» en gang til, nå som kraftuttrykk og med utropstegn. Trafikkstasjonene er jo et nytt område for myndighetenes effektivisering, eller snarere enda et offer for sentralisering.

Et håp om at det i hvert fall blir igjen ett kontor i hvert fylke, er heller ikke rare trøsta i og med at så mange av dem også blir tvunget sammen. Det er visst bare å gi opp forsøkene på å finne et egnet sted for å skaffe pass på enkelt vis.

Nav- og skattekontor, domstoler og sorenskrivere, alt sentraliseres under rådende regime. Overfor blå-blå overmakt nytter det vel heller ikke å dra fram fjellvettregelen «Det er ingen skam å snu», men heller selv bruke en annen, «Grav deg ned i tide», og vente til de får avløsning.

Pompel og Pilt sa det så treffende at «to reparatører er bedre enn ingen reparatører». Denne regjeringa reparerer ikke, og nå er de heller ikke hverken en, to eller tre, men fire som med et Stortingsflertall bak seg kan presse enda mer saft ut av distriktsbefolkninga.

Hvor effektivt og rasjonelt blir samfunnet når en gjør det vanskelig for dem som lever i det. Hva slags land skal Norge bli når det bit for bit blir demontert og sentralisert?

—————

Foto: Privat
Per Gunnar Stensvaag er kommentator, forfatter og flykaptein i SAS. Han er medforfatter av boka «Folkestyre eller elitestyre», og har holdt 93 foredrag landet rundt om kommune- og regionreformene, samt 3 foredrag om nedleggelsen av Andøya flystasjon og helikopterbasen på Andøya. Han har også vært fagdommer i Kvitt eller Dobbelt, tema Norske kommuner.

Stensvaag er født i Bergen, men flyttet til Trysil 7 år gammel. Akkurat nå bor han i Tromsø, men har også bodd i Kirkenes da han fløy for Norving før han begynte i SAS.

Finnmark Ap har makt til å bevare Finnmark som eget fylke!

i Politikk By

Årskonferansen i Finnmark Arbeiderparti den 2.-3. februar må støtte opp om vår fylkesordfører Ragnhild Vassvik sitt arbeid for å bevare Finnmark som eget fylke. Hun har innbyggerne i Finnmark sin fulle støtte når hun vil prøve lovligheten i tvangsvedtaket i rettsapparatet.

Arbeiderpartiets store gruppe i fylkestinget har med sin leder Remi Strand tatt saken til eget parti for avklaring på om fylkespartiet vil holde på sine vedtak og løfter om ikke å ta ansvar for å gjennomføre tvangsvedtaket, men overlate dette ansvaret til regjeringen og statsråd Mæland.

Remi Strand har med dette innledet en ryddig og rett behandling i eget parti som følger demokratiske spilleregler. Vi forventer at fylkestingsgruppa til Ap nå vil stadfestet partiets tidligere vedtak om å arbeide for at Finnmark skal bestå som eget fylke.

Helga Pedersen, lokallagsleder og ordførerkandidat i Tana, har sammen med 8 andre partilag anmodet Finnmark Ap (FAP) om å arbeide videre med sikte på å oppheve tvangsvedtaket i det nye Stortinget i 2021. Dette støtter vi og vi skor oss for en lang kamp!

Styremedlem i Finnmark Ap (FAP) og ordførerkandidat i Vadsø, Wenche Pedersen, har stått stødig på sitt standpunkt om at Finnmark skal være et eget fylke også i fremtiden.

Disse åtte lokale ledere i Ap har finnmarkingenes tillit fordi de respekterer den tydelige beslutningen som finnmarkingene har tatt gjennom folkeavstemmingen 14. mai 2017 der de sa nei til å slå sammen Finnmark med Troms. Vi registrerer med glede at de arbeider med alle mulige demokratiske midler for å realisere befolkningens ønske om eget lokaldemokrati i Finnmark fylke.

