Nei til tvangssammenslåing av Troms og Finnmark

Kategori arkiv

Politikk

ForFinnmark er ikke imponert over Mælands løfter!

i Politikk By

Da kommunalminister Monica Mæland la frem ny oppgavefordeling til fylkene sa hun: – Vi er opptatt av å styrke de nordligste kommunene og de skal få oppgaver i Arktis-politikken. Forvaltning av tilskudd til kvensk språk og kultur overføres til Troms og Finnmark fylkeskommune, og det etableres et sekretariat for regionalt nordområdeforum i Vadsø.

ForFinnmark er ikke imponert.

– Ingen nye arbeidsplasser flyttes til Finnmark i regjeringens oppgavedeling! Det skulle jo komme så mange oppgaver at vi ikke hadde kompetanse til det! Leder i ForFinnmark, Randi Karlstrøm, er ikke imponert.

Hun får følge av styremedlem i ForFinnmark, Arne Pedersen: – Det foreslås bare oppgaver som allerede er i fylket.

– Vadsø «tilbys» administrasjon av kvenske tilskuddsordninger. De to sammenslåtte fylkene Finnmark og Troms skal ha oppgaver som de allerede har idag og som er knyttet til Barentsregionen. Det er dette regjeringen mener vi er for liten til å kunne greie som et selvstendig fylke.

Karlstrøm er bekymret for at regjeringen demonterer Finnmark fylkes demokrati og ledelse. Det er også Pedersen.

– Resultatet av denne tvangsreformen er at vi mister vårt folkevalgt organ og tilhørende administrasjon. Vi mister Finnmark som egen stortingsvalgkrets og fem finnmarksvalgte stortingsrepresentanter. Vi mister flere statlige funksjoner og fylkets selvstendige plass i Barentsregionen.

ForFinnmark sin leder er opprørt.

– Dette gir en gedigen sentralisering og avfolking av distriktene i vårt område og desentralisering av knapper og glansbilder! Nei takk til helt unødvendig tvangssammenslåing av fylker som H og FrP har presset fram!

Oversikt over oppgaver til fylkeskommunene

For utfyllende omtale se stortingsmelding nr. 6 (2018-2019) Oppgaver til nye regioner.

Næringsutvikling og næringsrettet forskning

Oppdragsgiveransvaret for næringspolitiske virkemidler som i dag forvaltes av Innovasjon Norge (deler av etablerertilskudd knyttet til gruppe 1, mentorprogram og bedriftsnettverk) og Siva (næringshageprogrammet og inkubatorprogrammet). Det skal også utredes om reiselivssatsingen som i dag forvaltes av Innovasjon Norge skal overføres til fylkeskommunene.

Den helhetlige gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet kan bidra til at ytterligere oppgaver som kan styrke fylkeskommunens rolle som næringspolitisk aktør flyttes til fylkeskommunene. Det skal særlig ses på utflytting av oppdragsgiveransvaret for virkemidler knyttet til småbedrifter og lokale/regionale formål.

Utrede om det er behov for endringer i organisasjons- og tilknytningsformen for de nasjonale virkemiddelaktørene, herunder SIVA og Innovasjon Norge.

Det er en målsetting å styrke de regionale forskningsfondene, RFF. Størrelsen av andelen RFF skal styrkes med, avklares etter en gjennomgang av de ulike nasjonale næringsrettede virkemidlene.

Styrke fylkeskommunenes rolle i å mobilisere og kvalifisere næringslivet til å investere mer i FoU, blant annet ved å vurdere FORREGION, RFF, ordningene med Nærings-ph.d, MABIT-ordningen og mobilisering til Skattefunnordningen.

Landbruk

Forvaltning av tilskudd til utrednings- og tilretteleggingstiltak i landbruket som i dag gjøres av fylkesmannen.
Forvaltning av tilskudd til kystskogbruk som i dag gjøres av Landbruksdirektoratet.
Ansvar for å utarbeide regionalt næringsprogram som i dag gjøres av fylkesmannen.

Samferdsel

Ansvaret for de statlige fiskerihavnene som i dag ligger hos Kystverket.
Kjøp av innenlandske flyruter som i dag gjøres av Samferdselsdepartementet.
Tilskudd til ikke-statlige lufthavner som i dag forvaltes av Samferdselsdepartementet.

Det tas sikte på å overføre støtteordningen for bredbåndsutbygging som i dag forvaltes av Nkom. Nkoms faglige rolle knyttet til tilskuddsordningen vurderes.

Den statlige tilskuddsordningen for utvidet TT-tilbud innlemmes, ansvaret overføres etter at ordningen har blitt finansiert som en nasjonal ordning.

Tilskudd til skredsikring av fylkesveger innlemmes i 2020.

Tilskuddet til gang- og sykkelveger langs fylkeskommunalt og kommunalt vegnett innlemmes i 2020.
Tilskudd til fiskerihavneanlegg innlemmes i 2020.
Fylkesdelen av sams vegadministrasjon.

Koordinering av kollektivtrafikken mellom fylke og stat utvides for å bidra til at begge parter når målsettingene innenfor kollektivområdet. Dagens samarbeidsavtaler mellom Jernbanedirektoratet og fylkeskommunen utvides til også å omfatte ruteendringsprosesser, herunder når og hvordan prosessen skal være, fylkeskommunen tar ansvar for dialogen med kommunene, produksjon av transporttjenester, utforming av krav til hele eller deler av tilbudet, byvekstavtale, avtale for øvrige deler av fylkene, samspillet mellom buss- og togtilbud og forpliktende samarbeide om ruteinformasjon.

