Nei til tvangssammenslåing av Troms og Finnmark

Kategori arkiv

Politikk

Finnmark på stortingshøringa om nye oppgaver til regionene

i Politikk By

Finnmark fylkeskommune deltok på stortingshøringa om de nye oppgavene til regionene i dag, skriver ffk.no

Her er fylkestingsrepresentant og gruppeleder for Ap, Remi Strands innlegg til den web-overførte høring i Kommunal- og forvaltningskomiteen – Meld. St. 6 (2018-2019) Oppgaver til nye regioner tirsdag den 20. november:

Finnmark fylkeskommune har lenge vært kritisk til en reform som er tegnet på et bakrom av noen få stortingsrepresentanter fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Krf.

I Finnmark er overraskelsen stor over at Krf har akseptert en avtale som gir så lite til fylkeskommunene de har sagt de vil beholde. Her er det lite å skrive hjem om.

Hagen-utvalget kom med mange forslag til oppgaveoverføringer. Finnmark fylkeskommune har selv sendt inn høringsuttalelser hvor vi har pekt på mange oppgaver som kan overføres. Over 40 forslag til nye oppgaver er spilt inn. Mange av Finnmarks innspill er verken drøftet eller ivaretatt i avtalen.

Oppgavemeldingen svarer heller ikke til Hagen-utvalgets modige linje om å overføre vesentlige oppgaver til fylkeskommunene. Det gjør tvangssammenslåing av Troms og Finnmark enda mer uforståelig for et overveldende flertall av Finnmarks befolkning.

At fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler skal styrkes er et av målene i oppgaveutredningen. Finnmark har folkevalgte med inngående kjennskap til lokal særegenhet, identitet, språk og geografi i et fylke som strekker seg over et areal mer enn dobbelt så stort som det nye Viken, og som grenser mot både Finland og Russland. Vi har en kompetent, fleksibel og løsningsorientert administrasjon som jobber hver eneste dag for Finnmark og en positiv utvikling i Finnmarkssamfunnet.

Finnmark er et fremoverlent fylke. Beliggenhet, størrelse og liten befolkning oppmuntrer til smarte løsninger. Enten det er tilrettelegging for testing av elektriske fly eller forprosjekt for utvikling av fremtidens H2 Hurtigbåter, er Finnmark i front. For en tid siden fikk en løsning for bestilt persontransport stor oppmerksomhet i riksmedia. Dette ble pilotert i Finnmark for 10 år siden.

I videregående skoler begynner det virkelig å bli dreis på sakene. Etter noen år der Finnmark har ligget bakpå tar vi nå kraftig innpå når det gjelder gjennomføring i videregående skoler. I antall lærlinger har vi passert 1000. Aktivitetsnivået er høyt og økende.

Oppgaveoverføringen har fått en av de trangeste fødslene i norsk politisk historie. På den ene siden skal fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler styrkes. På den andre siden så legger regjeringen frem et statsbudsjett for 2019 som nok en gang slår beina unna for en av fylkeskommunenes virkemidler – de regionale utviklingsmidlene.

Demokratireformen er på ingen måte en reform som øker demokratiet. Volumet av oppgaver som flyttes nærmere folket er ikke i nærheten av oppgavene som flyttes lengre vekk fra folket. For folk i Finnmark vil det være en mye større avstand til 57 fylkestingsrepresentanter for hele Troms og Finnmark enn hva vi har til dagens 35 som representerer Finnmark alene.

Det geopolitiske aspektet synes også sterkt underkommunisert. Finnmarkingene gjør en formidabel innsats i viktige grenseområder for Norge og Nato. Hver eneste dag arbeides det på tvers av grensene for å holde kanaler åpne slik at man på fredelig vis kan sameksistere. Det burde være alt annet enn ønskelig at sivil administrasjon med høyt utdannede medarbeidere ble flyttet ut og erstattet av flere soldater. Det er ikke slik man bygger fredelige relasjoner med naboen.

I oppgavemeldingens siste kapittel står det: «Det legges til grunn at overføring av nye oppgaver til fylkeskommunene og en ny struktur bør bidra til redusert byråkrati og økt effektivitet i offentlig forvaltning.»

Dette høres mer ut som sparetiltak enn tiltak for styrking av demokratiet.

Regjeringen har forsvart tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms med at oppgaveoverføringen ble så omfattende at en sammenslåing var helt nødvendig. Det vi ser her er ikke omfattende. Dermed har bunnen falt ut av argumentasjonen.

Det er vår oppfatning at denne reformen er sporet av. Den kritiseres fra alle kanter. Her bør man vise klokskap å rykke tilbake til start. Lovligheten rundt prosessen med tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms er sterkt omdiskutert, antagelig er den ulovlig. Det i seg selv bør være grunn nok til å ta et steg tilbake, tenke seg om å utrede ordentlig.

Vi oppfordrer Krf og regjeringen til å bidra til å oppheve tvangssammenslåingen slik at vi kan få ro i regionene til å løse de oppgavene vi har på best mulig måte for befolkningen.

Stortingsrepresentanter foreslår lovendring for å overkjøre Finnmark – og Sápmi

i Politikk By

Skrevet av Nils Aarsæther, Tromsø, tidl. professor i samfunnsplanlegging, UiT. Første gang publisert i Nordnorsk Debatt. 

Stortingsrepresentanter foreslår lovendring for å overkjøre Finnmark – og Sapmi.

Som kjent vedtok Stortinget juni 2017 – uten forutgående behandling eller utredning – å slå sammen fylkene Finnmark og Troms. Det ble ikke gitt noen begrunnelse for vedtaket, i form av påpeking av oppgaver som Finnmark fylkeskommune ikke ville være i stand til å løse.

Stortingets flertall så også bort fra et klart vedtak i Finnmark fylkesting, og – kanskje verre – Sametinget ble ikke konsultert, da i et spørsmål som i høyeste grad angår den samiske befolkningen.

Ikke uventet er det blitt en vedvarende politisk og folkelig motstand mot dette stortingsvedtaket.

Fylkestinget i Finnmark gjennomførte i mai 2018 en folkeavstemning som med overveldende flertall (og god valgdeltakelse) viste at medborgerne sluttet opp om en videreføring av Finnmark fylkeskommune – og dermed også om en fortsatt lovbasert videreføring av Finnmarkseiendommen.

