Nei til tvangssammenslåing av Troms og Finnmark

Kategori arkiv

Politikk

Prosjekt Troms og Finnmark

i Kommentaren/Politikk By

Skrevet av Helge Nicolaisen alias ÞEKKJA

Skal man toe sine hender, sitte rolig i båten eller bruke tiden på å dra veksler av hverandres kompetanse? Vi skal fremover, bør svaret være. La oss bruke tiden på meningsfylte og fremoverlente samfunnsoppdrag!

Folket har allerede bestemt at nye Troms og Finnmark fylkeskommune skal deles og tilbakeføres til to selvstendige fylker. Både gjennom folkeavstemming og ikke minst gjennom å avgi tillit til politiske partier som har gitt sitt ord på ny-deling av storfylket.

Politiske tillitsmenn og kvinner samt administrasjonen i første rekke må dermed følge strømningene i folkesynet og berede grunnen for tilbakeføring.

Alt annen vil anses som ignorant og obsternasig. Dette er neppe tvilsomt at dagens flertallsregjering vil overse folkesynet og fortsette sin maktarroganse, søke tilpasning i bestemmelsene og fullføre det famøse vedtaket.

Dermed må folket selv utvikle en prosessledelse som ivaretar folkesynet og utvikler Troms og Finnmark, samtidig som fradelingsvedtaket antas fra 2021.

En prosjektorganisering er derfor aktuell hvor utviklingsarbeidet utføres av en egen gruppe og nåværende tjenesteproduksjon ivaretas innenfor allerede oppgåtte seksjoner.

Med litt godvilje fra alle hold vil tiden kunne brukes til både kompetanseoverføring, nye system bekjentskaper og solide inngangsverdier til forbedret og langvarig samarbeid.

Jeg antar at alle «nye stillinger» tilsettes midlertidig eller på åremål slik at storfylket enkelt kan deles og tilbakeføres når «prosjektet» er ferdig. Noe annet vil være å hive sten mot både velgere og berørte ansatte.

Når nytt Storting i 2021 reverserer dagens famøse tvangsforestilling kan perioden allikevel ha vært både utviklende og lærerik – fremfor vond og bortkastet.

Det eneste som kan spenne ben for et slikt utviklende samarbeid er knapphet i økonomiske overføringer fra dagens flertallsregjering.

Solbergregjeringen kan selvfølgelig bruke redusert økonomi til å tvinge inn løsninger som trekker ned samarbeidsmulighetene og argumentere med at tjenesteproduksjon vil lide på grunn av folkets vrange vilje.

I så fall vil dette bli en ny krigserklæring mot folket og innbyggerne i regionen. Jeg hadde ønsket at regjeringen innså sin egen skivebom og styrket overføringsrammene slik at «prosjektperioden» blir meningsfull, fremoverlent og at reverseringen kan foregå på en sikker og god måte.

En drittpakke mot ForFinnmark!

i Politikk By

Skrevet av Bjørn Willumsen, ForTroms og Torill Olsen, ForFinnmark.

I dagens Nordnorsk Debatt og på iFinnmark sine debattsider følger Høyres gruppeleder Jo Inge Hesjevik opp kampanjen som for tida pågår for å diskreditere og marginalisere den organiserte motstanden mot tvangssammenslåingen.

ForFinnmark er spesielt i skuddlinja. Under tittelen «Hvor mye skittkasting er nok?» serverer Hesjevik et kraftig, målrettet angrep på ForFinnmark. Innlegget framstår som en rein drittpakke.

Med ei veldig selektiv historieskriving til grunn, og ut fra en påtatt offerrolle så framstiller Hesjevik hele organisasjonen ForFinnmark som en gjeng drittkastere som angriper og bryter ned alle som er uenige med dem.

Vel, her må man bare høre godt etter – for innlegget fra Hesjevik avslører at er det er en ekspert på akkurat denne øvelsen som uttaler seg.

Hesjevik framstår også som en elendig taper, i en situasjon hvor ForFinnmark står i spissen for et folkelig opprør mot høyreregjeringas tvangssammenslåing.

Et opprør som er i ferd med å vinne fram nasjonalt. Et opprør som er støttet av folket, ikke noen få personer i ForFinnmark.

Kampen for reversering har spredt seg til Viken – og nå også til Vestlandet! Nok ei bragd utført av det gjenstridige folket her nord – for øvrig fra de samme to fylkene som var tunga på vektskålen i folkets NEI i 94. 

Kampen mot tvangsssammenslåing hadde ALDRI fått en slik styrke uten folkeavstemninga og den folkelige mobiliseringa i Finnmark. Den brede, tverrpolitiske folkelige organisasjonen ForFinnmark har vist hele landet hvordan det skal gjøres! 

Men våre sure venner i media og politikken leker ikke butikk. Nordlys og iFinnmark har i redigeringen av Hesjeviks innlegg i dag klart å kople hans anklager om skittkasting til innlegget om Fake News i Nordlys, skrevet av Arne Pedersen og undertegnede etter representantskapsmøtet i Troms og Finnmark AP forrige helg.

Fra avisas sin side ble denne koplinga sikkert det reine Colombi egget – fra vår side nok ei konstatering av hvem som spiller med ureine kort. Vi får ikke svar på vårt innlegg, spekket med fakta, der vi dokumenterte at redaktør Skjalg spredte usant «spin» fra AP-møtet.

Her hører verken vi eller andre noe fra Nordlys-redaktøren. I stedet kopler avisa i dag vårt innlegg opp mot Hesjeviks innlegg om skittkasting. Snedig.

Sist lørdag ble Arne og undertegnede hengt ut som drittsekker med stort navn og bilde på beste kommentarplass i Nordlys, i et innlegg skrevet av redaktør Skjalg, i samme stil som det Hesjevik har skrevet i dag.

Men vi står han av og må bare registrere at de er nivået fra andre siden i denne aktuelle debatten. Og vi fikk heldigvis på trykk et tilsvar i samme avis. 

Angrepene på ForFinnmark er stygge og destruktive. De gjentas og gjentas og har nå et umiskjennelig preg av kampanje. Tone Jensen – Skjalg Fjellheim – Arne Reginiussen – Jo Inge Hesjevik.

