Nå er jeg blitt så gammel og så klok at jeg ikke lenger kan sette her og se på galskapen uten å si fra. Du kan ikke fortsette å ødelegge landet våres og bare la deg diktere av pengemakta og storfolket der sør.
Før jeg sier nokka mer må jeg jo presentere meg sjøl; Jeg heter Sigfred Teodor Joakim Mikalsen, er 75 år og bor på en liten plass ved havet som heter Sjåboktfjorden. Av navnet hører du vel at det ikke akkurat er Holmekollåsen. Men det er no Norge, det også, mitt og ditt land i lag.
Æ læste i avisa her om dagen at du syns det er best å samle kompetansen på en plass og at det viktig å lage robuste kommuner og storregioner. Hvorfor det, om æ tør spørre?
La oss nu se på det med det du kaller for kompetanse, statsminister. Hva er det for nokka? Er det boklig lærdom, erfaring, sunne verdier, det du vet etter et langt arbeidsliv eller er det kompetanse på å være kvinne, mann, ung, gammel, eller? Du bruker ikke mye presise ord, det skal du no ikke ha på deg.
Nei, du lurer ikke mæ, det er et tåkedott-ord. Folk har all slags kompetanse, at man samle den på en plass gir ikke nødvendigvis gull. Du kan no bare se på alle kompetansen som er samla i politiet i Oslo, men likevel klarer dæm ikke å håndtere sinte ungdomma som hærjer om natta.
Ja, statsminister, jeg er en smule opptrækt her jeg sitter. Jeg innrømme det.
For så kommer du dræganes med robuste kommuner og fylkeskommuner og kaller det regionalisering. Hva er det førr nokka? Er det de mest folkerike kommuner, pengerike kommuner, ressursrike kommuner, nord-kommuner, sør-kommuner, vestvendt, skogkledd eller geografisk store kommuner?
Nok et tåkedott-ord uten mening, men med et klart mål: Få oss til å tru at en eller annen robusthet bare handler om størrelse og at fremtia bare har bruk for kontorfolk som sett i byan.
Eller kanskje du tror at du og dine har vett nok til å stille riktige diagnoser om korsen det er her i Sjåboktfjorden og alle andre småplassa, og så tilby størrelse som medisin. Huff, Erna, kanskje er jeg enfoldig, men jeg begynner å tro at du verken vet ka du snakke om, og enda verre, at du ikke like oss.
Statsminister, du har glemt at det er landet til sammen som er rik og sterk og kan møte fremtia med håp og tro.
Førr hvem er du som skal få oss til å tro at fremtia er å (med vilje) avfolke Sjåboktfjorden og alle sånne plassa, og klumpe oss sammen i 5 byer i landet. Hvor i all verden har du det i fra?
Beklager, statsminister, jeg tror deg ikke der du står med tåkodott-ordene dine og syder av makt og sjøldefinert selvtillit.
Her i Sjåboktfjorden sitter jeg ved kjøkkenbordet og drikker kaffen min og ser på havet som slår inn mot fjæra i et landskap som snart skal ta i mot mørketida med stor ro. Samtidig er æ så sint inni meg.
Vet du, jeg har kommet tel at jeg vil ha en annen statsminister. En klok og verdig leder som verdsetter og respekterer alle sine innbyggere og ikke deler folk inn i kompetente eller ikke-kompetente, robuste eller ikke-robuste. Som ikke tvinger folk til å si ja til at det bare er store byer som kan noe.
Men ordan mine blir vel som å stå midtfjords i båten i kulingen og rope mot værgudan som har gedd oss skitvær i lang tid. Det nytter ikke.
Erna, det er bare 7 hus igjen her æ bor, i Sjåboktfjorden, kanskje er vi borte om nån år. Men enn så lenge e vi her. Vi e ikke stor, men vi er dine landsmenn vi også. Nu blir vi fortalt at vi ikke er gode nok, at det ikke går så bra her hos oss og et inntrøkk av at vi ikke vet våres eget beste, derfor må du tvinge oss til å slå oss sammen.
Vi har jo sagt nei da vi stemte at vi ikke ville. Husker du det, ifjor i mai? Jeg trur ikke landet kan bygges med tvang. I det lange løp går det galt, Erna.
Jeg beklager at jeg skriver et brev til deg som du kanskje oppfatter som sutrete og negativ. Men da skal du vite at det du føler nå etter å ha lest det her brevet, føler jeg hver gang du og dine medsammensvorne står på talerstoler og i aviser og sier at det er best å samle kompetansen på en stor plass og at det viktig å lage «robuste» regioner og kommuna og plassa.
Erna, vi e allerede robust. Vi har kompetanse på å bo her vi bor. Det kan jo være at du ikke hadde klart dæ som fisker i åpen båt på fjorden her jeg bor. Da ville det være du som mangla kompetanse, ikke sant?
Jeg skal avslutte nu. Det mørkne ute, og det er stille i huset og jeg må få gjort ferdig det her brevet og sendt det tel dæ før jeg ombestemme mæ.
Tel slutt vil jeg bare si: Erna, det verste er at vi her i Sjåbuktfjorden føle at du og dine folk mener at vi ikke er verd. Og jeg som trodde du var statsminister for hele landet.
Hilsen Sigfred Teodor Joakim Mikalsen
PS! Vi har ikke fådd nett her i Sjåboktfjorden enda, så jeg kan ikke sende mail. Derfor får du brev på gammelmåten. Du treng ikke svare, jeg følge med i avisen på ka du sir.
______________________________________
Dette fiktive brevet er hentet fra prosjekt «Finnmarksbrevene», en bokidé som Torill Olsen arbeider med. Boka planlegges å komme ut i 2020.