Eiendommen forvaltes av Finnmark fylkesting i samarbeid med Sametinget, og disponerer ca 96% av landarealet i Norges største fylke. Verken Stortingsflertallet eller regjeringen hadde brydd seg med å utrede konsekvenser for Finnmarkseiendommen, i en situasjon der Finnmark opphører som eget fylke!

I tråd med råd fra befolkningen har Finnmark fylkesting avstått fra å oppnevne medlemmer i ei fellesnemnd som skal forberede sammenslåing med Troms.

Det gjelder ei fellesnemnd der Finnmark, etter at departement har foretatt en forskriftsendring, får redusert sitt opprinnelige medlemstall fra 17 til 9, mens Troms skal ha 19 medlemmer (ikke akkurat et inviterende grep fra departementet!).

Troms fylkesting, som heller ikke støtter sammenslåingen, har vedtatt å avstå fra å møte i fellesnemnda så lenge ikke Finnmark stiller der. Kommunalministeren har innkalt til møte i nemnda 17. desember, men ledelsen i Finnmark fylkeskommune har gitt tilkjenne at Finnmark ikke kommer til å oppnevne medlemmer til møtet.

I denne fastlåste situasjonen er det et åpenbart behov for samtaler og å vise forstand. Det kan ikke være hensiktsmessig å bygge opp til en ytterligere konfrontasjon.

Da er det påfallende å se at fire stortingsrepresentanter (ingen av dem fra Nord-Norge): Skjelstad fra Trøndelag, Benestad og Bransdal fra Agder og Kjos fra Akershus, går sammen om å fremme en lovendring som skal gjøre det mulig å fjerne den myndigheten som Finnmark fylkesting etter loven har til å oppnevne en fellesnemnd.

Stortinget bør, etter disse representantenes mening, inviteres til å umyndiggjøre et fylkesting som i dette tilfellet handler på et klart mandat fra sine velgere.

Begrunnelsen for dette drastiske initiativet er offisielt en bekymring for at innbyggerne i Finnmark ikke skal kunne stemme ved det kommende fylkestingsvalget i 2019.

Men det er en grunnløs bekymring: Som om Finnmark fylkeskommune ikke skulle være i stand til selv å oppnevne et valgstyre og på sedvanlig vis gjennomføre valg til neste fylkesting!

Så det må være andre grunner til at de fire har funnet det nødvendig å invitere sine stortingskollegaer til å velge en konfrontasjonslinje mot Finnmarks folkevalgte og befolkning – samer, kvener og nordmenn.

De må åpenbart basere sitt initiativ på kunnskap om, eller holdninger til Finnmark som de ikke tilkjennegir. Mest trolig dreier det seg om å forsvare det juridisk sett omstridte vedtaket fra juni 2017. De lar i tilfelle dette veie tyngre enn å forstå og ta hensyn til befolkningen og det klare folkevalgte flertallet i vårt nordligste og arealmessig største fylke.

Stortinget vedtok den 31. mars 2016 en grunnlovsendring som pålegger Stortinget å ta hensyn til lokale folkevalgte organer, i saker som vedrører disse organene. Dette er åpenbart noe som må ha gått de fire representantene hus forbi. Eller mener de at dette er et nasjonalt spørsmål, at en videreføring av Finnmark fylkeskommune truer nasjonale interesser?

Ut fra sitt utsiktspunkt i sør, vurderer de det kanskje slik at regionale folkevalgte (og på sikt stortingsrepresentanter) fra Finnmark vil kunne utgjøre en sikkerhetspolitisk risiko?

Det er ikke anført slike argumenter, men den autoritære tilnærmingen til et så følsomt anliggende som Finnmarks-identiteten kan oppfattes som motivert ut fra en dårlig skjult nedvurdering av medborgerne i nord.

En eventuell lovendring vil åpenbart bidra til å øke konfliktnivået. Som Kristina Hansen, leder i Finnmark AP, uttrykker det: «Dette viser at de durer rett på mot oss og våre meninger. Jeg vet ikke om noen av dem har vært i Finnmark og pratet med noen av oss om dette» (Nordlys 17.11) Ingen ting tyder på at Skjelstad, Benestad, Kjos eller Bransdal har brydd seg med å samtale med, eller lytte til, dem dette angår.

De fire bør alvorlig vurdere om det de er i ferd med å gjøre, bidrar til å svekke tilliten til, og oppslutningen om, demokratiet i Norge. Regjeringen kjører en knalltøff linje i regionale spørsmål.

Men Stortinget trenger ikke følge opp konfrontasjonslinjen. Det er ikke i landets interesse å bidra å skape dype sår og oppgitthet i nord, ved å fremme et forslag som oppleves som uvennlig, som på sikt kan bidra til å undergrave våre demokratiske tradisjoner – og ikke bare når det gjelder Finnmark..

———————————-

Faktaboks:
Stortingsrepresentantene André N. Skjelstad (V), Norunn Tveiten Benestad (H), Kari Kjønaas Kjos (FrP) og Torhild Bransdal (KrF) har levert Representantforslag 44 L (2018–2019), til Stortinget. Som forslagsstillerne formulerer det vil forslaget gi
«…Kongen fullmakt til å gi nærmere regler og gjøre unntak fra lov og forskrift når det er nødvendig for å gjennomføre vedtak om sammenslåing…».

Overformynderi og folkeforakt!

i Pressemelding By

Skrevet av Geir Adelsten Iversen, Stortingsrepresentant for Senterpartiet i Finnmark

– Som stortingsrepresentant for Finnmark kan jeg ikke sitte rolig og se på at et himmelropende overgrep skal skje mot Finnmarks befolkning!

Saken er at Stortingsrepresentantene André N. Skjelstad (V), Norunn Tveiten Benestad (H), Kari Kjønaas Kjos (FrP) og Torhild Bransdal (KrF) har ved Representantforslag 44 L (2018–2019), foreslått at Statsråd Monica Mæland skal gis myndighet til «opprettelse av valgstyre der fellesnemnda ikke har opprettet det».

Dette betyr at statsråden vil sette til side det grunnleggende prinsipp om kommunalt selvstyre – og en nær enstemmig folkevilje i Finnmark som også har sterk støtte i Troms og Nordland om at fusjonen ikke må gjennomføres.

Jeg – som stortingsrepresentant for Finnmark – kan ikke rolig sitte og se på at et slikt himmelropende overgrep skal skje mot Finnmarks befolkning.