Deres innlegg framstår synkroniserte og samkjørte og med samme type rå retorikk. Vi skal ikke se bort fra at det i kulissene arbeider kommunikasjonsrådgivere opp mot redaktører og politikere som de har analysert som sentrale meningsbærere i våre to fylker. Med mål om å kompromittere den organiserte motstanden mot tvangssammenslåingen. 

Hvordan vi kan hevde slikt? Fordi det er sånn de jobber. I Troms-kraftskandalen i 2010 kom det fram at First House-rådgiver Jan Erik Larsen, nylig avgått statssekretær for Jens Stoltenberg, sjøl skrev og fikk på trykk en kronikk i Nordlys, undertegnet av daværende statssekretær Roger Ingebrigtsen.

Det kom også fram at First House hadde drevet et omfattende påvirkningsarbeid rettet direkte mot daværende Nordlys-redaktør Amundsen for å få han til å skrive ledere som støttet delprivatiseringa av Troms Kraft. Og det gjorde han.

First House drev også et grundig påvirkningsarbeid mot daværende Tromsø-ordfører fra AP. Det kostet han vervet, da det ble kjent hva han hadde blitt dratt inn i.

Politikere som går over i kommunikasjonsbransjen selger sine nettverk, sine erfaringer og seg sjøl til høystbydende. Sånn er virkeligheta blitt i dette lille rike landet, i samrøret mellom makt og media og politikk – finansiert av sterke kapitalkrefter som presser på for å ivareta egne interesser.

Og metodene kan være så ymse. Fra redelig argumentasjon mellom likeverdige parter – til destruktive drittpakker, beregnet på å tilsvine, nøytralisere og ødelegge motparten.

Vi skal aldri senke oss ned på deres nivå. «When they go low – we go high» – og VI VINNER!

Dette er fake news, herr redaktør!

i Politikk By

Skrevet av Arne Pedersen, ForFinnmark og Bjørn Willumsen, ForTroms

Politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys og redaktør Arne Reginiussen i avisa iFinnmark har i lengre tid kjørt en rein og rå kampanjejournalistikk for høyreregjeringens tvangssammenslåing av Troms og Finnmark.

Men disse skriveriene i fylkenes to største aviser har ikke gått hjem hos folk flest. Etter fylkestingsvalget ligger høyrepartiene i våre to fylker med knekt rygg, mens de partiene som har programfestet reversering er i et overveldende flertall i det nye fylkestinget.

I tillegg har samtlige førstekandidater i Ap, Sp, SV, Rødt og MDG, i nesten alle kommuner i Troms og Finnmark, på forespørsel fra ForFinnmark og ForTroms, svart at de er FOR reversering av storfylket. 

Men også etter valget ser vi i fri utfoldelse to redaktører som misbruker sitt samfunnsoppdrag, sine stillinger og sin definisjonsmakt til en type kampanjejournalistikk som vi ikke har sett maken til siden Troms – kraftskandalen i 2010. Hva i alle dager er det som foregår? 

I helga var Troms og Finnmark AP samlet til et viktig møte på Ishavshotellet i Tromsø. Vi var der. Politisk redaktør Skjalg Fjellheim var der. Fjellheim la etter første dag ut en kommentar på Nordnorsk Debatt, under tittelen «Reversering gjør vondt.» 

Sitat fra artikkelen: «Flere kilder i Finnmark sier de mener det ville vært bedre å kjempe for å få overført nye oppgaver etter stortingsvalget i 2021, enn å reversere. De er også bekymret over hva det vedvarende fokuset på reversering gjør med omdømmet. De vil ha fokus på muligheter og verdiskapning.

Etter en nesten to timers lang debatt fremsto det faktisk som merkelig at dette er et reverseringsparti. Bare to av talerne, begge fra Vadsø, var opptatt av reversering. De andre talerne nevnte ikke reversering med et ord. Tvert imot snakket de om politiske saker som er viktige for det nye fylket.»

Dette er fake news, herr redaktør. Vi var der, og vi fulgte hele debatten. Spørsmålet om reversering preget hele møtet. I første avsnittet over her henter redaktøren sine kommentarer fra kilder, som på bakrommet snakker mot sitt eget partis politikk. Slikt lukter ikke spesielt godt.

Redaktøren skriver ellers at det bare var to talere fra Vadsø som var opptatt av reversering. Dette er, på godt norsk, blank løgn. Ei løgn som rammer partiet og alle delegatene som var kommet langveisfra for en seriøs politisk debatt.

Politisk redaktør prøver nå å tie i hjel representantskapet i Troms og Finnmark AP, på samme måte som folkeavstemningen og valgresultatet i våre to fylker skal gjøres irrelevant.

Cecilie Myrseth var første innleder: «Skal Ap være med å styre fylket, så vil det gå et brev om å oppdele det nye fylket.»

Nestleder i AP sentralt Bjørnar Skjæran var klar og grei i sin innledning: 

«Vi kan ikke nøle når vi blir spurt om det: Vil dere reversere i 2021? Sjølsagt vil vi det! Vi stemmer ikke mot regjeringa bare for å markere. Det vil bli litt annerledes etter åtte år med høyrestyre, men vi skal bygge opp igjen huset. Det kan hende at kjøkkenet blir litt annerledes, men vi skal bygge opp igjen det som er rasert.»

Når vi oppsummerer våre notater fra møtet, så er fakta som følger: 41 representanter deltok i denne debatten. Det var en – 1 – representant som sa fra talerstolen at han gikk mot reversering av det nye storfylket. 

10 representanter støttet reversering av storfylket i sine innlegg. To av disse var også opptatt av å ikke kaste vekk så mye penger på nye logoer osv før reversering finner sted. Nestleder Skjæran oppsummerte debatten slik: « Ap er krystallklar. Sammenslåinger skal være frivillig. Hvis fylkestinget vil oppløse det nye fylket i 2021 så går vi for det!» 

Vi tar i tillegg med følgende kommentar i Klassekampen fra Helga PedersenOg så må det selvsagt lages en plan for å reversere den meningsløse tvangssammenslåinga mellom Troms og Finnmark, slik velgerne ga klar beskjed om i årets fylkestingsvalg.

Dette er fakta fra møtet, herr redaktør. Hva i alle dager er det som foregår i redaksjonen i Nordlys? «Smaafolkets avis» framstår i debatten om tvangssammenslåingen som et organ for høyrekreftene, for kvotebaronene og oppdretts-milliardærene. 