Vi begynner allerede å se konturene av konsekvenser for Finnmark i en sammenslått storregion, en sentralisering av institusjoner, organisasjoner og beslutningsmakt som ikke tjener fylket vårt og befolkningens tjenestetilbud:

Sentralisering av sykehusdrift: Den nye regjeringen vil samordne den nye regionen og helseforetakene i Troms og Finnmark under Helseforetak UNN i Tromsø. Beslutningsmyndigheten vedrørende sykehusdrift i Finnmark flyttes dermed til Tromsø. Regjeringen flytter ikke sykehusdriften til de nye regionene. Den beholder eierskapet til helseforetakene, men sentraliserer sykehusdriften innenfor regionene.

Dette betyr at sykehusdriften i Finnmark dermed omstruktureres og sentraliseres, både politisk og praktisk.

Styringsfunksjonen for oppgavene i fylkeskommunen, i sykehusene, samferdsel, kystverket, NAV, Politiet, Kystradioen osv er alt flyttet ut av Finnmark. Dette er i klar kontrast til folkeviljen og regjeringens egne ord om å «utvikle Finnmark».

Stemmen fra folk i Finnmark må ikke forstumme!

Finnmark Arbeiderparti bør ikke forsere denne avviklingen av Finnmark som samfunn ved at partiet aktivt legger ned politiske og administrative enheter i Finnmark fylkeskommune og bygger dem opp i Tromsø.

Fylkespartiet til Arbeiderpartiet i Finnmark har posisjon til å hindre at dette skjer i Fellesnemda gjennom sin store delegasjon i Finnmark Fylkesting.

ForFinnmark ber derfor om at Årskonferansen i Finnmark Arbeiderparti 2.-3. februar støtter forslaget som Helga Pedersen med flere har utarbeidet og som er i tråd med hva partiet tidligere har vedtatt;

Bevare Finnmark som eget fylke og som egen valgkrets til Stortinget!

– Man må da kunne stole på sine ordførere?

i Politikk By

Skrevet av ForFinnmar v/Arne Pedersen, styremedlem

Ordførerne informerte ikke partiets egne representanter i fylkestinget om hvilket standpunkt de har tatt, og de har latt befolkningen i Finnmark tro at de kjempet for Finnmark som eget fylke. Det viste seg ikke å være tilfelle.

De er som folkevalgte, ombudsmenn og kvinner for finnmarkingene. Velgerne må kunne stole på at de er åpne om hvilke politiske prosesser de deltar, og velgerne må kunne stole på at de er ærlige.

Det er fellesnemda som skal bestemme prosessen videre med tvangssammenslåingen. Nemda ledes av to fra Arbeiderpartiet; Kari-Anne Opsal fra Troms og nestleder Ulf Trygve Ballo fra Finnmark. Begge representerer fylkespartier som er mot tvangsammenslåing.

Partiene har to formelle politiske organ der de kan kjempe mot tvangsammenslåingen, det vil si i nemda og i sine egne fylkesting.

Nestleder Ulf T Ballo, og resten av FAP, har et oppdrag fra 87 % av finnmarkingene å ta vare på. Finnmarkingene krever stans i prosessen mot sammenslåing av Finnmark og Troms.

Finnmark Fylkesting har startet en rettslig prosess mot sammenslåing. Finnmarkingene er enig i at saken tas til retten.

FAP har avgjørende styrke og kan bestemme prosessen videre både i fylkestinget og fellesnemda.

I fellesnemda har de påtatt seg oppdraget fra Monica Mæland om å slå sammen fylkene så fort som overhodet mulig. I fylkestinget skal de samme folkevalgte representantene gjennom en rettsprosess stanse sammenslåingen.

Dobbeltspillet til Finnmark AP har skapt total forvirring om hva partiet egentlig står for.

Ordførerne Rune Rafaelsen, Aina Borch, Alf E Jakobsen, Monica Nielsen og Stine Aslaksen vil ikke respektere finnmarkingenes klare nei til sammenslåingen. De har skapt stor usikkerhet om FAP er til å stole på.

De fem ordførerne må bære dette ansvaret, sammen med stortingsrepresentant Ingalill Olsen og fylkespartileder Kristina Hansen, for at tilliten til Finnmark Arbeiderparti er på et lavmål.

Ordførerne informerte ikke partiets egne representanter i fylkestinget om hvilket standpunkt de har tatt, og de har latt befolkningen i Finnmark tro at de kjempet for Finnmark som eget fylke. Det viste seg ikke å være tilfelle.