Jeg vil derfor sette «alle kluter inn» for å overbevise stortingsrepresentanter uansett partifarge fra i første omgang Nordland, Troms og Finnmark, om at representantforslaget må avvises.

Jeg vil også samtidig anbefale Finnmark Fylkesting om – iht. sin myndighet etter valgloven § 4-1 å opprette slikt valgstyre på sitt neste møte. Det vil overflødiggjøre det kommende diktat fra statsråden.

Sammenslåing av Troms og Finnmark: Representantforslag 44 L (2018–2019): Noen rettslige merknader av Peter Th Ørebech, professor i rettsvitenskap, Norges arktiske universitet

Stortingsrepresentantene André N. Skjelstad (V), Norunn Tveiten Benestad (H), Kari Kjønaas Kjos (FrP) og Torhild Bransdal (KrF) har levert Representantforslag 44 L (2018–2019), til Stortinget. Som forslagsstillerne formulerer det vil forslaget gi
«Kongen fullmakt til å gi nærmere regler og gjøre unntak fra lov og forskrift når det er nødvendig for å gjennomføre vedtak om sammenslåing. Unntak fra lov og forskrift må være knyttet til fem forhold som er angitt i bestemmelsen, herunder «reglar om lovpålagde organ i stat, fylkeskommune og kommune»» (Dok.8:44 L (2018–2019) s. 1).
Lovendringsforslaget til inndelingslova i lov 15. juni 2001 nr. 70, § 17 andre ledd bokstav a lyder som følger:
«a) reglar om lovpålagde organ i stat, fylkeskommune eller kommune. Dette inkluderer oppretting av slike organ når dei som har mynda etter lova, unnlèt å gjere dette».
Lest i sammenheng blir lovteksten da som følger:
«Når det blir rekna som nødvendig for å gjennomføre vedtak om grenseendring, kan Kongen dessutan gjere unntak frå gjeldande reglar i lov eller forskrift. Unntak frå lov må knyttast til følgjande forhold:
a) reglar om lovpålagde organ i stat, fylkeskommune eller kommune. Dette inkluderer oppretting av slike organ når dei som har mynda etter lova, unnlèt å gjere dette».
«Grenseendring» er definert slik: «Omgrepet grenseendring i denne lova er ei fellesnemning på samanslåing, deling og grensejustering» (se § 3 fjerde ledd).
Regelen i § 17 står i kapittel IV om «Direkte verknader av grenseendring».
Den lovendring som det legger opp til er da at Kongen dvs. her Kommunal- og fornyingsdepartementet kan, ved forskrift, overta oppgaver som etter loven opprinnelig henhører under fylkeskommunen.  Med «gjere unntak frå gjeldande reglar i lov eller forskrift» forstås retten til derogasjon, dvs.oppheve, endre eller modifisere regler som også er nedfelt i rettskilder av høyere rang.

Av dette kan vi slutte som følger:

1) Kongens kompetanse gjelder «reglar». Regler må holdes adskilt fra utkast til regler. I skrivende stund er Dokument 8 – forslaget fra Skjelstad & Co, ingen vedtatt regel men kun et utkast. Det er høyst usikkert om forslaget vil bli vedtatt i Stortinget, jf. det faktum at KrF i flere avgjørelser i Stortinget har stemt sammen med opposisjonen mot Regjeringen, jf Aps krav om midler til tannhelse-styrking og Ap- framlegget om ei ny lov mot moderne slaveri (se Klassekampen 17. november 2018 s. 6)
2) Kongens kompetanse gjelder «oppretting av slike organ», dvs. i dette tilfelle
«handler dette om opprettelse av valgstyre der fellesnemnda ikke har opprettet det. Dette endringsforslaget vil gi Kongen fullmakt til å oppnevne medlemmer til valgstyret når fellesnemnda ikke har gjort det, og når oppnevning av valgstyre er nødvendig for å sikre framdrift i valgforarbeidet i henhold til nasjonale frister og milepæler» (Dokument 8:44 L (2018–2019) s. 1). 
Forarbeidene opplyser også om at grunnen til at lovendringen fremmes som Representantforslag er at fristene for valgstyrene elles ikke vil overholdes. Vi ser derfor at kompetansen her gjelder oppretting av valgstyre for Finnmark der Fellesnemda ikkje har gjort dette (s. 2).

3) Lovendringsforslaget må leses som følger:

a) Lovendringsforslaget opphever ikke det «kommunale selvstyre». Dvs. at Finnmark fylkeskommune er fortsatt et eksisterende rettssubjekt som inntil lovendringen er vedtatt kan følge gjeldende lover slik som før.
b) Det kan ikke forutsettes at lovendringsforslaget vil bli vedtatt i Stortinget. Forslaget pålegger ikke Finnmark fylke å foregripe en mulig rettskraft. Dvs. at Finnmark kan som før opptre iht. någjeldende lovverk, jf. bl.a. valgloven § 4-1.
c) Hvilket innhold vedtaket skal ha, kan departementet ikke legge seg bort i.
d) Tidspunktet for den tidligst mulige myndighetsovertakelse fra et påtvunget Fellesutvalg er videre avhengig av behandlingstiden på Stortinget for Representantforslag 44 L. Ingen lov har virkning fra før det tidspunkt endringen trer i kraft. Det kan tidligst bli 1 januar 2019.
e) Dette betyr at Finnmark fylkeskommune inntil videre må opptre iht. lovreglene slik de gjelder i dag. Dvs. at fylkeskommunen kan opprette valgstyre for Finnmark fylke. Dette vil ta luften ut av lovforslaget hvis eneste motiv opplyses å være en bekymring for at
«det er risiko for at denne situasjonen kan påvirke innbyggernes mulighet til å delta i valg, må det være et statlig ansvar å sikre at det organet som er nødvendig for gjennomføring av valget, opprettes» (s. 1).
Tromsø, 18 november 2018
Professor i rettsvitenskap, Norges arktiske universitet, Tromsø
Peter.orebech@uit.no

Fiskeriene i Finnmark er uforenelig med en tvangssammenslåing med Troms

i Politikk By

Skrevet av Arne Pedersen, styremedlem i ForFinnmark.

De naturgitte forhold preger fiskeriene i Finnmark og Troms på forskjellig vis. Det fører til at Norges Kystfiskarlag ikke kan gå inn for at Finnmark og Troms blir slått sammen.