Redaktøren framstår i et kampanjemodus, som vi ikke har sett maken til i Tromsø siden Troms Kraft- skandalen i 2010. Takket være en lekkasje den gang ble samtlige aktører, inkl. Nordlys, First House, næringslivstopper og politiske bakspillere tatt med buksa så ettertrykkelig nedafor knærne at samtlige aktører sto avkledd tilbake. 

Da handlet det om delprivatisering av Troms Kraft. Nå handler det om selve folkestyret i våre to fylker og om hvem som skal leve av våre rike ressurser her nord. 

Og her har Nordlys – og iFinnmark – så ettertrykkelig havnet på gal side! 

Folket følger med på hva som skjer!

i Kommentaren/Politikk By

Det har alltid handlet om folket i Finnmark, vår identitet og historie og vår rett til å si nei når staten tvinger oss i kne. Det har alltid handlet om våre erfaringer med å bli ranet for makt og ressurser av de som er mektigere enn oss. Og det vil alltid handle om dette bakteppet når historien om tvangssammenslåinga av Finnmark og Troms skal skrives.

For det er her styrken i motstanden ligger, i folkedypet. Og det er det maktkåte politikere, toppledere i det offentlige, lobbyister, mediefolk og næringslivstopper ikke forstår eller anerkjenner.

Men folket forstår. De ser hvilken agenda de har, de som håner motstanden mot tvangssammenslåinga. Og de ser at de får maktposisjoner, styreverv, gode lønninger og adgang til det gode selskap.

De som er synlige motstandere av tvangssammenslåinga får verken makt eller penger for å si fra. Det gjør heller ikke de som stemte mot tvangssammenslåinga i mai i fjor eller de som ved siste valg stemte på de partiene som er for reversering.

Alle vet at hvis man ser på motivet bak maktpersoners agenda vet man også hvem de er lakeier for.

Derfor følger folket med på hva som skjer i fellesnemnda, i fylkestinget, i mediehusene og på arbeidsplasser der omorganiseringa pågår for fullt. De følger med på hvor den offentlige pengestrømmen går i et sammenslått storfylke og de følger med på hvordan stat og Storting tar vare på folket sitt.

Og sist, men ikke minst, folket følger med på om de som før valget garanterte for reversering av tvangssammenslåinga av Troms og Finnmark holder ord.

Vi som jobber for at Finnmark og Troms kan utvikle seg helt strålende uten å være tvangssamenslått fortsetter ufortrødent vår jobb. Vi fortsetter å informere og spre kunnskap til folk om hva som foregår nå i kampens hete.

Vi er grasrota som ikke tjener penger eller posisjoner på å si fra. Vår agenda er rettferdig fordeling av makt og ressurser og fravær av tvang i en nasjon som kaller seg demokratisk.

Så kan maktfolket og de som irriterer seg over motstand mot tvang bare fortsette å latterliggjøre oss og kalle oss for rabulister, aksjonister, opprørere og det som verre er. De ser ikke at når de kritiserer den organiserte motstanden av tvangsreformen så spytter de samtidig på folket.

Nesetippens forbannelse

i Kommentaren/Politikk By

Skrevet av Helge Nicolaisen, ÞEKKJA

Nesetippene er ofte i veien for breddesynet og dermed blir helheten ofte borte.

I dagens debatt med politisk redaktør Skjalg Fjellheim, kom jeg i skade for å bruke begrepet «tull». Det var feil av meg og kan bare beklages. Redaktørens nesetipp blir horisonten og dermed uttalt syn, så vel som min egen blir min forståelse. 

For å løfte en landsdel trenges mer enn en by. Løftet skjer når kollektivet i lag inkluderes og bidrar til felles fremtid. Det er aldri feil å vise forskjeller, aldri galt å by på seg selv – men heller ikke alltid riktig å kun fokusere på eget turområde. 

Nesetippsdebatter er rent vanlig og ikke sjelden ganske morsomme. Ofte er det ikke den enes feil, heller den annens rett. 

Nåvel, nok om nesetipper i denne omgang. Poenget er heller at samfunnsutvikling ofte skjer på tross av storsamfunnets forståelse.

Ikke rent sjeldent heller som et resultat av oppspill, positivitet og inkluderende adferd. Man kan si at evnen til utvikling er resultatet av fremtidstro. 

Jeg velger altså å tro på samfunnslyden, anta en holdning der det er ulikhetene som til sammen beveger samfunnet fremover. Jeg velger meg en samfunnsutvikling som legger sten på sten ut i fra den kapitalen som allerede er på stedet.

Finnmark og Troms er uttalt som fylker i rivende utvikling. Stort sett fungerer områdene som et forsyningsfat for fortsatt norsk velstand. Prinsippet om lokal medbestemmelse blir dermed i seg selv en kampsak. 

Frie selvstendige nordnorske fylker blir dermed Tromsø-byens viktigste kort for fremtidig positiv og felles utvikling. 

Så nevner jeg igjen – et ønske om en sterk nordnorsk region, med tre selvstendige fylker etablert i et strategisk regionsamarbeid – som et fremtidsrettet, utviklingsorientert og bærekraftig felleskap med plass til alle. 

Debatten kan du høre ved å trykke på linken: (Debatt – Tromsø mot røkla)

https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-finnmark/DKFI01018219/23-09-2019?fbclid=IwAR3jsFS-3lhdq-eEFdM9uqvu6w5oczRocIg68vXzxtjeTbo0s1gmCebY42s#t=1h46m13.76s

– Æ vet ikke ka æ skal stemme…

i Kommentaren/Politikk By

Skrevet av Arne Pedersen, ForFinnmark

– Æ vet ikke ka æ skal stemme, sa den voksne damen som ser det som sin plikt å stemme ved kommune- og fylkestingsvalget. Men hun vet ikke hvem de på fylkesvalglistene er og hun har ikke hørt om dem tidligere.

Hun stemte da fylkespolitikerne i Finnmark ba henne delta i folkeavstemmingen om ja eller nei til sammenslåing av Finnmark og Troms til et fylke. Hun stemte nei. Det samme gjorde 87 % av hennes medborgere i Finnmark. 

Finnmarkingene var sitt ansvar bevisst. De hadde alle sine grunner for å stemme mot et stortingsvedtak de mente var feil. Viljen som finnmarkingen uttrykte gjennom sin stemmegivning ble blankt avvist av dagens regjering og etter hvert også av et flertall i Finnmark fylkesting.

