ForFinnmarks debattmøte i august 2019. Foto: Torill Olsen.

For Finnmark, For Troms, Akershus, Buskerud og Østfold

i Kommentaren av

Skrevet av Þekkja alias Helge Nicolaisen

Facebook-siden Þekkja velger å støtte opp om den tverrpolitiske bevegelsen – For Finnmark. Ikke fordi jeg tror en sammenslåing med Troms vil legge landsdelen brakk, men fordi jeg er bevisst motstand til den politiske sentraliseringskraften. Jeg velger meg å støtte øvrige “For bevegelser” så vel om det blir et tema.

Når jeg omsider har tatt parti og vil støtte folkebevegelser fremfor det etablerte politiske landskap henger dette sammen med min egen ideologi.

Jeg velger å distansere meg fra antakelsen om at store robuste enheter med effektiviseringskrav er neste generasjons bærekraft.

Perifer kunnskap etter antakelsen om samfunnslikhet er etter mitt syn er alvorlig trussel mot samfunnssikkerhet, næromsorg, egenmestring og beredskap. Klima og miljøskiftene som isolerer samfunn, ødelegger infrastruktur og distanserer støttefunksjoner krever lokal kunnskap og mobilitet fremfor teoretiske modeller utviklet av historiske data.

Demografiske endringer kan ikke møtes med gedigne sykehjemssamfunn hvor stykkprismetoder antar verdighetsgarantier. Endringen kan kun møtes med utbygging av samfunnsnære velferdsordninger hvor nærmiljøet selv inkluderes og bidrar.

Bærekraftsmodellene som anfører samfunnsreformene lar forskjellene forvitre og skaper dermed samfunn uten lokal innovasjon og egenmestring. Slik utløses samfunnsdistanse og “fjernreformer”.

Nærhetsmodeller hvor geografiske samfunnsaktiva selv ivaretar ROS og beredskapsarbeidet vil bidra til langt større presisjon og beredskapsinnovasjon. Dette gjelder stor sett innenfor samtlige fagfelt.

Å støtte folkebevegelsen vil etter mitt syn bidra til nødvendig motmakt mot ett elitestyrt politisk landskap hvor systemkalkulasjon fører med seg uferdige samfunnsreformer som skaper usikkerhet og avstand, fremfor nærhet og sikkerhet.

Det er overveiende sannsynlig at folkebevegelser, samtidsideologi og nærhetspolitikk blir parallelle maktstrukturer som utfordrer dagens politiske partisystem.

Arnestedet er rett og slett mangelfull kontakt mellom folket og eliten. (ute av syne – ute av sinn). Det haster med å snu tenkningen, det haster med å få på plass et system som avvikler teoretiske skrivebordsmodeller uten forankring og lokal kunnskap.

Så lenge folket ikke høres gjennom etablerte strukturer og folkestyret forsetter forvitring kan kun folkets egen bevegelse tvinge demokratiet tilbake. Derfor støtter denne siden – For Finnmark.