Nei til tvangssammenslåing av Troms og Finnmark

Månedlig arkiv

oktober 2019

Prosjekt Troms og Finnmark

i Kommentaren/Politikk By

Skrevet av Helge Nicolaisen alias ÞEKKJA

Skal man toe sine hender, sitte rolig i båten eller bruke tiden på å dra veksler av hverandres kompetanse? Vi skal fremover, bør svaret være. La oss bruke tiden på meningsfylte og fremoverlente samfunnsoppdrag!

Folket har allerede bestemt at nye Troms og Finnmark fylkeskommune skal deles og tilbakeføres til to selvstendige fylker. Både gjennom folkeavstemming og ikke minst gjennom å avgi tillit til politiske partier som har gitt sitt ord på ny-deling av storfylket.

Politiske tillitsmenn og kvinner samt administrasjonen i første rekke må dermed følge strømningene i folkesynet og berede grunnen for tilbakeføring.

Alt annen vil anses som ignorant og obsternasig. Dette er neppe tvilsomt at dagens flertallsregjering vil overse folkesynet og fortsette sin maktarroganse, søke tilpasning i bestemmelsene og fullføre det famøse vedtaket.

Dermed må folket selv utvikle en prosessledelse som ivaretar folkesynet og utvikler Troms og Finnmark, samtidig som fradelingsvedtaket antas fra 2021.

En prosjektorganisering er derfor aktuell hvor utviklingsarbeidet utføres av en egen gruppe og nåværende tjenesteproduksjon ivaretas innenfor allerede oppgåtte seksjoner.

Med litt godvilje fra alle hold vil tiden kunne brukes til både kompetanseoverføring, nye system bekjentskaper og solide inngangsverdier til forbedret og langvarig samarbeid.

Jeg antar at alle «nye stillinger» tilsettes midlertidig eller på åremål slik at storfylket enkelt kan deles og tilbakeføres når «prosjektet» er ferdig. Noe annet vil være å hive sten mot både velgere og berørte ansatte.

Når nytt Storting i 2021 reverserer dagens famøse tvangsforestilling kan perioden allikevel ha vært både utviklende og lærerik – fremfor vond og bortkastet.

Det eneste som kan spenne ben for et slikt utviklende samarbeid er knapphet i økonomiske overføringer fra dagens flertallsregjering.

Solbergregjeringen kan selvfølgelig bruke redusert økonomi til å tvinge inn løsninger som trekker ned samarbeidsmulighetene og argumentere med at tjenesteproduksjon vil lide på grunn av folkets vrange vilje.

I så fall vil dette bli en ny krigserklæring mot folket og innbyggerne i regionen. Jeg hadde ønsket at regjeringen innså sin egen skivebom og styrket overføringsrammene slik at «prosjektperioden» blir meningsfull, fremoverlent og at reverseringen kan foregå på en sikker og god måte.

Hvorfor er Finnmark i kamp?

i Kommentaren By

Skrevet av Helge Nicolaisen alias ÞEKKJA

I denne posten tilkjennegir jeg mitt eget ståsted, forteller min motstand og nekter plent for at regionreformen slik den fremstår kommer Finnmarksfolket til det bedre.

Utgangspunktet mitt er verdien av samfunnslyden, betydningen av å høres og bli sett. Jeg velger å gjøre det på denne måten, uten fine ord eller arrogant nedlatende holdning.

Jeg lar meg fortvile av landsdels og fylkes medienes fraværende rapportering – hvor nyhetsverdiene er druknet i politisk parti. Det er leit, men ikke så mye man får gjort noe med.

Samfunnslyden fra Finnmark

Hvordan høres den ut. Er den sterk, stille, stormfull eller lett som en bris. Det som i alle fall er helt sikkert er betydningen av å bli hørt, fortelle av det man har på hjertet og gjengi de nære historiene. Er det ikke derfor et folkestyre er grunnmuren i vårt demokrati?

Utgangspunktet for debatt er ikke sjelden ulike syn, ulikt tankesett og gjerne ofte egen livsarv. Det er følelser man må tørre å kjenne på, lyssette og prøve å forstå. Annerledeshet er ikke noe annet enn den fulle verdien av et helhetlig samfunn.

Mister du samfunnslyden, da mister du folket. Lar du folket forsvinne så taper du sjelen. Mister du sjelen – så taper du alt.