De er som folkevalgte, ombudsmenn og kvinner for finnmarkingene. Velgerne må kunne stole på at de er åpne på hvilke politiske prosesser de deltar i og at de er ærlig.

Fylkespartiet har lovet å arbeide for at tvangsvedtaket skal omgjøres i nytt storting i 2021. ForFinnmark forventer at Finnmark Arbeiderparti står ved vedtaket og at partiet stadfester standpunktet i årskonferansen den 2. og 3. februar.

Arne O. Holm – får i ulveklær

i Kommentaren By

Skrevet av Per Gunnar Stensvaag

I sitt innlegg «Frykt som politisk våpen» bruker redaktør Arne O. Holm storslegga mot Trygve Slagsvold Vedum. Sammenligninga med Donald Trump faller på egen urimelighet. Det gjør i høy grad også Holms glefs angående rovdyrproblematikken. Fra de dype skoger kan det likevel være verdt å prøve å kle av redaktøren når han opptrer som et får i ulveklær. Han skremmer hverken SP-lederen eller folket i ulvesonen til taushet.

I sin åpningskanonade påstår Holm at «Vedum forsøker med alle midler å samle nasjonen rundt sin egen ulvefrykt». Ellers tegnes et bilde av at han «med begge beina plantet i en subsidiert kornåkrer» er totalt uvitende og uinteressert i Nord-Norges utfordringer og uten evne til å se de virkelige problemene utenfor Ring 3. Ulven, åpenbart en fillesak i Holms øyne, gir han inntrykk av å være bortimot Trygves eneste tema.

Ingen partileder har fartet som Vedum, i Nord-Norge fra Hattfjelldal og Grane via Værøy og Røst til så godt som samtlige kommuner i Finnmark. Det er ikke for ingenting at nye SP-lag dukker opp som paddehatter. Er det da skremselspropaganda om ulven som har fylt møtene?

Knapt noen kan ha unngått å få med seg Vedums kamp mot kommune- og regionreformene. Videre kan det nevnes i fleng: Ambulanseberedskapen, nedleggelsen av Andøya flystasjon, flyttingen av Bell-helikopterne fra Bardufoss og enn drøss med andre samfunnsendringer med negativt fortegn for distrikts-Norge.

Når Regjeringa treffer kvist med sine mange sentraliserende reformer og usosiale vedtak, blir det svært billig retorikk, en beleilig distraksjon fra egen upopulære politikk, å ty til utilbørlig båssetting av grasrotas talsmann.

Når 87% i Finnmark sier NEI, tusenvis går i fakkeltog til Stortinget og folk blir forbannet når basale samfunnstjenester forsvinner fra nærområdet, mener de altså det skyldes en skummel folkeforfører, en fæl populist fra Hedemarken.

Sannheten er at det går en rød tråd fra regjeringas rovdyrforvaltning og alle deres administrative omveltninger via nedbygginga av Forsvaret til tvangssammenslåinger: «Til helvete med distrikts-Norge!»

Mens Trygve er den tydelige stemmen utkantene virkelig trenger, løper Holm regjeringa og Ernas ærend. Statsministeren, som er villig til å selge abortloven eller hva det skulle være for å beholde makta, tillater seg å kalle Trygve en kyniker!

Holm istemmer samtidig som han er bestyrtet på hennes vegne fordi hun ble konfrontert med ulvesaken under sin tur til India. Når minst 10.000 fyller Eidsvoll Plass i protest mot regjeringas politikk, er det ikke da en statsministers fordømte plikt å uttale seg om hun så befinner seg på Månen?

Holm er ikke snau når han påstår at «for oss som bor i Nord-Norge er det ei problemstilling like aktuell som nedlegging av trikkeskinner i Trondheim». Finns det hverken samer eller sauebønder nordpå, eller har de aldri blitt utsatt for rovdyrplage?

Fra ulvesonen er det i alle fall nærliggende å si «Farvel solidaritet»! Hva ville nordlendingen Holm syns dersom vi stilte oss tilsvarende likegyldig til trusler mot folks næringsgrunnlag og livskvalitet i hans nabolag. Det er nemlig det det gjelder.