Kompetanse og integrering

Utvidet ansvar for regional kompetansepolitikk.
Tydeliggjøre fylkeskommunens rolle i kompetansereformen.
Tilskudd til karriereveiledning som i dag forvaltes av Kompetanse Norge.
Utrede en endring av tilskudd til studieforbund, der deler av tilskuddene kan utbetales av fylkeskommunene.
Utrede om fylkeskommunene bør få en større rolle i samordningen av kompetansepolitikken for å bidra til økt sysselsetting og lavere ledighet.

Arbeidsmarkedstiltaket bedriftsintern opplæring (BIO) som i dag forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten.

Utrede om ansvaret for opplæringstiltakene som forvaltes av Arbeids- og velferdseteten arbeidsmarkedsopplæring bør ses i sammenheng med fylkeskommunens ansvar for opplæring og grunnleggende kompetanseutvikling.

Tilskudd til etablereropplæring som i dag forvaltes av IMDi.
Tilskudd til mentor- og traineeordninger som i dag forvaltes av IMDi.
Tilskudd til jobbsjansen del B.

I arbeidet med integreringsstrategien vurderes det om ytterligere oppgaver kan overføres til fylkeskommunene.
Minoritetsrådgiverordningen vurderes overført etter at ordningen er videreutviklet og styrket.

Fylkeskommunene skal utarbeide planer som også omfatter tiltak for å kvalifisere flyktninger og innvandrere til å møte regionale arbeidsmarkedsbehov.

Utvidet ansvar for forsterket grunnopplæring til ungdom som mangler dette, slik at flere får reell mulighet for å gjennomføre videregående opplæring.

Det skal utredes hvordan ressurser og kompetanse overføres fra staten til fylkene, slik at fylkene kan få ansvaret for bosetting internt i regionene og annen regional samordning av integreringspolitikken, innenfor rammen av nasjonal politikk. De nasjonale oppgavene som er lagt til regionskontorer skal bli værende i IMDi. IMDi beholder et nasjonalt ansvar for bosetting, sammen med ordningen med et bosettingsutvalg med representanter for kommune og stat. IMDi opprettholdes også som et nasjonalt fagorgan for integreringsområdet.

Kultur

Hagen-utvalgets forslag vurderes i den kommende kulturmeldingen. Et større fylkeskommunalt ansvar for kulturoppgaver varsles i denne meldingen.

Folkehelse
Tilskudd til friskliv, mestring og læring.
Tilskudd til tverrfaglig innsats på rusfeltet.
Midler i program for folkehelsearbeid som i dag forvaltes av Helsedirektoratet innlemmes i rammetilskuddet til fylkeskommunene etter programperioden.

Barnevern

Det utredes om en overføring av Bufetats oppgaver i barnevernet til fylkeskommunene vil gi et styrket tilbud til utsatte barn og familier. Målet er en styrking av innsatsen overfor barn som trenger disse tjenestene. Særlig skal det legges vekt på mulighetene for tidlig inngripen fra et bredt spekter av tjenester og på god tilgang i alle deler av landet til spesialiserte tilbud for dem med de mest komplekse behovene.

Styrking av Nord-Norge

Om lag halvparten av midlene i tilskuddsordningen Arktis 2030 som i dag forvaltes av Utenriksdepartementet, overføres til fylkeskommunene i Nord-Norge.

Forvaltning av tilskudd til kvensk språk og kultur overføres til Troms og Finnmark fylkeskommune.

Fylkeskommunenes involvering i planleggingen av gjennomføring av møter i Arktisk Råd sikres/styrkes og tydeliggjøres gjennom utarbeidelsen av målsetninger, regler og rutiner for samarbeidet mellom aktørene.
Det etableres et sekretariat for regionalt nordområdeforum i Vadsø.

Klima og miljø

Alle oppgaver hos fylkesmannen som innebærer politisk skjønn innenfor artsforvaltning, utenom truede arter og verneområdeforvaltning, er overført til fylkeskommunen.

Vannressursforvaltningen overføres ikke fra fylkeskommunen til staten.

Oppgaver knyttet til statlige sikrede friluftsområde som i dag utføres av fylkesmannen, samt deler av Miljødirektoratets forvaltningsansvar for de statlig sikrede friluftsområdene.

Oppgaver knyttet til Skjærgårdstjenesten som i dag utføres av fylkesmannen.

Oppgaver på kulturminneområdet som i dag utføres av Riksantikvaren. Deler av tilskuddsordninger til formål som inngår i ev. nye bevaringsprogrammer kan overføres etter inneværende programperiode som løper til 1.1.2020.
NVE skal konsultere fylkeskommunene og vektlegge fylkeskommunal planlegging i konsesjonsbehandlingen til utbygging av vannkraft på 1-10 MW og vindkraft over 1 MW/5 turbiner.

I tillegg er Kommunal- og moderniseringsdepartementet i gang med å styrke den regionale planleggingen. Fylkeskommunene skal involveres i utarbeidelsen av samfunnsmål for KVU-arbeidet i store statlige infrastrukturprosjekter.

Utreder prosessvarsel for mulig rettslig prøving

i Politikk By

Finnmark fylkesting tar resultatet av lovlighetsklagen til etterretning og ber administrasjonen utrede forslaget om prosessvarsel for søksmål, skriver ffk.no.

– Vi håper at Stortinget vil se på saken i et nytt lys når den kommer opp igjen. Vi ønsker selvsagt en politisk løsning og at Stortinget etter alt som har skjedd tar til fornuft. Det ville likevel vært uansvarlig av oss og ikke forberede oss på flere utganger av dette.

– Blant annet derfor har vi bedt administrasjonen om å utrede prosessvarselet for en mulig rettslig prøving. Mandatet fra Finnmarks befolkning er ikke til å misforstå. Det forholder vi oss til. Vi snur alle steiner, sier fylkesordfører Ragnhild Vassvik.

