Skrevet av ForFinnmark
Den nye flertallsregjeringen skriver i sin erklæring at staten er stor og byråkratisk og må kuttes i, mens næringslivet er innovativt, skaper verdier og trenger skattefordeler. I praksis betyr det at det offentlige må vike for det private næringsliv sine løsninger. Det bygger på et ideologisk tenkesett det er viktig å ha i mente: Liberalisme.
De aller fleste forstår ikke at det skal være nødvendig å tvinge Finnmark og Troms til å bli et fylke. Men der finnes altså en politisk ide og en strategi som er styrende for det som nå skjer.
For oss i Distrikts-Norge er dette et kraftig varsel om vanskelige tider. Det er en «strikkeoppskrift» på sentralisering og fare for å miste politisk makt og innflytelse. Det er mye som står på spill, og det må både folket og våre politikere være klar over.
Hovedgrepene i den nye regjeringsplattformen er at statens økonomiske muskler skal bli mindre, mens landets bedriftseiere og arvinger skal få mer å rutte med.
Det rammer også de demokratiske prinsippene. På Høyre sine nettsider står det en tydelig oppskrift på det motsatte:
«Når politikerne skal styre alt blir det mindre tid og ressurser til å løse de store og viktige oppgavene. Høyre er opptatt av at det må settes grenser for politikk.»
Det hersker allerede stor usikkerhet rundt hvordan mandatfordelingen til Stortinget blir når fylkene slås sammen. En ny valglov er under utredning og kan føre til at noen fylker mister sine representanter på Stortinget, skriver NRK.
La oss se nærmere på hva den nye flertallsregjeringen har forhandlet seg frem til og som får konsekvenser for oss i distriktene.
Kutt i statens utgifter – konsekvenser?
Midt under regjeringsforhandlingene på Granavolden gjestgiveri inviterte lederne for de fire ungdomspartiene pressen for å formidle sitt budskap til den nye flertallsregjeringen.
– Nå er det på tide å kutte i statens utgifter, sa lederne for KrFU, FPU, Unge Venstre og Unge Høyre.
Regjeringsplattformen følger oppfordringen fra ungdomspartiene. Den slår fast at staten er stor og byråkratisk og må kuttes i, mens næringslivet er innovativt, skaper verdier og trenger skattefordeler. Derfor skal skattene ned.
Og derfor skal antall offentlig ansatte også ned. Det betyr kutt i antall ansatte og omorganisering i fylkeskommunene, fylkesmannen, NAV, Innovasjon Norge, Skatt Nord, Politiet, Voldsoffererstatningskontoret, Innkrevingssentralen, Statens vegvesen osv. osv.
For Distrikts-Norge, som har et svakt privat næringsliv som ikke har muskler til å ta inn de som blir arbeidsledig, betyr det flytting. En del av etatene og funksjonene det kuttes i kan digitaliseres og blir overflødig, eller gjenoppstår som «robuste enheter» og befinner seg i vekstkraftige områder, les byer.
Regjeringen skriver i plattformen at den vil fortsette å redusere eiendomsskattesatsen og skattegrunnlaget, og den fortsetter nedtrappingen i formuesskatten.
Offentlige investeringer skal brukes på samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter, og private tilbydere skal få konkurrere om å levere offentlige tjenester og løse fellesskapets oppgaver.
Regjeringen lover også at statens eierandeler skal ned. Samtidig legger regjeringen opp til økt privatisering av sentrale samfunnsområder.
Og så vil regjeringen redusere byråkratiet og bidra til en mer effektiv forvaltning. Færre fylkeskommuner skal samlet sett føre til færre ansatte i administrative stillinger, færre heltidspolitikere på regionalt nivå og mer ressurser til tjenester som kommer innbyggere og næringsliv til gode.
Hjelp fra Civita ga «drømmeregjering»
Regjeringsplattformen har et klart liberalistisk ankerfeste. Den utviklingen vi har i dag oppstod ikke i går, den er et resultat av langsiktig arbeid.
Tenketanken Civita har i mange år jobba for borgerlig samling gjennom arrangementer, samtaler og felles politikkutvikling. De fire ungdomspartilederne og deres forgjengere har blitt kjent og debattert politikk på den liberale tenketankens premisser i en årrekke.
Nå er Civitas arbeid kronet med seier. Norges nye flertallsregjering er Civitas drømmeregjering.
En slik politikk har Civita, NHO og deres rike onkler arbeidet for lenge, og i dag er det de som feirer. De har fått en liberalistisk, høyreorientert plattform og en flertallsregjering.
Finnmark Arbeiderparti må velge retning
Det vi nå ser er en regjeringsplattform som ikke er designet for Finnmark. Det ideologiske fundamentet til regjeringen rammer fylket med stor kraft. Ikke minst politisk.
En folkeavstemming i Finnmark har ingen kraft. Folkeviljen står rett og slett i veien for regjeringens liberalistiske ide. Derfor avvises avstemmingen fullstendig. Og muligheten for Finnmark til å ha innflytelse på landets politikk står i fare.
Om ei drøy uke skal Finnmark Arbeiderparti møtes til årskonferanse i Hammerfest. Der skal partimedlemmene velge retning:
Skal partiet ta ansvar for å gjennomføre regjeringens liberalistiske verk eller vil partiet bygge Finnmark på sine sosialdemokratiske ideer?
Vil Finnmark Arbeiderparti vise at det er folkelig makt igjen i Finnmark og at man respekterer finnmarkingenes vilje og beslutning om å beholde Finnmark som eget fylke og egen valgkrets?
Det er et svært viktig veivalg Finnmark Arbeiderparti nå står overfor.
Og en liten tanke på tampen. Kunne det være en idé og gjøre som smarte liberalistiske aktører i rikspolitikken gjorde da de fikk etablert tenketanken Civita for 15 år siden: At man etablerte vår egen tenketank som en gang i fremtiden kan designe regjeringserklæringer fundert på en sosialdemokratisk ideologi med en sterk slagside for distriktspolitisk kraft?