Godt er det derfor at redaktøren etter invitasjon tar med sin skarpe penn til Trysil. Der vil han få møte ordfører Erik Sletten og bygdefolk som er berørt på forskjellig vis, lokale tilhengere av regjeringa og Elvestuens rovdyrpolitikk likeså, om det er mulig å finne noen. Venstre har evaporert på disse trakter. Ellers er kommunestyret, fra FrP til SV, er 100% enige i kritikken av regjeringas ulvepolitikk.

Mon tro hva Holm mener om følgende: I Flendalen skal et inngjerdet utmarksområde være forbeholdt husdyr. Da en ulv høsten 2015 snek seg innenfor og gikk i gang med en veritabel massakre, skulle man tro løsningen var å ta ut ulven umiddelbart. Metoden og om den overlever eller ei, får bli en annen diskusjon, men bort fra de stakkars husdyra burde den uansett fluksens!

I bakvendtland var det i stedet hardt prøvede bønder som måtte streve med å hente ut dyra som hadde overlevd, før fellingstillatelse ble gitt langt på overtid.

Sauebonde Hans Peter Nyhuus var av dem som opplevde marerittet. Han hadde ikke før fått dyra på egen innmark, så forserte en hel flokk massemordere gjerdet også der og desimerte buskapen ytterligere. Året etter trippet gråbein rett over gårdstunet og drepte for fote helt inntil fjøsveggen. Er det da irrasjonell frykt som gjør at foreldre ikke lar ungene gå alene på skolevei?

«Kampen mot et i praksis utryddet rovdyr er viktig bare fordi den er egnet til å polarisere», påstår Holm. I praksis utryddet??? Vel, i min barndoms Trysil, var nok antallet like beskjedent som på redaktørens kontor. Nå er det ikke først og fremst rev, men ulv som rasker over isen. Så kan man spekulere om den kom vandrende fra øst eller hadde bilskyss?

Om redaktør Holm byttet jobb med meg, ville han fra cockpit over Canada og Sibir observere enorme områder med ren villmark, time etter time uten spor av menneskelig virksomhet, glimrende habitater for ulv. Den er slett ikke truet som art. Hvorfor skal man da ha et ulvereservat hvor et kulturlandskap gjennom århundrene møysommelig har blitt opparbeidet? Mens innavla ulv og mulige hybrider vernes der, er det denne smule sivilisasjon, bønder og arter tilpasset dette naturmiljøet som er sterkt truet.

Sikkert egnet til å provosere både Holm og ulveromantikere tør jeg erklære meg som svoren darwinist. Jeg støtter Charles Darwin og hans utviklingslære. Survival of the fittest. Rovdyr som er så dumme at de kommer ned til folk og fe og plager dem, skadedyra, tar vi ut. Er de smarte nok til å holde seg i villmarka, i hvert fall i behørig avstand fra hus og fjøs, bør de få leve i fred.

Slik det nå er, med fredning av gråbein som gnafser i seg bikkjer til lunch, ulv som reker rundt husvegga til folk og andre steder den hører like lite hjemme som elg i Oslofiffens frukthager, ja da videreføres genene til dyr som blir mindre og mindre folkesky for hver generasjon. Dette er enkel utviklingslære, og det går skremmende fort i dyreverdenen. Derfor støtter jeg meg til Darwin framfor Elvestuen.

I hvilken retning Holm vil helle etter besøk i ulvesonen er ikke godt å si, men mindre realitetsorientert kan han umulig bli. Sau er det lite igjen av, en sørgelige bakgrunn for at tapstallene har gått ned. Ulv har vi mer enn nok av selv om Erna skryter av at ingen regjering har skutt flere dyr enn hennes. Den enkle grunn er selvfølgelig at vi aldri har hatt mer ulv i moderne tid. Slik sett er det altså bedre at Holm opptrer som ulv i fåreklær enn omvendt.

————-

Per Gunnar Stensvaag er kommentator, forfatter og flykaptein i SAS. Han er medforfatter av boka «Folkestyre eller elitestyre», og har holdt 93 foredrag landet rundt om kommune- og regionreformene, samt 3 foredrag om nedleggelsen av Andøya flystasjon og helikopterbasen på Andøya. Han har også vært fagdommer i Kvitt eller Dobbelt, tema Norske kommuner.