Ved fylkestingets møte i juni ble det vedtatt å ikke oppnevne medlemmer til fellesnemnden for tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms.

Etter en lovlighetsklage fra opposisjonen i Fylkestinget opphevet kommunaldepartementet dette vedtaket. Dette ble behandlet i fylkestinget i går.

Finnmark fylkesting vedtok følgende:

«Fylkestinget tar Kommunaldepartementets klagebehandling til etterretning. Sak om fellesnemnd vil dermed komme tilbake til fylkestinget. Forslag om prosessvarsel oversendes administrasjonen til utredning

Historisk upopulær

Fylkesordfører Ragnhild Vassvik sier følgende om saken:

Regionreformen slik den ligger i dag er historisk upopulær. Finnmark har satt seg i førersetet i denne saken og satt fokus på hvordan motstanden i folket ignoreres fra sentralt hold. Vårt primærstandpunkt står krystallklart. Vi kjemper imot tvangssammenslåingen.

Jeg er glad for at våre partikolleger i Troms i dag bekrefter at det vil være praktisk og politisk umulig å gå i fellesnemnd uten Finnmark.

Jeg er fornøyd med at også Krf stemte for vedtaket i fylkestinget. Det sier en hel del om situasjonen i og for Finnmark. Vi håper dette legges merke til sentralt. Også Krf i Finnmark ønsker at administrasjonen ser nærmere på mulighetene for et søksmål. Men jeg håper vi ikke kommer dit at det blir resultatet, denne saken bør finne en politiske løsning som sikrer Finnmark som eget fylke.

Reaksjon på oppgavemeldingen presentert av kommunalministeren

Fylkesordføreren har følgende bemerkninger etter at oppgavemeldingen ble presentert av minster Mæland i dag:

– Etter bakromsavtalen mellom Krf og regjeringen var forvirringen total. Etter at oppgavemeldingen ble presentert i dag er situasjonen ikke noe bedre. Vi får blant annet ingen forklaring på hva som menes med oppfordringen om at Finnmark og Vadsø skal tas vesentlig mer hensyn til.

– Når det gjelder oppgavemeldingen som helhet tror jeg ikke noen i de nye regionene kan være fornøyde med dette. For Finnmark sin del har vi fått rett i våre antagelser. Oppgavene som kommer kan Finnmark fint håndtere alene. Verre er det at reformen synes kronisk underfinansiert. Det kommer til å gå ut over hele landet, avslutter fylkesordfører Ragnhild Vassvik.

Gerrymandering på norsk

i Politikk By
Skrevet av Per Gunnar Stensvaag

Mens grensene i USA ligger fast, har Sanner og Mæland satt Norge på hodet med sine sentraliseringsreformer. Kan Hareide med et sideskifte for KrF sørge for en slutt på den norske avarten av gerrymandering?

Elbridge Gerry var visepresident i USA fra 1813 til sin død året etter. Hans navn er udødeliggjort mye mer for at han som guvernør i Massachusetts var notorisk i en særegen politisk kunst, manipulering av enmannskretsene til kongressen. Når disse kan endres hvert tiende år, trekker ofte flertallspartiet i de enkelte stater strekene slik at valget skal slå best mulig ut for dem. Resultatene kan bli groteskt utseende kartutsnitt.

En avistegner satte øyne og klør på en av Gerrys bisarre dannelser så den lignet en salamander. Sammenstilling av en guvernørs navn og et amfibium er fortsatt et kjent begrep, «gerrymander». Geografiske misfostre blir det også av vår hjemlige politiske hestehandel, en norsk avart av gerrymandering som i neste omgang kan føre til endring av valgdistriktene.

I USA vil sterke krefter ha slutt på den utilbørlige gerrymanderingen, og ingenting tyder på at de vil følge den norske trenden med endringer av administrativ inndeling. Tvert om holdes den hellig. Leting med lys og lykte gjennom historien avslører bare én grenseendring mellom statene, en kuriositet fra 1857 da en liten flekk ble overført fra Massachusetts til New York. Stabilitet gjelder i høy grad også for de over 3000 counties.

Er strukturell rigiditeten dumt? Blir ikke stabile grenser normalt ansett som et gode? Selv Erna har gitt uttrykk for sistnevnte holdning. I fjor ble det foreslått å gi noen skarve kvadratmeter i 100-årsgave til Finland slik at deres høyeste punkt skulle havne på det 1361 meter høye Halti framfor et steinkast nede i lia der det ligger nå. Statsministeren sa nei. Man tukler ikke med grenser.

I andre land gjelder denne regel også innenlands. Lurvelevenet i pågående prosesser her hjemme gjør det lett å konkludere med at faste strukturer er en velsignelse. Hvordan skulle det ha gått i sterkt polariserte USA hvis de også skulle krangle om slikt? Tvunget til å finne løsninger innenfor eksisterende struktur slipper de evige diskusjoner om grensejusteringer eller sammenslåinger og spekulasjoner om at slike endringer i seg selv er et sesam-sesam. Troen på det blir fort en sovepute.

Det pekes på frafallet i den videregående skolen i Finnmark, men vil det bedre seg bare fordi fylkesgrensa forsvinner? Alle kommuner kan oppleve trange tider. Om sammenslåing hver gang var løsninga, ville vi ha vært nede på én kommune for lengst. Flere lik i ei kiste gir ikke et levende vesen. Det gjelder å ta tak i selve problemet framfor å ty til strukturendring som løsning. Slik sett har de blå-blås regjeringstid blitt fem tapte år.