Mange var av den mening at tvangsvedtaket måtte prøves rettslig. I det minste måtte vi kunne få vite om Stortinget hadde fulgt sine egne lover. Ikke fordi at en rettsavgjørelse nødvendigvis ville få dagens Storting til å endre vedtaket, men vi burde fått vite om vedtaket var lovlig og om stortinget har fulgt sine egne lover.

Men nei, det ble også avvist. Det er vondt å kjenne på den ugne følelsen tvangsvedtaket utløste og at vi aldri skal få vite om stortinget fulgte sine egne lover da et knapt flertall i Stortinget vedtok å slå sammen fylkene.

Vårt rettssystem er bygd på rettsfølelsen til folk flest. Den ble krenket da kravet om å ta tvangsvedtaket til rettsavgjørelse ble neglisjert. 

Et splittet Finnmark Arbeiderparti, Høyre, FrP, KrF og Venstre i Fylkestinget i Finnmark fulgte ikke det klare rådet de fikk av velgerne. Folkeviljen var dermed tilsidesatt. 

Redaktøren i Nordlys mener det er farlig dersom de to eneste styringsdyktige partiene, Høyre og Arbeiderpartiet, blir vraket av velgerne.  Meningsmålinger tyder på at Høyre og Arbeiderpartiet kan miste sine styringsposisjoner. Nå advarer han velgerne mot de andre partiene.

Avisa Nordlys har dummet seg ut tidligere i denne saken. Det er ingen grunn til å ta redaktøren særlig alvorlig. 

Det var med utgangspunkt i denne forståelsen, om enerådende styringsdyktighet, at et flertall i fylkestinget med Arbeiderpartiet, Høyre, FrP, KrF og Venstre satte seg over folkeviljen. Argumentet var at nå måtte noen ta et ansvar, nå kunne man ikke lenger følge folkeviljen. Det vil gå ut over folket selv.

Dessverre er vårt demokrati truet når det er blitt så enkelt å sette folkemeningen ut av spill. Den politiske debatten går ikke mellom velgerne og de som har fått velgernes tillit. Den foregår lukket av strategiske hensyn.

Frihet og demokrati sitter dypt i oss. Rapporter viser at demokratiet er i tilbakegang. Norge er blitt et mindre fritt land fordi vi i stadig sterkere grad underlegges internasjonalt lovverk.

Det er oppstått en økende ulikhet. Rikfolk får stadig større fordeler. Fattigfolk får det verre. Ekspertene styrer og de med lavere utdanning stenges ute fra å ta ansvar for landet, for eget fylke og kommune. Dette er et fatalt feilgrep og et angrep på demokratiet.  

Velgerne i Finnmark har orientert seg grundig om hva tvangsvedtaket innebærer. De forstår godt hva som best tjener fremtidens Finnmark, men det er opplagt blitt vanskeligere å vite hva man skal stemme.

Den voksne damen som sa «- Æ vet ikke ka æ skal stemme» går likevel til valgurnene mandag. Hun føler at det er hennes plikt. Men hun vil ikke knytte stemmegivningen til en bestemt sak. Hun skal stemme på en kandidat hun kan stole på.

OVERVELDENDE FLERTALL FOR REVERSERING!

i Politikk By

OVERVELDENDE POLITISK FLERTALL FOR REVERSERING AV SAMMENSLÅINGA AV TROMS OG FINNMARK!  

Innen fristen 3. september sier 63 av 64 førstekandidater til ordførervervet og samtlige fylkesordførerkandidater i Finnmark ja til reversering av sammenslåinga av Troms og Finnmark. I Troms er tallet 73 av 87. Spørsmålet har gått til AP, SV, Sp, Rødt og MDG. Ingen har svart at de ikke støtter reversering.

– Tallene viser en overveldende politisk motstand i Finnmark mot sammenslåing av Troms og Finnmark og er en lovnad de må holde overfor velgerne hvis de får posisjoner de neste 4 årene.

Det sier Randi Karlstrøm, leder i ForFinnmark.

– Jeg tror at lovnaden om reversering vil påvirke folk som går til valg om 6 dager, og at de som stemmer også husker etter valget hvem som sa hva i denne saken.

I Troms har 73 førstekandidater til fylkesordførervervet / ordførervervet i Troms  svart at de støtter kravet om reversering / oppdeling av det tvangssammenslåtte storfylket «Troms og Finnmark fylkeskommmune».

Av 87 tilskrevne førstekandidater i Troms er det ingen som har svart at de IKKE støtter kravet om reversering av storfylket. 14 førstekandidater har ikke svart på vår henvendelse.

– Dette betyr at førstekandidatene til AP, SP, SV, Rødt og MDG på fylkestinget går samlet inn for reversering av det tvangssammenslåtte storfylket. Det sier Bjørn Willumsen fra ForTroms.

– Med utgangspunkt i dagens meningsmålinger viser dette resultatet at det er et stort flertall i det nye fylkestinget for deling / reversering av det tvangssammenslåtte storfylket.

Svarene bekrefter også det faktum at både AP, SP, SV og Rødt  i Troms og Finnmark i sine fylkesprogrammer har programfestet reversering. MDG lokalt og sentralt har tilkjennegitt det samme. 

For fullstendig oversikt over hvem som har svart innen fristen vises til vedlegg.

«Etternølere» i Troms er hjertelig velkommen til å registrere seg på lista vår, så skal vi være greie og offentliggjøre det før valget, sier Bjørn Willumsen velvillig.

ForFinnmark og ForTroms vil opplyse om at vi forstår at Alta Ap´s kandidat Monica Nielsen ikke svart på undersøkelsen. Vi har valgt å ikke purre på svar i respekt for valget om å ikke drive valgkamp etter den tragiske helikopterulykken.

Bakgrunn

ForTroms og ForFinnmark tok initiativ for å undersøke hvor partiene Ap, SV, Sp, Rødt og MDG stod i spørsmålet om reversering av sammenslåinga av Troms og Finnmark. I en epost til samtlige førstekandidater til ordfører/fylkesordfører ba vi dem redegjøre for sitt syn.