Stensvaag er født i Bergen, men flyttet til Trysil 7 år gammel. Akkurat nå bor han i Tromsø, men har også bodd i Kirkenes da han fløy for Norving før han begynte i SAS.

Frekkhetens nådegave!

i Kommentaren By

Skrevet av Per Gunnar Stensvaag

Trygve Magnus Slagsvold Vedum blir utsatt for voldsomme angrep fra høyresida i Norge for tida. Uten sammenligning for øvrig og uten samme medieoppmerksomhet har også undertegnede måttet tåle noen oppgulp derfra for enkelte skriverier. Det har jeg i grunnen alltid tatt som skussmål. Det syns jeg sannelig også Trygve har grunn til å gjøre, opphøyd i n’te potens.

Apropos skussmål! Fra flere hold i regjeringspartiene H, V og FrP tillater de seg å sammenligne SP-lederen med Donald Trump. Skulle man ha hørt på makan! Det burde forresten bety at Trygve fikk heltestatus i sistnevnte parti.

Sjuende far i FrP-huset, Carl. I. Hagen, har jo opphøyet USAs nåværende president til et ideal, og de to fremtredende stortingsrepresentantene Christian Tybring Gjedde og Per Willy Amundsen (som også har vært justisminister) nominerte Trump til Nobels fredspris.

For meg står de to karene jeg flankeres av på bildet, på hver sin ytterkant som politiske aktører. Donald er en uvitende og farlig demagog, en skurk, rasist, misogynist og grov løgner, en nedlatende, arrogant og ubehøvlet bølle som splitter det folket han er satt til å lede og samle.

Så mener altså den norske høyresida at Trygve er likedan, at han splitter vårt folk. Det er svært billig og feilaktig retorikk å ty til når de treffer kvist med sine mange sentraliserende reformer og usosiale vedtak – en beleilig distraksjon fra egen upopulære politikk.

Motstanden mot den mener de altså skyldes en skummel folkeforfører, en fæl populist fra Stange på Hedemarken.

Sannheten er at det går en rød tråd fra rovdyrforvaltninga via alle administrative omveltninger til nedlegginga av Andøya flystasjon og annen rasering av Forsvaret: «Til helvete med distrikts-Norge!», og da trengs det virkelig tydelige stemmer for å fremme utkantene og grasrotas sak.

Her er Trygve den viktigste talsmann i svært mange saker når de føler seg tråkket på av sentralmakta. Erna Solberg, som et villig til å selge hva som helst, det være seg abortloven eller oldemora si, for å beholde makta, tillater seg å kalle Trygve en kyniker! Du snakker om å ha frekkhetens nådegave. Er det ikke i så måte heller hun som nærmer seg Trump-nivå?

Det får være helgas lille utblåsning, men helt til slutt noen få ord om symbolikken i bildet. Donald Trump ser nok ganske sikkert på oss to andre som tullinger, slik han gjør med alle som ikke tilhører hans menighet. I så tilfelle tar i hvert fall jeg det som nok et skussmål, og jeg mistenker Trygve for å se det likedan.

————————–

Per Gunnar Stensvaag er kommentator, forfatter og flykaptein i SAS. Han er medforfatter av boka «Folkestyre eller elitestyre», og har holdt 93 foredrag landet rundt om kommune- og regionreformene, samt 3 foredrag om nedleggelsen av Andøya flystasjon og helikopterbasen på Andøya. Han har også vært fagdommer i Kvitt eller Dobbelt, tema Norske kommuner.

Stensvaag er født i Bergen, men flyttet til Trysil 7 år gammel. Akkurat nå bor han i Tromsø, men har også bodd i Kirkenes da han fløy for Norving før han begynte i SAS.

Vil Finnmarkingene i fellesnemda stemme for Vadsø som fylkeshovedstad?

i Kommentaren By

Skrevet av ForFinnmark v/Arne Pedersen, styremedlem.

Statsråd Monica Mæland serverte Finnmark sine medlemmer i fellesnemda en gavepakke da hun laga forskriften for fellesnemda med et likt antall medlemmer på 19 til hvert av fylkene. Det er i utgangspunktet likevekt mellom de to fylkene.