I næringslivet kan nye koster markere seg med å finne opp hjulet på nytt. Organisasjonskartene, rene labyrinter med streker i alle retningene mellom bokser fylt med navn på store og små sjefer, snus rundt på, men hvor ble det av framskrittet? Det er fort gjort at omveltningene i stedet suger energi ut av bedriften mens forbedringer uteblir. Andelen mislykkede fusjoner er også skremmende høy.

«Fremoverlente» politikere har hevdet at fylkes- og kommunestrukturen må være dynamisk. Skal Norge virkelig ha flytende grenser? Framdrift og innovasjon må man ha, men stabilitet er også en viktig suksessfaktor. Nå brukes angrep på sistnevnte som forutsetning for å få til de to første. Enten det gjelder høyskoler, sykehus, Nav-forvaltning, politi eller ymse andre institusjoner gripes det under rådende reformpsykose til samme løsning. Det kan være en svært synlig, men ofte akk så lite samfunnstjenlig måte å vise handlekraft på.

Evnen til å finne gode løsninger og drive samfunnsbygging kan forsvinne der en overdreven endringskultur råder. Selvsagt kan det være mye å klage på i hvilken som helst organisasjon, men ved å tro at alt skal bli så mye bedre i en større enhet, hvilket det neppe blir, kanaliseres energien mot rene luftslott.

Framfor å være til hinder kan faste strukturer tvert om være limet i et samfunn. Innenfor både lokale og regionale enheter gir de folk følelsen av å ha ei hand på rattet samtidig som grenser ikke bør hindre samarbeid over dem. Ødeleggende lokaliseringsstrid, maktkamp og posisjonering oppstår heller når de fjernes. Dertil kommer alt det sekundære som må henge med i svingene når strukturer endres, alt fra telefonkataloger, matrikkelinndeling og registrering av fiskebåter via stort og smått innen offentlig, privat og frivillig virksomhet til det som fort kan bli en følge av regionreformen; mandatfordeling på Stortinget.

Haltende og selvmotsigende argumenter florerer. Forandring forfektes for forandringens skyld, og nåde dem som nevner ordet reversering. De blir raskt stemplet som sidrumpa bakstrevere, men hvem er det egentlig som reverserer? Kommunereformen, der de ansvarlige måler egen suksess i antall avviklede lokaldemokratiske enheter, må jo være et sjumilssteg tilbake til tiden før 1837 da vi fikk Formannskapslovene med sin intensjon om lokalt sjølstyre.

Om Finnmark og Troms blir tvangssammenslått går de i revers til 1866 da de to ble delt. Reformer kan derimot være fine greier om de har et reelt innhold og ikke bare er påskudd for sentralisering med elendig eller manglende dokumentert behov for minimumsstørrelser.

Skulle Finland ha fått den ørlille biten med gråstein, måtte saken ha passert Stortinget med 3/4 flertall. Norgeskartet blir omrokkert i ekspressfart med ned mot én stemme i overvekt, ofte sterkt i strid med folkeviljen, med rekordlav entusiasme og uten troverdig begrunnelse, ordentlig utredning eller sedvanlige høringsrunder.

Om administrativ inndeling ikke nødvendigvis bør være hogd i stein, må eventuelle endringer komme etter ønske nedenfra, etter en modningstid og når det hersker det som på godt norsk heter «brei semje» om saken. Toppstyrte heseblesende prestisjeprosjekt fører bare til et himla spetakkel og dårlig resultat.

Hareides initiativ for å lede KrF bort fra hestehandlingen med sentraliseringsregjeringa tenner et håp om at all denne ulykksalige mishandling av Norgeskartet vil opphøre. Vi er ikke tjent med gerrymandering på norsk.

————–

Per Gunnar Stensvaag er kommentator, forfatter og flykaptein i SAS. Han er medforfatter av boka «Folkestyre eller elitestyre», og har holdt 93 foredrag landet rundt om kommune- og regionreformene, samt 3 foredrag om nedleggelsen av Andøya flystasjon og helikopterbasen på Andøya. Han har også vært fagdommer i Kvitt eller Dobbelt, tema Norske kommuner.

Stensvaag er født i Bergen, men flyttet til Trysil 7 år gammel. Akkurat nå bor han i Tromsø, men har også bodd i Kirkenes da han fløy for Norving før han begynte i SAS.

Høstsemesteret på Stortinget kan overraske det norske folk!

i Pressemelding By

Pressemelding fra Senterpartiet 29.09.2018

Ad 0-fusjon mellom Finnmark og Troms etter Knut Arild Hareides tale til sentralstyret i KrF.

Alle som hørte talen kunne ikke unngå å legge merke til den ros som KrFs partileder øste over Senterpartiet. Det var mange godord å høre som gledet en senterpartist.

Personlig tror jeg at det som til syvende og sist fikk Hareide til å lande på sitt nye standpunkt om samarbeide med Senterpartiet og Arbeiderpartiet var det klare og sterke engasjement som Senterpartiet har vist i debatten om fusjon mellom Finnmark og Troms. Hareide har gitt uttrykk for at han har forståelse for at et så gedigent nytt fylke som foreslått har lite for seg. Imidlertid, her er KrF bundet på hender og føtter i sin nåværende «omfavnelse» av den blå-blå-regjeringen.

KrF-skiftet av alliansepartnere – om det kommer nå – er godt nytt for oss fusjons-motstandere. Det kan resultere i et flertall på Stortinget for Senterpartiets forslag om å skrote hele fusjonen her nord.
Jeg vil si det slik: Høstsemesteret på Stortinget kan bringe mer enn én overraskelse til det norske folk.