Her er mailen som gikk ut til politikerne den 28. august med svarfrist den 3. september:

«Velgerne i Finnmark og Troms har rett til å vite hvilke ordfører/fylkesordfører-kandidater som vil støtte en reversering av sammenslåingen av de to fylkene. Dette er et spørsmål som opptar svært mange velgere i de to fylkene, og før folket går til valgurnene må de få kunnskap om deres stemme vil bidra til en reversering – eller ikke. Derfor får du denne eposten, i likhet med samtlige rød-grønne førstekandidater til kommune- og fylkestingsvalget i Finnmark og Troms. 

I henhold til Inndelingslovens § 8 har det nye fylkestinget mandat til å fremme forslag om deling av det nye storfylket. AP, SP, SV, Rødt og MDG i Troms og Finnmark har programfestet / tilkjennegitt at de går inn for deling / reversering. Et slikt forslag om deling vil så kunne bli tatt opp til behandling i Stortinget etter stortingsvalget i 2021. Leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre har sagt at han vil forholde seg til «hva det nye fylkestinget, samt ordførerne i Finnmark mener», dersom det blir rød-grønn regjering i 2021. 

Vi ber om et klart svar, med følgende svaralternativ: 
Jeg støtter reversering.
Jeg støtter ikke reversering.

Her er lista over Finnmarkspolitikerne som er for reversering

ARBEIDERPARTIET (kommune) 18 av 19

Wenche Pedersen (Vadsø)
Robert Jensen (Vardø)
Knut Store (Nesseby)
Helga Pedersen (Tana)
Svein A. Somby (Karasjok)
Bernth R. Sjusen (Måsøy)
Ragnhild Vassvik (Gamvik)
Rolf Øystein Laupstad (Berlevåg)
Sigurd Rafaelsen (Lebesby)
Kristina Hansen (Nordkapp)
Aina Borch (Porsanger)
Marianne Sivertsen Næss (Hammerfest)
Rune Rafaelsen (Sør-Varanger)
Mikke A Gaup (Kautokeino)
Stein Thomassen (Loppa)
Eva D. Husby (Hasvik)
Kari Lene Olsen (Nordkapp)
Geir Knutsen (Båtsfjord)
Monica Nilsen (Alta) – ikke svart

ARBEIDERPARTIET (fylket)
Kristina Hansen

SOSIALISTISK VENSTREPARTI (kommune) 15 av 15

Hanne Jonassen Harila (Vadsø)
Oddvar Betten (Nesseby)
Pål K Gabrielsen (Sør-Varanger)
Jan Olsen (Nordkapp)
Cato Robert Kristiansen (Loppa)
Anna Grethe A Johnsen (Berlevåg)
Daniel Arnrup-Øien (Lebesby)
Alf Norman Hansen (Gamvik)
Morten Wilhelmsen (Vardø)
Sigurd Haugen (Tana)
Marit Utsi (Kautokeino)
Sylvi J. Johnsen (Porsanger)
Ove Brun Mathisen/Reidar Johansen/
Elisabeth Rønning (Hammerfest)
Anita H Pedersen

SV (fylket)
Kirsti Bergstø

SENTERPARTIET (kommune) 18 av 18

Lars-Rune Kjæreng (Vadsø)
Terje Soløy (Vardø)
Henrik Pettersen (Loppa)
Tor Harald Mikkola (Nordkapp)
Marius Nilsen (Gamvik)
Jan Martin Rishaug (Alta)
Jon Nikolaisen (Porsanger)
Johnny Myhre (Lebesby)
Frank Tore Nygård (Berlevåg)
Lodve A. Svare (Hammerfest)
Anne Torill Eriksen Balto (Karasjok)
Øystein Nilsen (Nesseby)
Ronald Wærnes (Båtsfjord)
Kurt Wikan (Sør-Varanger)
Jon Erland Balto (Tana)
Hans Ole N. Eira (Kautokeino)
Geir Iversen (Hasvik)
Reidun Mortensen (Måsøy)

Sp (fylket)
Anne Toril Eriksen Balto

MDG (kommune) 6 av 6

Farid Shariati (Vadsø)
Arne Liaklev (Sør-Varanger)
Ørjan Jensen (Vardø)
Tor Johansen (Nordkapp)
Siren åse/Marius Johansen (H.fest)
Frode Elias Lindal

RØDT (kommune) 6 av 6
Veronicha Angell Bergli (Vadsø)
Helge M Ryeng (Sør-Varanger)
Jonas Muhammad (Måsøy)
Lars Ivar Wæhre (Hammerfest)
Lars O Stensvold (Porsanger)
Britt Karin Søvik (Alta)

Rødt (fylket)
Randi Sjølie

Her er lista over Tromspolitikerne som er for reversering

ARBEIDERPARTIET
Bjørn Inge Mo, 1.kandidat på fylkeslista Troms og Finnmark
Gunda Johansen, Balsfjord
Hege Beate Myrseth, Lavangen
Markus Gabrielsen, Karlsøy
Hilde Nyvoll, Nordreisa
Berit Wikstøl, Bardu
Sverre Nordmo, Gratangen
Inger Heiskel, Storfjord
Bernt Lyngstad, Kåfjord
Marit Espenes, Dyrøy
Kari-Anne Opsal, Harstad
Einar Lauritzen, Skjervøy
Jan-Eirik Nordahl, Sørreisa
Sølvi G Jensen, Lyngen
Torbjørn Larsen, Kvæfjord
7 førstekandidater av 22 har ikke svart.

SENTERPARTIET
Ivar B. Prestbakmo, førstekandidat på fylkeslista Troms og Finnmark
Kjell Sverre Myrvoll, Dyrøy
Freddy Mikkelsen, Skjervøy
Toralf Heimdal, Bardu
Marita Takvannsbukt, Storfjord
Linn-Charlotte Nordahl
Karin Eriksen, Kvæfjord
Svein Leiros, Kåfjord
Jan Helge Jensen, Kvænangen
Kurt Michalsen, Skjervøy
Bernhardt Halvorsen, Lavangen
Jan Agnar Rydningen, Lyngen
Hugo G Olsen, Ibestad
Sigrun Wiggen Prestbakmo
Espen Ludviksen, Harstad
Tom Rune Eliseussen, Senja
Jens – Olav Løvlid, Balsfjord
Bernt-Magne Luneng, Målselv
Marlene Berntsen Bråthen, Tromsø
Anita Karlsen, Gratangen

2 førstekandidater av 22 har ikke svart.