Nå er det nok ikke slik at en sammenslåing med Troms vil kondemnere folkesjelen, men at det vil bety en annen samfunnslyd – det tror jeg er rimelig sikkert.

Selv om fylkene er gode naboer, og har mange fellestrekk – er det allikevel mange ulikheter.

I dagens Troms fylke bor nesten halvparten av fylkets innbyggere i Tromsø (ca. 74000). Videre har Harstad (ca. 25000) og Finnsnes (ca. 12000). Den resterende befolkning på omkring 50000 bor spredt, ikke ulikt som i Finnmark.

Finnmarks totale befolkning er på ca. 76000 med Alta som største by med sine vel 20 000 innbyggere. Videre er Hammerfest, Vadsø og Kirkenes by steder med `+/- 10 000 innbyggere.

Før jeg skriver videre legger jeg til grunn at politikk handler om å bli sett, hørt, at mål blir satt, prioriteringer ordnet, verdier fordelt og virkemidler valgt og anvendt.

Det finnes i all hovedsak 3 typer makt: Politisk makt, økonomisk makt og selvfølgelig også ideologisk makt. Makt kan utøves direkte i tvangs- og beslutningssituasjoner og også indirekte gjennom symboler, institusjoner og sosiale strukturer. Makt er dermed evnen til å nå et mål, og dermed skape en virkning.

Maktedimensjonene er i alle hovedsak som følger: Direkte makt som utøves på beslutningsarenaen. Indirekte makt som berører adgangen til beslutningsarenaen. Bevissthetskontrollerende makt eller usynlig kontroll. Og til slutt institusjonell makt eller med andre ord – Rammeverket.

Anvendelsen av makt kommer gjerne til syne etter oppsatt behov, ikke sjeldent etter egen bevisning eller nærmiljøets oppfatning. Man kan si at makt tekkes etter internmiljøets egen styrke og verdi. Ofte er tyngdepunktet for maktanvendelse derfor styrkebasert etter populasjon, økonomi og samfunnets egen selvoppfattelse.

Slik bestemmelsene i dag står, vurderes det dithen at Finnmark fylke er tapere i stort sett alle maktdimensjoner, og dermed satt i fare for distansepolitikk og tap av samfunnslyd.

Bordet er med andre ord dekket for eskalert samfunnsmakt direkte i retning av ytterligere sentralisering.

Så er det tverrhet når Finnmarkingen nøler, er Finnmarkingen vanskelig når man nekter på at regionreformen slik den fremstår er en god ide og er Finnmarkingen egentlig ufullstendig i sine vurderinger når man ikke engang vet hvilke statlige kompetanser som er til delegasjon?

Neppe, er det grunn til å påstå.

Derimot kan man forstå det dit at hele motstanden handler om å bli sett, hørt, at mål blir satt, prioriteringer ordnet, verdier fordelt og virkemidler valgt og anvendt ut i fra et utgangspunkt hvor samfunnslydene er hørbare, blir forstått og ikke minst oppfattet.

På den andre siden kan man forstå at høyrepolitikken og bynære redaksjoner tar et annet standpunkt, rett og slett fordi deres forståelse tilsier det (internmiljøets styrke).

Det er derfor verd å kjempe for eget samfunn, det er verd å la stemmene bli hørt og det bør ikke være tvilsomt at samfunnslydene vil svekkes i samme takt som distansen til maktstrukturene øker.

—–“Og når alt er forbi, høres ingenting lenger – ingenting – Og det høres.” —-

En drittpakke mot ForFinnmark!

i Politikk By

Skrevet av Bjørn Willumsen, ForTroms og Torill Olsen, ForFinnmark.

I dagens Nordnorsk Debatt og på iFinnmark sine debattsider følger Høyres gruppeleder Jo Inge Hesjevik opp kampanjen som for tida pågår for å diskreditere og marginalisere den organiserte motstanden mot tvangssammenslåingen.

ForFinnmark er spesielt i skuddlinja. Under tittelen «Hvor mye skittkasting er nok?» serverer Hesjevik et kraftig, målrettet angrep på ForFinnmark. Innlegget framstår som en rein drittpakke.

Med ei veldig selektiv historieskriving til grunn, og ut fra en påtatt offerrolle så framstiller Hesjevik hele organisasjonen ForFinnmark som en gjeng drittkastere som angriper og bryter ned alle som er uenige med dem.