Geir Adelsten Iversen
Stortingsrepresentant (SP) Finnmark

ForFinnmark støtter fylkesordførerens nei til Mæland

i Pressemelding By

Pressemelding fra ForFinnmark.

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) har ikke gitt signal om at hun på noen måte er villig til å lytte til befolkningen i Finnmark, og vurdere det udemokratiske vedtaket om tvangssammenslåing på nytt.

Derfor er det betryggende at fylkesordfører Ragnhild Vassvik ikke vil møte statsråd Mæland for å diskutere en videre prosess for tvangsammenslåing av Finnmark og Troms, etter at også Troms fylkesting har sagt nei til å fortsette arbeidet med å slå sammen fylkene.

Fylkesordføreren i Finnmark har sitt mandat fra folkeavstemningen i eget fylke og fylkesting. Begge har sagt nei til å fortsette tvangsammenslåingen. Ragnhild Vassvik har dermed en sterk forankring i lovlige demokratiske prosesser for avstå å diskutere en videre prosess for sammenslåing med statsråd Mæland.

I motsetning til fylkesordføreren i Finnmark bygger statsråd Mæland sin innkalling til møtet på et stortingsvedtak, som sannsynligvis er et ulovlig vedtak, fordi vedtaket ikke bygger på nødvendig forutgående utredning og høring hos berørte parter, deriblant fylkestingene i Finnmark og Troms.

Statsråd Mæland har utvist en udemokratisk holdning i sin iver etter å slå sammen fylkene i nord. Dersom statsråden fortsetter denne linjen vil den viktigste oppgaven til ForFinnmark fremover mot kommende kommune- og fylkestingsvalg, å arbeide for at velgerne gir sin stemme til partier som respekterer resultatet i folkeavstemningen om et nei til å slå sammen fylkene Finnmark og Troms.

Fylkesordfører Vassvik møter ikke Mæland under en slik agenda

i Politikk/Pressemelding By

I en pressemelding fra Finnmark fylkeskommune går det frem at fylkesordfører Ragnhild Vassvik ikke møter Monika Mæland den 20. august.

Etter at Troms fylkesting i sitt møte den 10. august vedtok å be statsråden overta sentrale deler av tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms og selv anså det som umulig å sitte i nemnda uten representanter for Finnmark til stede, har statsråd Monika Mæland invitert fylkesrådslederen i Troms og fylkesordføreren i Finnmark til et møte den 20.august.

Svaret fra Fylkesordføreren er at det ikke lar seg gjøre slik som ministeren har lagt opp agendaen for møtet.

– Jeg hadde nok håpet på en mer konstruktiv respons fra ministeren enn dette. Jeg er glad for en invitasjon og vil gjerne møte, men når det går så klart fram av invitasjonen hva som er tema blir det ganske meningsløst, uttaler fylkesordfører Vassvik.

I møteinnkallingen står det at møtet skal handle om hvordan fylkessammenslåingen av Finnmark og Troms kan gjennomføres.

– Vi i Finnmark jobber imot tvangssammenslåing. Vi har hatt folkeavstemning og vi har stemt nei to ganger i fylkestinget. Finnmark fylkesting har også vedtatt at medlemmer til Fellesnemnden ikke skal oppnevnes. Dette har ikke endret seg. Vi jobber fremdeles på brei front for at tvangen som regjeringen nå vil utsette finnmarkingene for skal opphøre. Vi opplever en økende forståelse for våre argumenter og vår sak. Da kan ikke jeg troppe opp hos statsråden for å diskutere hvordan vi skal komme i gang med tvangssammenslåing. Det sier seg selv.

Fylkesordføreren avslutter med en oppfordring til minister Mæland:

«- Jeg ønsker svært gjerne et møte med ministeren, men da må agendaen omfatte hvordan vi sammen kan gå fram for å få opphevet tvangsvedtaket i Stortinget. Det burde være klart for alle nå at denne prosessen har gått av sporet. Tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms har spilt fallitt. Nå er det viktig at vi sikrer at dette ikke skaper varige sår. Der kan statsråden bidra stort og det håper jeg hun vil gjøre.

Brevet som i dag har gått fra fylkesordfører Ragnhild Vassvik til Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved statsråd Monica Mæland er sitert i sin helhet her:

Jeg viser til invitasjon til møte i Kommunal- og moderniseringsdepartementet førstkommende mandag, den 20.august.

Finnmark fylkesting har i to omganger sagt nei til sammenslåing med Troms. I tillegg har en folkeavstemning avholdt i mai i år vist at 87% av finnmarkingene ikke ønsker en sammenslåing med Troms. Oppslutningen om folkeavstemningen var høyere enn noe fylkestingsvalg siden 1983. Finnmark fylkesting har også vedtatt å ikke delta i fellesnemnden for tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms.

Dette har gitt meg et sterkt mandat fra folket i Finnmark.

Jeg ser i invitasjonen at tema for møtet er «for å snakke om hvordan dere kan arbeide videre med å gjennomføre sammenslåingsvedtaket».

Jeg ønsker å uttrykke skuffelse over at statsråden velger en slik agenda. Vi står oppe i en meget vanskelig situasjon. Finnmarkingene ønsker at Finnmark skal bestå som eget fylke. At fylkesordføreren i Finnmark innkalles til et møte der gjennomføring av et vedtak som til de grader strider imot finnmarkingenes vilje, er eneste sak på agendaen, er slik jeg ser det per i dag ikke en farbar vei ut av dette uføret.

Jeg ønsker svært gjerne et møte med statsråden, men da må agendaen være en annen og mer konstruktiv. Jeg vil drøfte hvordan Finnmark kan bestå som eget fylke. Finnmark ønsker å diskutere en plan for hvordan vedtaket om tvangssammenslåing av et fylke der 87% har sagt nei en folkeavstemning, kan tas tilbake til Stortinget og oppheves der.

