Geir Adelsten Iversen, Stortingsrepresentant for Senterpartiet. Foto: Stortinget

Overformynderi og folkeforakt!

i Pressemelding av

Skrevet av Geir Adelsten Iversen, Stortingsrepresentant for Senterpartiet i Finnmark

– Som stortingsrepresentant for Finnmark kan jeg ikke sitte rolig og se på at et himmelropende overgrep skal skje mot Finnmarks befolkning!

Saken er at Stortingsrepresentantene André N. Skjelstad (V), Norunn Tveiten Benestad (H), Kari Kjønaas Kjos (FrP) og Torhild Bransdal (KrF) har ved Representantforslag 44 L (2018–2019), foreslått at Statsråd Monica Mæland skal gis myndighet til «opprettelse av valgstyre der fellesnemnda ikke har opprettet det».

Dette betyr at statsråden vil sette til side det grunnleggende prinsipp om kommunalt selvstyre – og en nær enstemmig folkevilje i Finnmark som også har sterk støtte i Troms og Nordland om at fusjonen ikke må gjennomføres.

Jeg – som stortingsrepresentant for Finnmark – kan ikke rolig sitte og se på at et slikt himmelropende overgrep skal skje mot Finnmarks befolkning.

Jeg vil derfor sette «alle kluter inn» for å overbevise stortingsrepresentanter uansett partifarge fra i første omgang Nordland, Troms og Finnmark, om at representantforslaget må avvises.

Jeg vil også samtidig anbefale Finnmark Fylkesting om – iht. sin myndighet etter valgloven § 4-1 å opprette slikt valgstyre på sitt neste møte. Det vil overflødiggjøre det kommende diktat fra statsråden.

Sammenslåing av Troms og Finnmark: Representantforslag 44 L (2018–2019): Noen rettslige merknader av Peter Th Ørebech, professor i rettsvitenskap, Norges arktiske universitet

Stortingsrepresentantene André N. Skjelstad (V), Norunn Tveiten Benestad (H), Kari Kjønaas Kjos (FrP) og Torhild Bransdal (KrF) har levert Representantforslag 44 L (2018–2019), til Stortinget. Som forslagsstillerne formulerer det vil forslaget gi
«Kongen fullmakt til å gi nærmere regler og gjøre unntak fra lov og forskrift når det er nødvendig for å gjennomføre vedtak om sammenslåing. Unntak fra lov og forskrift må være knyttet til fem forhold som er angitt i bestemmelsen, herunder «reglar om lovpålagde organ i stat, fylkeskommune og kommune»» (Dok.8:44 L (2018–2019) s. 1).
Lovendringsforslaget til inndelingslova i lov 15. juni 2001 nr. 70, § 17 andre ledd bokstav a lyder som følger:
«a) reglar om lovpålagde organ i stat, fylkeskommune eller kommune. Dette inkluderer oppretting av slike organ når dei som har mynda etter lova, unnlèt å gjere dette».
Lest i sammenheng blir lovteksten da som følger:
«Når det blir rekna som nødvendig for å gjennomføre vedtak om grenseendring, kan Kongen dessutan gjere unntak frå gjeldande reglar i lov eller forskrift. Unntak frå lov må knyttast til følgjande forhold:
a) reglar om lovpålagde organ i stat, fylkeskommune eller kommune. Dette inkluderer oppretting av slike organ når dei som har mynda etter lova, unnlèt å gjere dette».
«Grenseendring» er definert slik: «Omgrepet grenseendring i denne lova er ei fellesnemning på samanslåing, deling og grensejustering» (se § 3 fjerde ledd).
Regelen i § 17 står i kapittel IV om «Direkte verknader av grenseendring».
Den lovendring som det legger opp til er da at Kongen dvs. her Kommunal- og fornyingsdepartementet kan, ved forskrift, overta oppgaver som etter loven opprinnelig henhører under fylkeskommunen.  Med «gjere unntak frå gjeldande reglar i lov eller forskrift» forstås retten til derogasjon, dvs.oppheve, endre eller modifisere regler som også er nedfelt i rettskilder av høyere rang.

Av dette kan vi slutte som følger:

1) Kongens kompetanse gjelder «reglar». Regler må holdes adskilt fra utkast til regler. I skrivende stund er Dokument 8 – forslaget fra Skjelstad & Co, ingen vedtatt regel men kun et utkast. Det er høyst usikkert om forslaget vil bli vedtatt i Stortinget, jf. det faktum at KrF i flere avgjørelser i Stortinget har stemt sammen med opposisjonen mot Regjeringen, jf Aps krav om midler til tannhelse-styrking og Ap- framlegget om ei ny lov mot moderne slaveri (se Klassekampen 17. november 2018 s. 6)
2) Kongens kompetanse gjelder «oppretting av slike organ», dvs. i dette tilfelle
«handler dette om opprettelse av valgstyre der fellesnemnda ikke har opprettet det. Dette endringsforslaget vil gi Kongen fullmakt til å oppnevne medlemmer til valgstyret når fellesnemnda ikke har gjort det, og når oppnevning av valgstyre er nødvendig for å sikre framdrift i valgforarbeidet i henhold til nasjonale frister og milepæler» (Dokument 8:44 L (2018–2019) s. 1). 
Forarbeidene opplyser også om at grunnen til at lovendringen fremmes som Representantforslag er at fristene for valgstyrene elles ikke vil overholdes. Vi ser derfor at kompetansen her gjelder oppretting av valgstyre for Finnmark der Fellesnemda ikkje har gjort dette (s. 2).

3) Lovendringsforslaget må leses som følger:

a) Lovendringsforslaget opphever ikke det «kommunale selvstyre». Dvs. at Finnmark fylkeskommune er fortsatt et eksisterende rettssubjekt som inntil lovendringen er vedtatt kan følge gjeldende lover slik som før.
b) Det kan ikke forutsettes at lovendringsforslaget vil bli vedtatt i Stortinget. Forslaget pålegger ikke Finnmark fylke å foregripe en mulig rettskraft. Dvs. at Finnmark kan som før opptre iht. någjeldende lovverk, jf. bl.a. valgloven § 4-1.
c) Hvilket innhold vedtaket skal ha, kan departementet ikke legge seg bort i.
d) Tidspunktet for den tidligst mulige myndighetsovertakelse fra et påtvunget Fellesutvalg er videre avhengig av behandlingstiden på Stortinget for Representantforslag 44 L. Ingen lov har virkning fra før det tidspunkt endringen trer i kraft. Det kan tidligst bli 1 januar 2019.
e) Dette betyr at Finnmark fylkeskommune inntil videre må opptre iht. lovreglene slik de gjelder i dag. Dvs. at fylkeskommunen kan opprette valgstyre for Finnmark fylke. Dette vil ta luften ut av lovforslaget hvis eneste motiv opplyses å være en bekymring for at
«det er risiko for at denne situasjonen kan påvirke innbyggernes mulighet til å delta i valg, må det være et statlig ansvar å sikre at det organet som er nødvendig for gjennomføring av valget, opprettes» (s. 1).
Tromsø, 18 november 2018
Professor i rettsvitenskap, Norges arktiske universitet, Tromsø
Peter.orebech@uit.no