Det kommer frem i et høringsnotat som ForFinnmark fremmer overfor Stortingets kommunal- og forvaltningskomité den 6. november 2018.

Finnmarksfiskeriet består av et kystfiske og et fjordfiske. Dette er basert på to adskilte havstrømmer, og som derfor påvirker havmiljøet ute ved kysten og inne i fjordene på forskjellig vis.

Gjennom generasjoner har kunnskap om strømforholdene, om fiskens vandringsmønster og sesongvariasjonene vært avgjørende for det kulturelle-, sosiale- og økonomiske liv og menneskenes evne til å vedlikeholde og utvikle bosettingen inne ved fjordene og ute ved kysten av Finnmark.

Skreiens vandringsmønster tett inntil Finnmarkskysten gjorde det unødvendig å bygge kostbare og store fiskefartøy. Bosetting på Finnmarkskysten ble tilpasset skreiens vandringsmønster.

Finnmarks fjorder har sine egne strømforhold som nesten er stillestående. Kysttorsken lever hele sitt liv i fjordene og den gyter som oftest innerst i fjordene. Kysttorsken (fjordtorsken) er dermed tilgjengelig hele året.

Det er altså to adskilte havstrømmer, som har to genetisk forskjellig torsketyper. Den umiddelbare nærhet til viltlevende fisk er årsaken til at finnmarksflåten i hovedsak består av mindre båter (sjarker).

Menneskene innerst inne i fjordene har drevet et fiske i kombinasjon med reindrift og småskala landbruk, i senere tid også i kombinasjon med andre yrker. Dette er et Fiskeri-Finnmark og som er forskjellig fra andre fylker langs norskekysten.

Kompetansen, som alltid etterspørres til lokaldemokratiet i Finnmark, er knyttet til fiskeri- og reindriftsnæringen. Det gjelder både kommunestyrene og fylkestinget. Det er denne nærings- og kulturkompetansen som er umistelig for et vedlikehold og utvikling av Finnmark.

På samme måte, som i Finnmark, har fiskerinæringen i Troms sin eget særlige fiskeri og som er utviklet med basis i kyst- og fjordsystemene i Troms.

I et sammenslått Finnmark og Troms vil avstanden fra fjordene og kysten av Finnmark være altfor stor for en folkelig deltakelse i fylkespolitikken.

En deltakelse fra kyst- og fjordbefolkningen, som besitter en unik og avgjørende kompetanse for fiskeriene, vil bli borte i fylkestinget på grunn av lange og slitsomme reiser. Dette rammer folkestyret i Finnmark og Troms på en svært uheldig måte.

Bestanden av fjordtorsk er på kritisk lavt nivå. Det er helt avgjørende at det utredes hvordan fiskeriaktiviteten skal reguleres på fjordene og hvilket forvaltningsnivå beslutningene om redskapsreguleringene skal foretas.

Alle norske oppdrettsanlegg er lokalisert i fjordsystemene. Statsforvaltningen er det som tildeler konsesjoner til oppdrettsnæringen. Fylkeskommunene er siste instans for vedtak om hvor oppdretts anlegg skal tillates lokalisert.

Det er ikke foretatt noen utredninger om denne todelingen er hensiktsmessig med tanke på en forsvarlig forvaltning av økosystemene i fjordene.

Norges Kystfiskarlag er ikke blitt hørt i prosessen om å slå sammen Finnmark og Troms. Prosessen forut for vedtaket om å slå sammen Finnmark og Troms, er ikke gjennomført på lovlig vis.

ForFinnmark er ikke imponert over Mælands løfter!

i Politikk By

Da kommunalminister Monica Mæland la frem ny oppgavefordeling til fylkene sa hun: – Vi er opptatt av å styrke de nordligste kommunene og de skal få oppgaver i Arktis-politikken. Forvaltning av tilskudd til kvensk språk og kultur overføres til Troms og Finnmark fylkeskommune, og det etableres et sekretariat for regionalt nordområdeforum i Vadsø.

ForFinnmark er ikke imponert.

– Ingen nye arbeidsplasser flyttes til Finnmark i regjeringens oppgavedeling! Det skulle jo komme så mange oppgaver at vi ikke hadde kompetanse til det! Leder i ForFinnmark, Randi Karlstrøm, er ikke imponert.

Hun får følge av styremedlem i ForFinnmark, Arne Pedersen: – Det foreslås bare oppgaver som allerede er i fylket.

– Vadsø «tilbys» administrasjon av kvenske tilskuddsordninger. De to sammenslåtte fylkene Finnmark og Troms skal ha oppgaver som de allerede har idag og som er knyttet til Barentsregionen. Det er dette regjeringen mener vi er for liten til å kunne greie som et selvstendig fylke.

Karlstrøm er bekymret for at regjeringen demonterer Finnmark fylkes demokrati og ledelse. Det er også Pedersen.

– Resultatet av denne tvangsreformen er at vi mister vårt folkevalgt organ og tilhørende administrasjon. Vi mister Finnmark som egen stortingsvalgkrets og fem finnmarksvalgte stortingsrepresentanter. Vi mister flere statlige funksjoner og fylkets selvstendige plass i Barentsregionen.

ForFinnmark sin leder er opprørt.

– Dette gir en gedigen sentralisering og avfolking av distriktene i vårt område og desentralisering av knapper og glansbilder! Nei takk til helt unødvendig tvangssammenslåing av fylker som H og FrP har presset fram!

Oversikt over oppgaver til fylkeskommunene

For utfyllende omtale se stortingsmelding nr. 6 (2018-2019) Oppgaver til nye regioner.

Næringsutvikling og næringsrettet forskning

Oppdragsgiveransvaret for næringspolitiske virkemidler som i dag forvaltes av Innovasjon Norge (deler av etablerertilskudd knyttet til gruppe 1, mentorprogram og bedriftsnettverk) og Siva (næringshageprogrammet og inkubatorprogrammet). Det skal også utredes om reiselivssatsingen som i dag forvaltes av Innovasjon Norge skal overføres til fylkeskommunene.

Den helhetlige gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet kan bidra til at ytterligere oppgaver som kan styrke fylkeskommunens rolle som næringspolitisk aktør flyttes til fylkeskommunene. Det skal særlig ses på utflytting av oppdragsgiveransvaret for virkemidler knyttet til småbedrifter og lokale/regionale formål.

Utrede om det er behov for endringer i organisasjons- og tilknytningsformen for de nasjonale virkemiddelaktørene, herunder SIVA og Innovasjon Norge.