Slik agendaen for møtet er lagt opp nå må jeg dessverre takke nei til invitasjonen.

Med hilsen

Ragnhild Vassvik
Fylkesordfører
Finnmark»

Look to Finnmark!

i Politikk By

Skrevet av Per Gunnar Stensvaag.

I sin berømte Look to Norway-tale under 2. verdenskrig hyllet USAs president Franklin D. Roosevelt landet vårt for viljen til å kjempe for frihet og demokrati. Hadde han levd i dag og sett sentralmaktas angrep på det lokale sjølstyre, ville han kanskje ikke sett Norge som like mye av et forbilde?

På samme måte som vi forventer at regjering og Storting hegner om Grunnlova, skulle man tro en kommunalminister var fanebærer hva gjelder å følge Formannskapslovenes intensjon. Da er det intet mindre enn en skandale at de to som har fylt denne statsrådsposten de siste fem år, ser ut til å måle egen suksess i antall avviklede regional- og lokaldemokratiske enheter.

De som i vår tid bør hylles, er derfor de som klarest reagerer mot denne paradoksale adferd og nekter å godta overgrepene mot lokaldemokratiet. Det all grunn til å si «Look to Finnmark».

Avisenes leder- og kommentarartikler, leserinnlegg og reaksjoner for øvrig tyder på at flere og flere har oppdaget hvor uryddige og mangelfulle prosessene har vært i forkant av sammenslåingsvedtakene for våre fylker. Dessverre er det flust med tilfeller i kommunereformen hvor det er minst like ille.

Det dokumenteres til fulle i boka «Nye Kristiansand – unnfanget ved voldtekt» som ble gitt ut i mai i år. I den kler forfatter Are Eivind Brænne fullstendig naken den lille klikken av lokale folkevalgte, Fylkesmannen og daværende kommunalminister Sanner.

Boka er en skremmende beretning om hvordan den lokale folkeviljen ble fullstendig overkjørt, Stortinget ført bak lyset og vedtak om tvangssammenslåinger på Sørlandet beviselig ble fattet etter skammelig saksbehandling, feilaktige opplysninger og på sviktende grunnlag.

Fylkestinget i Troms vedtok 10/8 at de ikke vil følge myndighetenes oppfordring om å gjennomføre sammenslåingsprosessen uten enda mer motvillige Finnmark med på laget. Kall det gjerne sivil ulydighet fra de to gjenstridige fylkene!

Herved oppfordres flere, både fylker og kommuner, til å kjempe like modig som finnmarkingene mot å bli offer for en særdeles uverdig prosess! Det begynner å gå opp for folk flest hva som foregikk under de såkalte «Tvangsgutane» sitt møte på et bakrom i Stortinget. Verre politisk hestehandel skal man lete lenge etter. Gjennomføringene etterpå er ikke stort bedre.

Om ikke spillereglene har blitt endret underveis, har de like gjerne blitt brutt. Fra anerkjente stemmer i det juridiske miljøet ropes det også varsko. Stortinget kan ha brutt sine egne lover da de vedtok å slå sammen våre to nordligste fylker. Både her og der er det altså all grunn til å stå på bremsene, en funksjon som syns å være helt fraværende hos kommunalministeren og regjeringa forøvrig.

Med Monica Mæland i spissen presses det på for å gjennomføre det knapt noen egentlig vil. Uansett hvilken reform det gjelder, virker de immune mot kritikk og strategien synes å være totalt å ignorere avsløringer som for eksempel i Brænnes ovennevnte bok.

Kommunalministerens nylige utspill om at kommunesammenslåinger er nødvendig for å få næringsutvikling i alle deler av landet, er svært lett å imøtegå. NORUT-rapporten bestilt av hennes eget departement for tre år siden konkluderte nemlig med det stikk motsatte.

DIFI-undersøkelsene om tilfredshet med offentlige tjenester gir dem heller ikke medhold, for å si det mildt, for deres evige streben etter færre og større enheter. På utallige oppfordringer har de heller ikke avslørt mysteriet om hvordan grensefjerninger skal kunne løse demografiske utfordringer med flere gamle pr. yrkesaktiv.

Forståelig nok, men som politiske kvakksalvere fortsetter de å kverne på slike ytterst merkelige teorier og argumenter som har blitt tilbakevist gang på gang fra opposisjon, enkeltpersoner så vel som tunge fagmiljøer.

På toppen troner Erna som om hun skulle være en uangripelig dronning til evig tid.

Om Mæland virker upåvirkelig av at det stormer ute i hennes område er det statsministeren selv som har iført seg den tykkeste teflonhuden. Hun har etter hvert utvikla unnvikelse av kritikk for regjeringas politikk og dens medlemmers adferd til en kunst. Uansett hvor mye det koker steder i landet, rundt en sak eller om en i regjeringskollegiet, viker hun unna som et vått såpestykke.

Mens andre partiledere har blitt hudflettet for ikke å ha tatt varsler alvorlig nok i Metoo-saker, slapp regjeringssjefen svært billig unna for å ligge langt på etterskudd i håndteringen av slike hendelser i eget parti. Da det etter hvert også kom inn varsler på en av statsrådene, var det nok å si at hun hadde tatt en prat med henne, så var den saken ute av verden. Mønsteret er det samme etter fiskeriministerens krumspring i det siste: en samtale, en uttalelsen om at hun kanskje ville ha ordlagt seg annerledes og vipps; fortsatt full tillit er konstatert.