SV
Benedicte Elisabeth Rørholt, Målselv
Pål Julius Skogholt, Tromsø
Linda Wikeland, Kvæfjord
Kjell Lillegård, Dyrøy
Siv Elin Hansen, Nordreisa
Per–Arne Slettmo, Balsfjord
Herbjørg Valvåg, Tranøy
Edvin Eriksen, Harstad
Odd-Are Hansen, Tjeldsund
Eli Helene Johannesen, Salangen

3 førstekandidater av 13 har ikke svart. Fylkeslistetopp Kirsti Bergstø har svart positivt til «For Finnmark».

Rødt
Jens Ingvald Olsen, førstekandidat på fylkestingslista for Troms og Finnmark

Bendik Hugstmyr Woie, Tromsø
Jørn Hofsø Hjellnes, Harstad
Mats Larsen, Målselv
Kjell Erland Pedersen, Tjeldsund
Mette Andrea Kristoffersen, Balsfjord

100 %% har svart, inkl førstekandidaten på fylkeslisten Troms og Finnmark

MDG
Kriss Rokkan Iversen, førstekandidat på fylkestingslista for Troms og Finnmark
Hanne Gideonsen, Harstad
Hilde Strand, Senja
Silja Skjelnes-Mattila, Storfjord
Tania Lopez, Kåfjord
Barbara Vogele, Tromsø5
2 førstekandidater av 8 har ikke svart.

For reversering – Hvem har svart hittil?

i Politikk By

Her får du den foreløpige lista over hvilke Finnmarkskandidater som har svart at de er for reversering av sammenslåing av Troms og Finnmark.

Saken er at ForFinnmark og ForTroms har sendt ut en mail til listetoppene i Ap, SV, Sp, MDG og Rødt for å få vite om de er for reversering av sammenslåingen av Troms og Finnmark – eller ikke.

Fristen for å svare går ut ved midnatt i dag, 3. september, og da legger vi ut den fullstendige lista.

Hittil har disse Finnmarks-kandidatene svart at de er FOR REVERSERING:

ARBEIDERPARTIET (kommune)                                

Wenche Pedersen (Vadsø)                                        

Robert Jensen (Vardø)

Knut Store (Nesseby)

Helga Pedersen (Tana)

Svein A. Somby (Karasjok)

Bernth R. Sjusen (Måsøy)

Ragnhild Vassvik (Gamvik)

Rolf Øystein Laupstad (Berlevåg)

Sigurd Rafaelsen (Lebesby)

Kristina Hansen (Nordkapp)

Aina Borch (Porsanger)

Sigurd Rafaelsen (Lebesby)

Marianne Sivertsen Næss (Hammerfest)

Rune Rafaelsen (Sør-Varanger)

ARBEIDERPARTIET (fylket)

Kristina Hansen

Bjørn Inge Moe

SOSIALISTISK VENSTREPARTI (kommune)                

Hanne Jonassen Harila (Vadsø)                                

Oddvar Betten (Nesseby)

Pål K Gabrielsen (Sør-Varanger)

Jan Olsen (Nordkapp)

Cato Robert Kristiansen (Loppa)

Anna Grethe A Johnsen (Berlevåg)

Daniel Arnrup-Øien (Lebesby)

Alf Norman Hansen (Gamvik)

SV (fylket)

Kirsti Bergstø

SENTERPARTIET (kommune)                                    

Lars-Rune Kjæreng (Vadsø)                                       

Terje Soløy (Vardø)

Henrik Pettersen (Loppa)

Tor Harald Mikkola (Nordkapp)

Marius Nilsen (Gamvik)

Kurt Wikan (Sør-Varanger)

Jan Martin Rishaug (Alta)

Jon Nikolaisen (Porsanger)

Johnny Myhre (Lebesby)

Frank Tore Nygård (Berlevåg)

Lodve A. Svare (Hammerfest)

Anne Torill Eriksen Balto (Karasjok)

Øystein Nilsen (Nesseby)

Ronald Wærnes (Båtsfjord)

Sp (fylket)

Anne Toril Eriksen Balto

MDG (kommune)                                                                                                     

Farid Shariati (Vadsø)

Arne Liaklev (Sør-Varanger)

Ørjan Jensen (Vardø)

RØDT (kommune)                                                     

Veronicha Angell Bergli (Vadsø)                                 

Helge M Ryeng (Sør-Varanger)

Jonas Muhammad (Måsøy)

Lars Ivar Wæhre (Hammerfest)

Britt Karin Søvik (Alta)

Rødt (fylket)

Randi Sjølie

—————————————–

I vår mail til kandidatene stilte følgende spørsmål:

Vil du støtte reversering av sammenslåingen av Troms og Finnmark – eller ikke?

Velgerne i Finnmark og Troms har rett til å vite hvilke ordfører/fylkesordfører-kandidater som vil støtte en reversering av sammenslåingen av de to fylkene. Dette er et spørsmål som opptar svært mange velgere i de to fylkene, og før folket går til valgurnene må de få kunnskap om deres stemme vil bidra til en reversering – eller ikke. Derfor får du denne eposten, i likhet med samtlige rød-grønne førstekandidater til kommune- og fylkestingsvalget i Finnmark og Troms.

I henhold til Inndelingslovens § 8 har det nye fylkestinget mandat til å fremme forslag om deling av det nye storfylket. AP, SP, SV, Rødt og MDG i Troms og Finnmark har programfestet / tilkjennegitt at de går inn for deling / reversering. Et slikt forslag om deling vil så kunne bli tatt opp til behandling i Stortinget etter stortingsvalget i 2021. Leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre har sagt at han vil forholde seg til «hva det nye fylkestinget, samt ordførerne i Finnmark mener», dersom det blir rød-grønn regjering i 2021.

Vi ber om et klart svar, med følgende svaralternativ:

JEG STØTTER REVERSERING.

JEG STØTTER IKKE REVERSERING.

Svar utbes senest tirsdag 3 september til epostadr: forfinnmark@gmail.com

Svar kan også sendes pr sms til tlf 951 55 520

Mvh
For Finnmark v / Randi Karlstrøm
For Troms v / Per Oskar Kjølaas

Hvordan kunne dette skje?

i Kommentaren/Politikk By

Skrevet av Randi Karlstrøm, leder i ForFinnmark

Som tidligere stortingsrepresentant fra Finnmark KrF har sammenslåingsprosessen vært en trasig affære om overkjøring av medlemmene i Finnmark KrF og om hvordan stortingsrepresentanter fra Rogaland KrF og Agder KrF forhandlet oss bort med en bedrevitende letthet.