Det er en målsetting å styrke de regionale forskningsfondene, RFF. Størrelsen av andelen RFF skal styrkes med, avklares etter en gjennomgang av de ulike nasjonale næringsrettede virkemidlene.

Styrke fylkeskommunenes rolle i å mobilisere og kvalifisere næringslivet til å investere mer i FoU, blant annet ved å vurdere FORREGION, RFF, ordningene med Nærings-ph.d, MABIT-ordningen og mobilisering til Skattefunnordningen.

Landbruk

Forvaltning av tilskudd til utrednings- og tilretteleggingstiltak i landbruket som i dag gjøres av fylkesmannen.
Forvaltning av tilskudd til kystskogbruk som i dag gjøres av Landbruksdirektoratet.
Ansvar for å utarbeide regionalt næringsprogram som i dag gjøres av fylkesmannen.

Samferdsel

Ansvaret for de statlige fiskerihavnene som i dag ligger hos Kystverket.
Kjøp av innenlandske flyruter som i dag gjøres av Samferdselsdepartementet.
Tilskudd til ikke-statlige lufthavner som i dag forvaltes av Samferdselsdepartementet.

Det tas sikte på å overføre støtteordningen for bredbåndsutbygging som i dag forvaltes av Nkom. Nkoms faglige rolle knyttet til tilskuddsordningen vurderes.

Den statlige tilskuddsordningen for utvidet TT-tilbud innlemmes, ansvaret overføres etter at ordningen har blitt finansiert som en nasjonal ordning.

Tilskudd til skredsikring av fylkesveger innlemmes i 2020.

Tilskuddet til gang- og sykkelveger langs fylkeskommunalt og kommunalt vegnett innlemmes i 2020.
Tilskudd til fiskerihavneanlegg innlemmes i 2020.
Fylkesdelen av sams vegadministrasjon.

Koordinering av kollektivtrafikken mellom fylke og stat utvides for å bidra til at begge parter når målsettingene innenfor kollektivområdet. Dagens samarbeidsavtaler mellom Jernbanedirektoratet og fylkeskommunen utvides til også å omfatte ruteendringsprosesser, herunder når og hvordan prosessen skal være, fylkeskommunen tar ansvar for dialogen med kommunene, produksjon av transporttjenester, utforming av krav til hele eller deler av tilbudet, byvekstavtale, avtale for øvrige deler av fylkene, samspillet mellom buss- og togtilbud og forpliktende samarbeide om ruteinformasjon.

Kompetanse og integrering

Utvidet ansvar for regional kompetansepolitikk.
Tydeliggjøre fylkeskommunens rolle i kompetansereformen.
Tilskudd til karriereveiledning som i dag forvaltes av Kompetanse Norge.
Utrede en endring av tilskudd til studieforbund, der deler av tilskuddene kan utbetales av fylkeskommunene.
Utrede om fylkeskommunene bør få en større rolle i samordningen av kompetansepolitikken for å bidra til økt sysselsetting og lavere ledighet.

Arbeidsmarkedstiltaket bedriftsintern opplæring (BIO) som i dag forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten.

Utrede om ansvaret for opplæringstiltakene som forvaltes av Arbeids- og velferdseteten arbeidsmarkedsopplæring bør ses i sammenheng med fylkeskommunens ansvar for opplæring og grunnleggende kompetanseutvikling.

Tilskudd til etablereropplæring som i dag forvaltes av IMDi.
Tilskudd til mentor- og traineeordninger som i dag forvaltes av IMDi.
Tilskudd til jobbsjansen del B.

I arbeidet med integreringsstrategien vurderes det om ytterligere oppgaver kan overføres til fylkeskommunene.
Minoritetsrådgiverordningen vurderes overført etter at ordningen er videreutviklet og styrket.

Fylkeskommunene skal utarbeide planer som også omfatter tiltak for å kvalifisere flyktninger og innvandrere til å møte regionale arbeidsmarkedsbehov.

Utvidet ansvar for forsterket grunnopplæring til ungdom som mangler dette, slik at flere får reell mulighet for å gjennomføre videregående opplæring.

Det skal utredes hvordan ressurser og kompetanse overføres fra staten til fylkene, slik at fylkene kan få ansvaret for bosetting internt i regionene og annen regional samordning av integreringspolitikken, innenfor rammen av nasjonal politikk. De nasjonale oppgavene som er lagt til regionskontorer skal bli værende i IMDi. IMDi beholder et nasjonalt ansvar for bosetting, sammen med ordningen med et bosettingsutvalg med representanter for kommune og stat. IMDi opprettholdes også som et nasjonalt fagorgan for integreringsområdet.

Kultur

Hagen-utvalgets forslag vurderes i den kommende kulturmeldingen. Et større fylkeskommunalt ansvar for kulturoppgaver varsles i denne meldingen.

Folkehelse
Tilskudd til friskliv, mestring og læring.
Tilskudd til tverrfaglig innsats på rusfeltet.
Midler i program for folkehelsearbeid som i dag forvaltes av Helsedirektoratet innlemmes i rammetilskuddet til fylkeskommunene etter programperioden.

Barnevern

Det utredes om en overføring av Bufetats oppgaver i barnevernet til fylkeskommunene vil gi et styrket tilbud til utsatte barn og familier. Målet er en styrking av innsatsen overfor barn som trenger disse tjenestene. Særlig skal det legges vekt på mulighetene for tidlig inngripen fra et bredt spekter av tjenester og på god tilgang i alle deler av landet til spesialiserte tilbud for dem med de mest komplekse behovene.

Styrking av Nord-Norge

Om lag halvparten av midlene i tilskuddsordningen Arktis 2030 som i dag forvaltes av Utenriksdepartementet, overføres til fylkeskommunene i Nord-Norge.

Forvaltning av tilskudd til kvensk språk og kultur overføres til Troms og Finnmark fylkeskommune.

Fylkeskommunenes involvering i planleggingen av gjennomføring av møter i Arktisk Råd sikres/styrkes og tydeliggjøres gjennom utarbeidelsen av målsetninger, regler og rutiner for samarbeidet mellom aktørene.
Det etableres et sekretariat for regionalt nordområdeforum i Vadsø.

Klima og miljø

Alle oppgaver hos fylkesmannen som innebærer politisk skjønn innenfor artsforvaltning, utenom truede arter og verneområdeforvaltning, er overført til fylkeskommunen.