Ansvarsfraskrivelse er også Monica Mælands metode. Hun viser hele tiden til at Stortinget har vedtatt sammenslåingene, som om gjennomføringen er en sur plikt hun er pålagt.

Har hun kanskje ikke mulighet til å gå til Stortinget og vise til hvor ekstremt upopulære og håpløse disse grepene er? Hun kan umulig ha unngått å registrere stemninga enten det er i Finnmark, Ofoten eller på Sørlandet, og det er nok å få med eget parti så er det flertall for reversering.

Skal vi ha det slik her i landet at politiske ideologier blir drevet gjennom med juks og fanteri og alskens triks i Ludo, og ikke minst uten legitimitet i folket, både hos dem som er direkte berørt og ellers?

Som Sandra Borch så treffende sa det: «Mæland gjør Troms og Finnmark til en slagmark», men Roosevelts ord og anmodning gir håp: «Hvis det er noen som tviler på demokratiets vilje til å vinne, så sier jeg ennå en gang – Look to Norway». Her hjemme, enten det er i Tysfjord, Marnardal, Søgne, Nedre Eiker, Viken eller andre steder utsatt for tvang og prosesser ikke en rettsstat verdig, bør ordlyden nå være «Look to Finnmark».

——-

Foto: Privat

Per Gunnar Stensvaag er kommentator, forfatter og flykaptein i SAS. Han er medforfatter av boka «Folkestyre eller elitestyre», og har holdt 93 foredrag landet rundt om kommune- og regionreformene, samt 3 foredrag om nedleggelsen av Andøya flystasjon og helikopterbasen på Andøya. Han har også vært fagdommer i Kvitt eller Dobbelt, tema Norske kommuner.

Stensvaag er født i Bergen, men flyttet til Trysil 7 år gammel. Akkurat nå bor han i Tromsø, men har også bodd i Kirkenes da han fløy for Norving før han begynte i SAS.

Finnmarkstvangen: KrF gjør opp regningen uten vert

i Politikk By

Skrevet av Geir Adelsten Iversen, stortingsrepresentant for Senterpartiet.

Geir Toskedal (KrF) forklarer i Dagsavisen 2 august 2018 s. 8-9 hvordan Finnmark ble en brikke i et spill der regjeringspartiene, Venstre og KrF tenkte på et tilfeldig tall for antall regioner i Norge – 10-11 – som partiene ble så «fortrollet av» at det ikke var noen annen mulig løsning.

Toskedal sa det slik at «det var et argument at dersom det blir flere fylker enn dét, så er det nesten ikke noen vits i en regionreform»,

Derfor kan en si det slik at fordi ekteskapet mellom Rogaland og Hordaland/Sogn og Fjordane og også Møre- og Romsdal gikk i vasken og fordi Troms ikke fikk underlegge seg Nordland så måtte det bli slik at Troms skal få Finnmark, koste hva det koste vil.

Hva folket vil, var ikke en del av parameterne. Hva kommunalloven sier bryr en seg ikke om.

Hvorfor finnes hjemmelen for folkeavstemninger i kommuneloven § 39b? Regjeringen tramper på folkemeningen (87 % som sa nei ved avstemningen om sammenslåing av fylkene) og som følge av det stamper seg fram i solid nord-øst kuling.

Tallmagien er regjeringens mantra. Demokratiets røst vil en ikke vite noe av. Folkeavstemninger er et uvesen.

Regjeringen skal ikke klare å ri av stormen denne gang. Fremgangsmåten som regjeringen nå legger opp til er rettsstridig. Tror regjeringen at «Fellesnemnd» betyr «alenenemd» – altså en nemnd som kun består av representanter fra Troms? Her er det ikke kun tallmagi som råker regjeringen men «ordtriksing».

Det er klart i strid med kommuneloven å la kun en part i noe som skulle være et felles anliggende, avgjøre de felles spørsmål som er forbundet med fusjonen.

Tallmagien er regjeringens mantra. Demokratiets røst vil en ikke vite noe av. Folkeavstemninger er et uvesen.

Bolverket mot fjerndiktatet fra Regjeringskvartalet i Oslo finnes heldigvis. I Senterpartiets langtidsprogram 2017-21 heter det:

«Senterpartiet er motstander av den pågående kommune- og regionreformen og mener de fører til sentralisering og svekket folkestyre. Vi mener at eventuelle kommune- og fylkessammenslåinger skal være frivillige og at oppslutningen om dem skal være avklart i lokale folkeavstemminger» (s. 16).

Vi i Senterpartiet står rakrygget i stormen, og vårt konsekvente standpunkt mot tvang vil ikke rokkes ved av en «fortrollet» regjering og et stortingsflertall som legger så dårlig håndverk til grunn for sine vedtak.

Hva skjedde i fylkestinget?

i Politikk By

Skrevet av Arne Pedersen, Finnmark Ap og styremedlem i ForFinnmark.

I Fylkestinget argumenterte partiene AP, SV, SP og MDG for sitt standpunkt om ikke å oppnevne representanter til Fellesnemda med bakgrunn i at folket i Finnmark har sagt nei til sammenslåing med Troms. Det var for dem et sterkt mandat og veien videre må gjenspeile dette.

KrF la frem et forslag om utsettelse. Forslaget hadde ingen formuleringer om folkeavstemningen.

Det samme gjaldt forslaget som ble fremmet av Venstre, et forslag som senere ble tilsluttet av H, KrF og FrP. Forslaget fra AP, SV, SP og MDG ble vedtatt. I alle innlegg fra talerstolen fra disse partiene ble det argumentert ut fra resultatet i folkeavstemningen.