Det er fellesnemda som skal vedta hvor den nye fylkeshovedstaden skal ligge, både politisk og administrativt. Det er altså ikke det nye fylkestinget som skal avgjøre plasseringen av politisk og administrativ ledelse.

I det nye fylkestinget vil representantene ganske sikkert være med et stort flertall fra Troms fylke.

Nå er det bare for finnmarkingene i fellesnemda å stemme for Vadsø som fylkeshovedstad, så er det gjort. Hovedstaden blir i Vadsø. Man trenger bare en stemme i tillegg fra Troms. Det vil man få.

Man må vel kunne regne med det som sikkert at Finnmarkingene Trine Noodt (V), Jo Inge Hesjevik (H), Svein Iversen (KrF) og Bengt Rune Strifelt (FrP) med partikollegaer, stemmer for at hovedstaden skal ligge i Finnmark. De har alle så inderlig lovet å stå på for Finnmark. Nå kan de gjøre det.

Det er ikke like enkelt i Finnmark Arbeiderparti. Der har partileder Kristina Hansen lovet alt vekk til Tromsø.

Dette står i forskriften av 13. des 2018 fra Mæland:

§ 3. Fellesnemndas arbeidsoppgaver og fullmakter

Fellesnemnda skal:

a) Bestemme alle nødvendige forhold vedrørende sammenslåingsprosessen og forhold
knyttet til etablering av en ny fylkeskommune.

b) Bestemme politisk og administrativ organisering i den nye fylkeskommunen, samt
plassering av de ulike enhetene og funksjonene.

Ingen må være i tvil om at det i Finnmark vil vekke sterkere reaksjoner mot sine egne i fellesnemda dersom de ikke bruker makten som de nå har fått, og stemmer for at fylkeshovedstanden legges til Finnmark.

Gjør finnmarkingene det de er i sin full rett til å gjøre, så vil reaksjonene i Tromsø sannsynligvis bli de samme som de vi har opplevd i Finnmark: Sinne!

ForFinnmark er en medlemsorganisasjon som arbeider for at Finnmark skal bestå som eget fylke. Organisasjonen har flere medlemmer enn det nye Troms og Finnmark Høyre har.

Organisasjonen samler nå inn penger, som skal brukes til støtte for Finnmark Fylkesting for å få tvangsvedtaket rettslig prøvd. Det er helt nødvendig. Vi er i ferd med å bli splittet, internt i fylket og mellom fylkene.

Full støtte til Finnmark fylkeskommune for å gå til rettssak!

i Pressemelding By

Organisasjonen ForFinnmark gir sin fulle støtte til Finnmark fylkeskommune hvis de velger å gå til rettssak mot staten for å oppheve tvangsvedtaket om sammenslåing av Finnmark og Troms. Vi vil også bidra økonomisk til dette om det er ønskelig.

Vi har folket i Finnmark med oss, 87 prosent sa nei til sammenslåing under folkeavstemningen i mai 2018. Juridiske eksperter på offentlig forvaltning er enige med oss i at vedtaket i Stortinget ikke er i tråd med loven.

Flere advokatmiljøer har uavhengig av hverandre, konkludert med at vedtaket i Stortinget ikke er godt nok utredet. Selv kommunalkomiteen i Stortinget mener vedtaket ble gjort på et svakt juridisk grunnlag.

Nå har Finnmark fylkeskommune ved hjelp av advokatkontoret Kluge, som besitter noe av landets fremste juridiske kompetanse, fått utredet de juridiske spørsmålene rundt lovligheten av tvangssammenslåingen.

Det er dermed gjort et grundig forarbeid i forhold til å gå til rettssak. Dette er juridisk uprøvd område, og det er derfor alt å vinne på at saken avgjøres av domstolen.

Forfinnmark, som har nærmere 2000 medlemmer, vil støtte fylkesordfører Ragnhild Vassvik når hun sier at ”vi mener at vi skylder folk i Finnmark et grundig arbeid, nettopp fordi det er den viktigste saken vi har hatt i Finnmark etter krigen”.

ForFinnmark mener at rettsaken må gjennomføres og vil bidra økonomisk til dette om det er ønskelig!

Gå til Topp