Vannressursforvaltningen overføres ikke fra fylkeskommunen til staten.

Oppgaver knyttet til statlige sikrede friluftsområde som i dag utføres av fylkesmannen, samt deler av Miljødirektoratets forvaltningsansvar for de statlig sikrede friluftsområdene.

Oppgaver knyttet til Skjærgårdstjenesten som i dag utføres av fylkesmannen.

Oppgaver på kulturminneområdet som i dag utføres av Riksantikvaren. Deler av tilskuddsordninger til formål som inngår i ev. nye bevaringsprogrammer kan overføres etter inneværende programperiode som løper til 1.1.2020.
NVE skal konsultere fylkeskommunene og vektlegge fylkeskommunal planlegging i konsesjonsbehandlingen til utbygging av vannkraft på 1-10 MW og vindkraft over 1 MW/5 turbiner.

I tillegg er Kommunal- og moderniseringsdepartementet i gang med å styrke den regionale planleggingen. Fylkeskommunene skal involveres i utarbeidelsen av samfunnsmål for KVU-arbeidet i store statlige infrastrukturprosjekter.

Utreder prosessvarsel for mulig rettslig prøving

i Politikk By

Finnmark fylkesting tar resultatet av lovlighetsklagen til etterretning og ber administrasjonen utrede forslaget om prosessvarsel for søksmål, skriver ffk.no.

– Vi håper at Stortinget vil se på saken i et nytt lys når den kommer opp igjen. Vi ønsker selvsagt en politisk løsning og at Stortinget etter alt som har skjedd tar til fornuft. Det ville likevel vært uansvarlig av oss og ikke forberede oss på flere utganger av dette.

– Blant annet derfor har vi bedt administrasjonen om å utrede prosessvarselet for en mulig rettslig prøving. Mandatet fra Finnmarks befolkning er ikke til å misforstå. Det forholder vi oss til. Vi snur alle steiner, sier fylkesordfører Ragnhild Vassvik.

Ved fylkestingets møte i juni ble det vedtatt å ikke oppnevne medlemmer til fellesnemnden for tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms.

Etter en lovlighetsklage fra opposisjonen i Fylkestinget opphevet kommunaldepartementet dette vedtaket. Dette ble behandlet i fylkestinget i går.

Finnmark fylkesting vedtok følgende:

«Fylkestinget tar Kommunaldepartementets klagebehandling til etterretning. Sak om fellesnemnd vil dermed komme tilbake til fylkestinget. Forslag om prosessvarsel oversendes administrasjonen til utredning

Historisk upopulær

Fylkesordfører Ragnhild Vassvik sier følgende om saken:

Regionreformen slik den ligger i dag er historisk upopulær. Finnmark har satt seg i førersetet i denne saken og satt fokus på hvordan motstanden i folket ignoreres fra sentralt hold. Vårt primærstandpunkt står krystallklart. Vi kjemper imot tvangssammenslåingen.

Jeg er glad for at våre partikolleger i Troms i dag bekrefter at det vil være praktisk og politisk umulig å gå i fellesnemnd uten Finnmark.

Jeg er fornøyd med at også Krf stemte for vedtaket i fylkestinget. Det sier en hel del om situasjonen i og for Finnmark. Vi håper dette legges merke til sentralt. Også Krf i Finnmark ønsker at administrasjonen ser nærmere på mulighetene for et søksmål. Men jeg håper vi ikke kommer dit at det blir resultatet, denne saken bør finne en politiske løsning som sikrer Finnmark som eget fylke.

Reaksjon på oppgavemeldingen presentert av kommunalministeren

Fylkesordføreren har følgende bemerkninger etter at oppgavemeldingen ble presentert av minster Mæland i dag:

– Etter bakromsavtalen mellom Krf og regjeringen var forvirringen total. Etter at oppgavemeldingen ble presentert i dag er situasjonen ikke noe bedre. Vi får blant annet ingen forklaring på hva som menes med oppfordringen om at Finnmark og Vadsø skal tas vesentlig mer hensyn til.

– Når det gjelder oppgavemeldingen som helhet tror jeg ikke noen i de nye regionene kan være fornøyde med dette. For Finnmark sin del har vi fått rett i våre antagelser. Oppgavene som kommer kan Finnmark fint håndtere alene. Verre er det at reformen synes kronisk underfinansiert. Det kommer til å gå ut over hele landet, avslutter fylkesordfører Ragnhild Vassvik.

Gerrymandering på norsk

i Politikk By
Skrevet av Per Gunnar Stensvaag

Mens grensene i USA ligger fast, har Sanner og Mæland satt Norge på hodet med sine sentraliseringsreformer. Kan Hareide med et sideskifte for KrF sørge for en slutt på den norske avarten av gerrymandering?

Elbridge Gerry var visepresident i USA fra 1813 til sin død året etter. Hans navn er udødeliggjort mye mer for at han som guvernør i Massachusetts var notorisk i en særegen politisk kunst, manipulering av enmannskretsene til kongressen. Når disse kan endres hvert tiende år, trekker ofte flertallspartiet i de enkelte stater strekene slik at valget skal slå best mulig ut for dem. Resultatene kan bli groteskt utseende kartutsnitt.

En avistegner satte øyne og klør på en av Gerrys bisarre dannelser så den lignet en salamander. Sammenstilling av en guvernørs navn og et amfibium er fortsatt et kjent begrep, «gerrymander». Geografiske misfostre blir det også av vår hjemlige politiske hestehandel, en norsk avart av gerrymandering som i neste omgang kan føre til endring av valgdistriktene.

I USA vil sterke krefter ha slutt på den utilbørlige gerrymanderingen, og ingenting tyder på at de vil følge den norske trenden med endringer av administrativ inndeling. Tvert om holdes den hellig. Leting med lys og lykte gjennom historien avslører bare én grenseendring mellom statene, en kuriositet fra 1857 da en liten flekk ble overført fra Massachusetts til New York. Stabilitet gjelder i høy grad også for de over 3000 counties.

Er strukturell rigiditeten dumt? Blir ikke stabile grenser normalt ansett som et gode? Selv Erna har gitt uttrykk for sistnevnte holdning. I fjor ble det foreslått å gi noen skarve kvadratmeter i 100-årsgave til Finland slik at deres høyeste punkt skulle havne på det 1361 meter høye Halti framfor et steinkast nede i lia der det ligger nå. Statsministeren sa nei. Man tukler ikke med grenser.