Vel, her må man bare høre godt etter – for innlegget fra Hesjevik avslører at er det er en ekspert på akkurat denne øvelsen som uttaler seg.

Hesjevik framstår også som en elendig taper, i en situasjon hvor ForFinnmark står i spissen for et folkelig opprør mot høyreregjeringas tvangssammenslåing.

Et opprør som er i ferd med å vinne fram nasjonalt. Et opprør som er støttet av folket, ikke noen få personer i ForFinnmark.

Kampen for reversering har spredt seg til Viken – og nå også til Vestlandet! Nok ei bragd utført av det gjenstridige folket her nord – for øvrig fra de samme to fylkene som var tunga på vektskålen i folkets NEI i 94. 

Kampen mot tvangsssammenslåing hadde ALDRI fått en slik styrke uten folkeavstemninga og den folkelige mobiliseringa i Finnmark. Den brede, tverrpolitiske folkelige organisasjonen ForFinnmark har vist hele landet hvordan det skal gjøres! 

Men våre sure venner i media og politikken leker ikke butikk. Nordlys og iFinnmark har i redigeringen av Hesjeviks innlegg i dag klart å kople hans anklager om skittkasting til innlegget om Fake News i Nordlys, skrevet av Arne Pedersen og undertegnede etter representantskapsmøtet i Troms og Finnmark AP forrige helg.

Fra avisas sin side ble denne koplinga sikkert det reine Colombi egget – fra vår side nok ei konstatering av hvem som spiller med ureine kort. Vi får ikke svar på vårt innlegg, spekket med fakta, der vi dokumenterte at redaktør Skjalg spredte usant «spin» fra AP-møtet.

Her hører verken vi eller andre noe fra Nordlys-redaktøren. I stedet kopler avisa i dag vårt innlegg opp mot Hesjeviks innlegg om skittkasting. Snedig.

Sist lørdag ble Arne og undertegnede hengt ut som drittsekker med stort navn og bilde på beste kommentarplass i Nordlys, i et innlegg skrevet av redaktør Skjalg, i samme stil som det Hesjevik har skrevet i dag.

Men vi står han av og må bare registrere at de er nivået fra andre siden i denne aktuelle debatten. Og vi fikk heldigvis på trykk et tilsvar i samme avis. 

Angrepene på ForFinnmark er stygge og destruktive. De gjentas og gjentas og har nå et umiskjennelig preg av kampanje. Tone Jensen – Skjalg Fjellheim – Arne Reginiussen – Jo Inge Hesjevik.

Deres innlegg framstår synkroniserte og samkjørte og med samme type rå retorikk. Vi skal ikke se bort fra at det i kulissene arbeider kommunikasjonsrådgivere opp mot redaktører og politikere som de har analysert som sentrale meningsbærere i våre to fylker. Med mål om å kompromittere den organiserte motstanden mot tvangssammenslåingen. 

Hvordan vi kan hevde slikt? Fordi det er sånn de jobber. I Troms-kraftskandalen i 2010 kom det fram at First House-rådgiver Jan Erik Larsen, nylig avgått statssekretær for Jens Stoltenberg, sjøl skrev og fikk på trykk en kronikk i Nordlys, undertegnet av daværende statssekretær Roger Ingebrigtsen.

Det kom også fram at First House hadde drevet et omfattende påvirkningsarbeid rettet direkte mot daværende Nordlys-redaktør Amundsen for å få han til å skrive ledere som støttet delprivatiseringa av Troms Kraft. Og det gjorde han.

First House drev også et grundig påvirkningsarbeid mot daværende Tromsø-ordfører fra AP. Det kostet han vervet, da det ble kjent hva han hadde blitt dratt inn i.

Politikere som går over i kommunikasjonsbransjen selger sine nettverk, sine erfaringer og seg sjøl til høystbydende. Sånn er virkeligheta blitt i dette lille rike landet, i samrøret mellom makt og media og politikk – finansiert av sterke kapitalkrefter som presser på for å ivareta egne interesser.

Og metodene kan være så ymse. Fra redelig argumentasjon mellom likeverdige parter – til destruktive drittpakker, beregnet på å tilsvine, nøytralisere og ødelegge motparten.

Vi skal aldri senke oss ned på deres nivå. «When they go low – we go high» – og VI VINNER!

Gå til Topp