Midt under valgkampen for folkeavstemninga april 2018 hadde mitt partilag årsmøte og i realiteten la bort sin selvstendige stemme ved å vedta å sammenslå seg med partilaget Troms KrF.

Året før hadde det lille, men ikke ubetydelige laget i KrF uttalt et tydelig nei til sammenslåing og et ja til Finnmark. Det var kun en åpning for grensejustering sørover mot Troms.

Jeg ble kontaktet dagen etter at det famøse bakroms-vedtaket i Stortinget mai 2017 av en begeistret Widar Skogan fra Troms KrF, som synes dette vedtaket var aldeles glimrende for et lite parti som KrF som alltid ellers hadde vanskelig for å få mer enn 1 representant både i Troms og i Finnmark.

Han hadde ingen føling med eller forståelse for at dette vedtaket satte meg og mange i Finnmark i et slag sjokktilstand og at dette vedtaket var sterkt uønsket.

Før vedtaket i Stortinget 8. juni 2017 kom visstnok hele stortingsgruppa i all hemmelighet til Alta for å få bekreftet at Geir Toskedal fra Rogaland KrF hadde vært med på et riktig vedtak i kommunalkomiteen.

At stortingsgruppen tror de har besøkt og hørt Norges største fylke med å lande i dets vestlige kant i hemmelighet er ikke særlig tillitsvekkende må jeg si. Hvem de møtte der og hvem som hadde regien på det møtet er ikke jeg kjent med.

Jeg ville nok funnet det naturlig om jeg som tidligere stortingsrepresentant eller Kåre Harila som har vært leder for KrF sin fylkestingsgruppa i en generasjon, ble involvert eller informert om dette. Men vi hadde nok ikke det riktige synet på saken.

Vi har i ettertid fått vite at vi ikke var å regne med da vi ikke lenger hadde verv. Men Otto Strand, varaordfører fra Vadsø var helt sikkert der og det vil heller ikke forundre meg om Widar Skogan fra fylkestingsgruppa i Troms var der. Stortingsgruppa forrige periode hadde ingen representanter nordfra.

Otto Strand fra Vadsø har hatt en viktig rolle i KrF sin sammenslåingsprosess. Han som varaordfører i Vadsø har hatt et stort ansvar for innbyggere og institusjoner i sin egen kommune. På tross av at KrF-laget har mistet masse medlemmer som gikk i protest, deriblant svært sentrale folk, og at han har hatt liten støtte i lokallaget, har han overkjørt eget lokallag fra sin posisjon i kommunestyret som varaordfører.

I tillegg har han som tidligere sentralstyremedlem systematisk sendt positive signaler fra Øst-Finnmark til stortingsgruppa til KrF og gitt full støtte til tvangssammenslåingen.

Vi oppfattet at Knut Arild Hareide etter folkeavstemmingen mai 2018 og Sametingets nei-vedtak var innstilt på å åpne opp for reversering av tvangssammenslåingen. Men da måtte de lokale KrF-ere i Finnmark åpne opp for dette da det var svært vanskelig å overkjøre egne folk.

Dette var signaler som ble tydeliggjort internt både mot Otto Strand og Svein Iversen. Sistnevnte var da blitt partileder for Troms og Finnmark KrF i tillegg til sin posisjon som medlem av Finnmark fylkesting og sentralstyremedlem.

Jeg har i ettertid blitt enda mer klar over den manglende forståelse det er for Finnmark-samfunnet også fra andre sentrale politikere i Troms; det virker som om de tror Finnmark bare er en materiell forlengelse av Troms. Troms og Finnmark er flotte steder og flotte folk, men det er en stor kulturforskjell, og i samfunnsøkonomiens verden kalles dette for stordrifts-ulemper. 

Begge de to som faktisk kunne hindre reverseringen sommeren og høsten 2018 ble selv ettertrykkelig lurt da de dessverre stolte på stortingsgruppen og nestleder Olaug Bollestad sin lovnad i et NRK-oppslag om at den endelige avgjørelsen om KrF sin støtte til regionreformen skulle skje først etter at regjeringen hadde lagt fram hvilke statlige oppgaver de skulle flytte ut til regionene.

Men rett før regjeringen slapp meldingen om de nye oppgavene binder stortingsgruppa i KrF svært overraskende partiet på hender og føtter med å inngå en avtale med den daværende regjeringen Solberg om å godta reformen før oppgavene blir presentert!

Kjell Ingolf Robstad fra Agder kjørte saken i media, men vi vet det var Hans Fredrik Grøvan fra Agder styrte prosessen og helt sikkert med full støtte fra Troms fylkesting sin Widar Skogan. Knut Arild Hareide fikk aldri noen stoppsignaler fra verken varaordføreren Otto Strand i Vadsø eller fylkestingsrepresentant og sentralstyremedlem Svein Iversen.

Da gjensto bare èn mulighet: regjeringsskifte. Hvis KrF hadde støtter Hareide sitt råd 2. november – noe alle mandatene fra Finnmark KrF faktisk ønsket – ville vi fått til en reversering av tvangssammenslåingen. Men også her spilt Rogaland KrF oss et puss med et maktspill på årsmøtet sitt som alle kjenner som i realiteten bikket flertallet mot blått og feil regjering.

Slik fikk Erna Solberg gjennomført sin mangeårige drøm om sammenslåing av Troms og Finnmark for å bli kvitt Finnmark fylke og de brysomme finnmarkingene på Stortinget.

Men siste etappe i denne prosessen gjenstår: grunnlovsendringen om fylkene og stortings-representasjonen som må vedtas i 2 påfølgende Storting og med 2/3-dels flertall. Da nytter det ikke med bakroms-avtaler en sen nattetime med sørlendingene i KrF!

Gi oss politikere med sjøltillit!

i Kommentaren/Politikk By

Skrevet av Per Gunnar Stensvaag

En rad av tvilsomme gulrøtter, utstrakt og utilbørlig bruk av pisk, ren skjær tvang og rå retorikk har blitt brukt for å drive gjennom kommunereformen.