I andre land gjelder denne regel også innenlands. Lurvelevenet i pågående prosesser her hjemme gjør det lett å konkludere med at faste strukturer er en velsignelse. Hvordan skulle det ha gått i sterkt polariserte USA hvis de også skulle krangle om slikt? Tvunget til å finne løsninger innenfor eksisterende struktur slipper de evige diskusjoner om grensejusteringer eller sammenslåinger og spekulasjoner om at slike endringer i seg selv er et sesam-sesam. Troen på det blir fort en sovepute.

Det pekes på frafallet i den videregående skolen i Finnmark, men vil det bedre seg bare fordi fylkesgrensa forsvinner? Alle kommuner kan oppleve trange tider. Om sammenslåing hver gang var løsninga, ville vi ha vært nede på én kommune for lengst. Flere lik i ei kiste gir ikke et levende vesen. Det gjelder å ta tak i selve problemet framfor å ty til strukturendring som løsning. Slik sett har de blå-blås regjeringstid blitt fem tapte år.

I næringslivet kan nye koster markere seg med å finne opp hjulet på nytt. Organisasjonskartene, rene labyrinter med streker i alle retningene mellom bokser fylt med navn på store og små sjefer, snus rundt på, men hvor ble det av framskrittet? Det er fort gjort at omveltningene i stedet suger energi ut av bedriften mens forbedringer uteblir. Andelen mislykkede fusjoner er også skremmende høy.

«Fremoverlente» politikere har hevdet at fylkes- og kommunestrukturen må være dynamisk. Skal Norge virkelig ha flytende grenser? Framdrift og innovasjon må man ha, men stabilitet er også en viktig suksessfaktor. Nå brukes angrep på sistnevnte som forutsetning for å få til de to første. Enten det gjelder høyskoler, sykehus, Nav-forvaltning, politi eller ymse andre institusjoner gripes det under rådende reformpsykose til samme løsning. Det kan være en svært synlig, men ofte akk så lite samfunnstjenlig måte å vise handlekraft på.

Evnen til å finne gode løsninger og drive samfunnsbygging kan forsvinne der en overdreven endringskultur råder. Selvsagt kan det være mye å klage på i hvilken som helst organisasjon, men ved å tro at alt skal bli så mye bedre i en større enhet, hvilket det neppe blir, kanaliseres energien mot rene luftslott.

Framfor å være til hinder kan faste strukturer tvert om være limet i et samfunn. Innenfor både lokale og regionale enheter gir de folk følelsen av å ha ei hand på rattet samtidig som grenser ikke bør hindre samarbeid over dem. Ødeleggende lokaliseringsstrid, maktkamp og posisjonering oppstår heller når de fjernes. Dertil kommer alt det sekundære som må henge med i svingene når strukturer endres, alt fra telefonkataloger, matrikkelinndeling og registrering av fiskebåter via stort og smått innen offentlig, privat og frivillig virksomhet til det som fort kan bli en følge av regionreformen; mandatfordeling på Stortinget.

Haltende og selvmotsigende argumenter florerer. Forandring forfektes for forandringens skyld, og nåde dem som nevner ordet reversering. De blir raskt stemplet som sidrumpa bakstrevere, men hvem er det egentlig som reverserer? Kommunereformen, der de ansvarlige måler egen suksess i antall avviklede lokaldemokratiske enheter, må jo være et sjumilssteg tilbake til tiden før 1837 da vi fikk Formannskapslovene med sin intensjon om lokalt sjølstyre.

Om Finnmark og Troms blir tvangssammenslått går de i revers til 1866 da de to ble delt. Reformer kan derimot være fine greier om de har et reelt innhold og ikke bare er påskudd for sentralisering med elendig eller manglende dokumentert behov for minimumsstørrelser.

Skulle Finland ha fått den ørlille biten med gråstein, måtte saken ha passert Stortinget med 3/4 flertall. Norgeskartet blir omrokkert i ekspressfart med ned mot én stemme i overvekt, ofte sterkt i strid med folkeviljen, med rekordlav entusiasme og uten troverdig begrunnelse, ordentlig utredning eller sedvanlige høringsrunder.

Om administrativ inndeling ikke nødvendigvis bør være hogd i stein, må eventuelle endringer komme etter ønske nedenfra, etter en modningstid og når det hersker det som på godt norsk heter «brei semje» om saken. Toppstyrte heseblesende prestisjeprosjekt fører bare til et himla spetakkel og dårlig resultat.

Hareides initiativ for å lede KrF bort fra hestehandlingen med sentraliseringsregjeringa tenner et håp om at all denne ulykksalige mishandling av Norgeskartet vil opphøre. Vi er ikke tjent med gerrymandering på norsk.

————–

Per Gunnar Stensvaag er kommentator, forfatter og flykaptein i SAS. Han er medforfatter av boka «Folkestyre eller elitestyre», og har holdt 93 foredrag landet rundt om kommune- og regionreformene, samt 3 foredrag om nedleggelsen av Andøya flystasjon og helikopterbasen på Andøya. Han har også vært fagdommer i Kvitt eller Dobbelt, tema Norske kommuner.

Stensvaag er født i Bergen, men flyttet til Trysil 7 år gammel. Akkurat nå bor han i Tromsø, men har også bodd i Kirkenes da han fløy for Norving før han begynte i SAS.

Høstsemesteret på Stortinget kan overraske det norske folk!

i Pressemelding By

Pressemelding fra Senterpartiet 29.09.2018

Ad 0-fusjon mellom Finnmark og Troms etter Knut Arild Hareides tale til sentralstyret i KrF.

Alle som hørte talen kunne ikke unngå å legge merke til den ros som KrFs partileder øste over Senterpartiet. Det var mange godord å høre som gledet en senterpartist.

Personlig tror jeg at det som til syvende og sist fikk Hareide til å lande på sitt nye standpunkt om samarbeide med Senterpartiet og Arbeiderpartiet var det klare og sterke engasjement som Senterpartiet har vist i debatten om fusjon mellom Finnmark og Troms. Hareide har gitt uttrykk for at han har forståelse for at et så gedigent nytt fylke som foreslått har lite for seg. Imidlertid, her er KrF bundet på hender og føtter i sin nåværende «omfavnelse» av den blå-blå-regjeringen.