Representantene fra KrF, H, V og FrP nevnte knapt nok folkeavstemningen med ett eneste ord. Vedtaket betyr at fylkestinget i Finnmark ikke har gitt Fellesnemda noen fullmakter til å fatte vedtak på vegne av Finnmark.

Monica Meland har likevel gjort en forskriftsendring, som innebærer at Troms skal ha 19 medlemmer og Finnmark skal ha 9 medl i Fellesnemda.

Denne sammensetningen er gjort slik fordi at selv om Finnmark ikke møter så skal Fellesnemda likevel være beslutningsdyktig ved at medlemmene fra Troms utgjør mer enn 50 %.

Altså er Mæland plan at Troms sine medlemmer i Fellesnemda skal ha makt, allerede før den formelle maktoverdragelsen er innført, til å fatte vedtak som gjelder Finnmark.

Det kan være verdt å merke seg at KrF i fylkestinget ville utsette oppnevningen av Fellesnemda til november/desember og etter at regjeringen har lagt frem sitt forslag til oppgaveoverføring til regionene. Høyre stemte for dette.

Monica Mæland har avfeid også dette og innkaller Tromsværingene til Fellesnemda allerede 13. august. Det viser at statsråden ikke bryr seg om sine partifeller i Finnmark. KrF tar hun som en selvfølge.

Hun støtter seg nå på at Troms AP vil møte i Fellesnemda den 13. aug og at det dermed er en beslutningsdyktig Fellesnemd på plass. Dersom Troms AP ikke møter til dette møtet så er det bråstopp for Mælands raid mot Finnmark!

Regjering eller despotier?

i Politikk By

Skrevet av Tommy Andersen, nestleder for Hammerfest Senterparti.

Jeg er ikke kjent for å være ordfattig. Men hele denne prosessen gjør meg nettopp det, ordfattig. For maken til arroganse, nedlatenhet, sjølgodhet og respektløshet har jeg aldri i mine 44 syndefulle år sett maken til.

Hele prosessen oser av forrakt for Finnmark. En landsdel, der brutto eksportprodukt pr fastboende finnmarking utgjør 2 800 000 kr, mot Oslo’s BEP på latterlige 288 000 kr. Dette har jeg ihvertfall blitt fortalt, av folk som har sjekket dette litt nærmere.

I utgangspunktet var ikke Troms og Finnmark endel av regionreformen, men ble «proppet» inn i siste liten av et regjeringsmedlem. Men hva skjedde, egentlig?

Da reformen ble planlagt, så var vi holdt utenfor, noe vi var veldig fornøyd med. Men likevel, så ble det i det stille jobbet aktivt for å legge oss inn under dette makkverket. Vi fikk ikke vite noe som helst, før det omtrent var forsent i utgangspunktet.

Her har regjeringen gjort noe ulovlig, for slike dyptgripende forandringer, så skal de innvolverte partene være med fra starten av, og ikke få det kastet i ansiktet på denne måten.

Inndelingsloven sier også, at landet skal bestå av 19 fylker og valgkretser. Da kan man lure på hvor lovlig alt dette her egentlig er. Men det faller inn under stadig flere overgrep mot finnmarkingene, forsøk på struktur i flåten under 11 meter, endring av reglene, slik at de store blir favorisert, overføring av oppgaver til fylker og kommuner, samtidig som man skjærer ned på overføringene. Dette her er ikke noe annet en utpressing. De kan ikke sende noen for å tvinge oss, derfor velger de økonomisk tvang, for å få det som de vil.

Mæland har vist sitt sanne ansikt i denne saken. Det samme har Solberg, som jeg velger å kalle den svakeste statsministeren vi noen gang har hatt.

Eller er hun det? Kanskje dette her er nettopp slik hun har planlagt det? Ved å sende Mæland foran seg, for å ta støyten, mens hun selv ordner og fikser i kulissene? Ved å oppholde oss med dette her, har hun kjøpt seg tid til å iverksette ytterligere raseringer i Finnmark.

Jeg frykter virkelig for hva som kommer til å skje.

Samtidig utviser regjeringa noe av den største mangel på samfunnsforståelse i moderne tid. Finnmark og Troms har alltid hatt et fungerende samarbeid, og har vært generelt gode venner hele tiden.

Solberg, Mæland, Sanner, Sandberg og Jensen har nå gjort begge fylker til fiender, ødelagt sammarbeide, de har gjort begge fylkene så totalt uspiselige for hverandre at det vil ta lang tid å reparere dette, om det i det hele tatt lar seg reparere.

Den feighet, ufyselighet og råttenhet som her blir utøvd fra regjeringen, er direkte grusom å være vitne til. Her har de ikke fått det som de vil, så de forandrer regelverket, for å kunne utøve sitt favorittvirke; Tvang og maktbruk.

Men igjen begår denne regjeringen en kriminell handling: De kan ikke forandre regelverket slik de har gjort, uten at det har vært oppe til behandling. Noe den ikke har vært.

Det er så inderlig feigt gjort av denne regjeringen, å tvangssammenslå fylkene, for så å la fylkene måtte slåss for å få beholde noe som helst av det de hadde.

Mæland og Solberg minner meg, i denne sammenhengen, om en mobber jeg ble utsatt for på barneskolen. Han slo og sparket folk, startet masse bråk, for så å la andre ta støyten, mens han selv sto å så på å flirte, stolt som en hane over hva han hadde fått til.

Men at Venstre og Kristelig Folkeparti ikke tør så stå opp for seg selv, men velger å være lydige skjødehunder for regjeringen. Det er rett og slett skammelig.

At politisk mobbing finnes, er jeg fullstendig klar over. Men at en regjering kan tillate seg å mobbe en hel landsdel på den måten denne regjeringen gjør, er hinsides min fatteevne.

Gå til Topp