Mange «frivillige» ekteskap blir inngått fordi det ble plantet en skjebnetro i folket: «Sammenslåing blir det uansett». Hastverkselementet har også vært sentralt i strategien. «Det går et lyntog og et hurtigtog», sa forhenværende lokomotivfører Sanner. Stakkars dem som da ble stående igjen på perrongen!

De som kastet seg på i fart, kan fort angre på at de i det hele tatt løste billett. Mens noen allerede gjør akkurat det, hiver Monica Mæland på mer køl og viderefører en nedsnakking av landets småkommuner. Både for de som arbeider og de som bor der, kan det fort gå på sjøltilliten løs: «Vi og vår kommune er ikke gode nok».

En kommunalministers fremste oppgave skulle man tro var å hegne om Formannskapslovene av 1837, de som skulle sikre lokalt sjølstyre. Norge har blitt et demokratisk bakvendt-land når vi de siste seks år har holdt oss med statsråder som i stedet måler egen suksess i hvor mange lokaldemokratiske enheter de kan bli kvitt.

Rekken av sammenslåinger som har blitt en realitet på falske premisser er lang, og det er slett ikke bare små kommuner som har fått innpodet idéen om at sammenslåing er eneste redning.

Nedre Eiker passerte akkurat 25.000 innbyggere. Både folket og kommunestyret sa nei til sammenslåing før Fylkesmannen sa bø og rådmannen la fram skrekkscenarier som senere viste seg slett ikke å stemme.

Påstått minus i regnskapet var tvert om pluss, men villfarelsen inn i den innbilte økonomiske jammerdal og motløshet varte lenge nok til at det ble fattet vedtak om å legge seg under Drammen. Dessverre ser det ut til at bordet fanger. Ingen har styrke nok til å rette opp fadesen.

Alle kommuner kan før eller seinere få vansker, økonomiske eller andre. Hvis det var slik at løsningen hver gang var å slå seg sammen med naboen, ville vi vært nede på én kommuner for lengst her i landet.

Under sittende regjering lanseres sammenslåinger som tidens løsen for hva det skulle være. Det blir en sovepute og en avsporing. I stedet for å ta tak i utfordringer forledes folket til å tro at en strukturendring i seg selv skal løse problemene. Erfaringer viser at det heller blir tvert om:

Redusert selvtillit og tru på grønnere gress over ny bru til naboen førte til at Mosvik i 2012 lot seg innlemme i Inderøy. Storebror sto med åpne armer og viste stor raushet ved utarbeidelsen av intensjonsavtalen. Skremmende fort viste den seg å være null verdt. Servicekontor, legen og sykehjemmet har falt som dominobrikker før den nyoppussede skolen ble vedtatt nedlagt i våres.

Kun 7 år tok det før Mosvik var ribbet for det meste. Barnehagen består fortsatt. Historia vil vise hvor lenge det varer, og nå angrer både folk og politikere, også tidligere ordførere fra SP, AP og H. Med kommunegrensa forsvant det siste bolverket mot sentralisering, for hvem kan i lengden stå i mot blårussens regnestykker og kjøttvektas makt?

Mens det jubles der den har vunnet fram, er det tragedie for dem som mistet sin sjølråderett og ble en stemoderlig behandlet utkant i en storkommune.

Et ennå gjeldende Stortingsvedtak fra 2017 stadfester at
«… inntektssystemet for kommunene skal sikre likeverdige muligheter til å utvikle velferdstjenester til innbyggerne og ikke brukes som element i videreføring av kommunereformen

Stikk i strid med dette gikk Erna nylig ut med nye trusler om at små kommuner som har valgt å stå alene, går mot tøffere tider. Økonomisk strupetak har vært og er tydeligvis fortsatt et viktig virkemiddel i bestrebelsene på å knekke sentraliseringsmotstanden.

Kommunalminister Mæland bruker hver minste utfordring i småkommuner til å problematisere mens hun ignorerer at det også er problemer i de store slik det nettopp kom frem i en rapport fra NORCE.

Hun er også blind for undersøkelser som viser at tilfredsheten med velferdstjenestene er omvendt proporsjonal med kommunestørrelsen.

I stedet hamrer hun løs med angivelige behov for sammenslåinger og trekker i et avisinnlegg fram to påstått positive effekter av regjeringas kommunereform: Før storkommunen Indre Østfold blir en realitet ved nyttår, skriver ministeren at det vil bli 40 mindre ansatte i administrasjonen.

Det gjør hun selv om SSB nettopp dokumenterte stor vekst i antall byråkrater i kommunene som allerede er eller blir slått sammen. Samtidig som hun nok helst vil glemme de enorme utgiftene som er brukt i selve prosessene, aviser hun dette som tall og metoder som ikke gir mening

Hennes andre strålende eksempel er fra Lardal som i fjor ble slått sammen med Larvik. Hun fremhever at de nå slipper en tre kvarters reise for jordmortjeneste.

Det hun ikke skriver er at jordmora kommer nordover dalen bare noen timer annenhver mandag eller at lardølinger for tjenester de tidligere hadde på eget rådhus, må ta den 5 mil lange turen til byen.

Typisk er det også at den bortimot eneste Lardal-relaterte saken som har blitt behandlet i kommunestyret etter sammenslåinga, er salget av rådhuset på Svarstad. Lardølinger i overgangsstyret som sitter fram til valget, prøvde å få stoppet det for å bruke bygningen til lokale aktiviteter, men byfolka, selvfølgelig et overveldende flertall, sørget for at det gikk i en fei på billigsalg.

I Tvedestrand har H, V, FrP og AP så liten tro på egen bys framtid at de vurderer å legge seg inn under en annen by, Arendal. En utbryter fra H er nå ordførerkandidat for Xtra-lista som like klart som SP kjemper for at kommunen skal bestå.

Hos naboen Vegårshei med 2081 innb. er det tverrpolitisk enighet om det samme. Et hundretall færre bor det i Sørfold hvor 97,6% i folkeavstemning sa ja til fortsatt å stå alene. Også i landets minste, Utsira, på Leka, Lurøy, Balsfjord, Målselv, Bardu og mange andre kommuner av ymse størrelse finnes det dem som står rakrygget mot reformens hårreisende prosess og retorikk.

Slike folk er det som bør velges 9/9, lokalpolitikere med selvtillit!

1 2 3 8
Gå til Topp