KrF-skiftet av alliansepartnere – om det kommer nå – er godt nytt for oss fusjons-motstandere. Det kan resultere i et flertall på Stortinget for Senterpartiets forslag om å skrote hele fusjonen her nord.
Jeg vil si det slik: Høstsemesteret på Stortinget kan bringe mer enn én overraskelse til det norske folk.

Geir Adelsten Iversen
Stortingsrepresentant (SP) Finnmark

ForFinnmark støtter fylkesordførerens nei til Mæland

i Pressemelding By

Pressemelding fra ForFinnmark.

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) har ikke gitt signal om at hun på noen måte er villig til å lytte til befolkningen i Finnmark, og vurdere det udemokratiske vedtaket om tvangssammenslåing på nytt.

Derfor er det betryggende at fylkesordfører Ragnhild Vassvik ikke vil møte statsråd Mæland for å diskutere en videre prosess for tvangsammenslåing av Finnmark og Troms, etter at også Troms fylkesting har sagt nei til å fortsette arbeidet med å slå sammen fylkene.

Fylkesordføreren i Finnmark har sitt mandat fra folkeavstemningen i eget fylke og fylkesting. Begge har sagt nei til å fortsette tvangsammenslåingen. Ragnhild Vassvik har dermed en sterk forankring i lovlige demokratiske prosesser for avstå å diskutere en videre prosess for sammenslåing med statsråd Mæland.

I motsetning til fylkesordføreren i Finnmark bygger statsråd Mæland sin innkalling til møtet på et stortingsvedtak, som sannsynligvis er et ulovlig vedtak, fordi vedtaket ikke bygger på nødvendig forutgående utredning og høring hos berørte parter, deriblant fylkestingene i Finnmark og Troms.

Statsråd Mæland har utvist en udemokratisk holdning i sin iver etter å slå sammen fylkene i nord. Dersom statsråden fortsetter denne linjen vil den viktigste oppgaven til ForFinnmark fremover mot kommende kommune- og fylkestingsvalg, å arbeide for at velgerne gir sin stemme til partier som respekterer resultatet i folkeavstemningen om et nei til å slå sammen fylkene Finnmark og Troms.

Fylkesordfører Vassvik møter ikke Mæland under en slik agenda

i Politikk/Pressemelding By

I en pressemelding fra Finnmark fylkeskommune går det frem at fylkesordfører Ragnhild Vassvik ikke møter Monika Mæland den 20. august.

Etter at Troms fylkesting i sitt møte den 10. august vedtok å be statsråden overta sentrale deler av tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms og selv anså det som umulig å sitte i nemnda uten representanter for Finnmark til stede, har statsråd Monika Mæland invitert fylkesrådslederen i Troms og fylkesordføreren i Finnmark til et møte den 20.august.

Svaret fra Fylkesordføreren er at det ikke lar seg gjøre slik som ministeren har lagt opp agendaen for møtet.

– Jeg hadde nok håpet på en mer konstruktiv respons fra ministeren enn dette. Jeg er glad for en invitasjon og vil gjerne møte, men når det går så klart fram av invitasjonen hva som er tema blir det ganske meningsløst, uttaler fylkesordfører Vassvik.

I møteinnkallingen står det at møtet skal handle om hvordan fylkessammenslåingen av Finnmark og Troms kan gjennomføres.

– Vi i Finnmark jobber imot tvangssammenslåing. Vi har hatt folkeavstemning og vi har stemt nei to ganger i fylkestinget. Finnmark fylkesting har også vedtatt at medlemmer til Fellesnemnden ikke skal oppnevnes. Dette har ikke endret seg. Vi jobber fremdeles på brei front for at tvangen som regjeringen nå vil utsette finnmarkingene for skal opphøre. Vi opplever en økende forståelse for våre argumenter og vår sak. Da kan ikke jeg troppe opp hos statsråden for å diskutere hvordan vi skal komme i gang med tvangssammenslåing. Det sier seg selv.

Fylkesordføreren avslutter med en oppfordring til minister Mæland:

«- Jeg ønsker svært gjerne et møte med ministeren, men da må agendaen omfatte hvordan vi sammen kan gå fram for å få opphevet tvangsvedtaket i Stortinget. Det burde være klart for alle nå at denne prosessen har gått av sporet. Tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms har spilt fallitt. Nå er det viktig at vi sikrer at dette ikke skaper varige sår. Der kan statsråden bidra stort og det håper jeg hun vil gjøre.

Brevet som i dag har gått fra fylkesordfører Ragnhild Vassvik til Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved statsråd Monica Mæland er sitert i sin helhet her:

Jeg viser til invitasjon til møte i Kommunal- og moderniseringsdepartementet førstkommende mandag, den 20.august.

Finnmark fylkesting har i to omganger sagt nei til sammenslåing med Troms. I tillegg har en folkeavstemning avholdt i mai i år vist at 87% av finnmarkingene ikke ønsker en sammenslåing med Troms. Oppslutningen om folkeavstemningen var høyere enn noe fylkestingsvalg siden 1983. Finnmark fylkesting har også vedtatt å ikke delta i fellesnemnden for tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms.

Dette har gitt meg et sterkt mandat fra folket i Finnmark.

Jeg ser i invitasjonen at tema for møtet er «for å snakke om hvordan dere kan arbeide videre med å gjennomføre sammenslåingsvedtaket».

Jeg ønsker å uttrykke skuffelse over at statsråden velger en slik agenda. Vi står oppe i en meget vanskelig situasjon. Finnmarkingene ønsker at Finnmark skal bestå som eget fylke. At fylkesordføreren i Finnmark innkalles til et møte der gjennomføring av et vedtak som til de grader strider imot finnmarkingenes vilje, er eneste sak på agendaen, er slik jeg ser det per i dag ikke en farbar vei ut av dette uføret.

Jeg ønsker svært gjerne et møte med statsråden, men da må agendaen være en annen og mer konstruktiv. Jeg vil drøfte hvordan Finnmark kan bestå som eget fylke. Finnmark ønsker å diskutere en plan for hvordan vedtaket om tvangssammenslåing av et fylke der 87% har sagt nei en folkeavstemning, kan tas tilbake til Stortinget og oppheves der.

Slik agendaen for møtet er lagt opp nå må jeg dessverre takke nei til invitasjonen.

Med hilsen

Ragnhild Vassvik
Fylkesordfører
Finnmark»

Gå til Topp