Nei til tvangssammenslåing av Troms og Finnmark

Kategori arkiv

Politikk - page 6

Full støtte til Finnmark fylkeskommune for å gå til rettssak!

i Pressemelding By

Organisasjonen ForFinnmark gir sin fulle støtte til Finnmark fylkeskommune hvis de velger å gå til rettssak mot staten for å oppheve tvangsvedtaket om sammenslåing av Finnmark og Troms. Vi vil også bidra økonomisk til dette om det er ønskelig.

Vi har folket i Finnmark med oss, 87 prosent sa nei til sammenslåing under folkeavstemningen i mai 2018. Juridiske eksperter på offentlig forvaltning er enige med oss i at vedtaket i Stortinget ikke er i tråd med loven.

Flere advokatmiljøer har uavhengig av hverandre, konkludert med at vedtaket i Stortinget ikke er godt nok utredet. Selv kommunalkomiteen i Stortinget mener vedtaket ble gjort på et svakt juridisk grunnlag.

Nå har Finnmark fylkeskommune ved hjelp av advokatkontoret Kluge, som besitter noe av landets fremste juridiske kompetanse, fått utredet de juridiske spørsmålene rundt lovligheten av tvangssammenslåingen.

Det er dermed gjort et grundig forarbeid i forhold til å gå til rettssak. Dette er juridisk uprøvd område, og det er derfor alt å vinne på at saken avgjøres av domstolen.

Forfinnmark, som har nærmere 2000 medlemmer, vil støtte fylkesordfører Ragnhild Vassvik når hun sier at ”vi mener at vi skylder folk i Finnmark et grundig arbeid, nettopp fordi det er den viktigste saken vi har hatt i Finnmark etter krigen”.

ForFinnmark mener at rettsaken må gjennomføres og vil bidra økonomisk til dette om det er ønskelig!

Finnmark arbeiderparti har makt i fellesnemnda

i Politikk By

Finnmark Arbeiderparti kan ha avgjørende innflytelse i Fellesnemda. Fellesnemda har til sammen 38 medlemmer, 18 medlemmer er fra Arbeiderpartiet.

Finnmark AP har 11 medlemmer og Troms har 7 medlemmer. I tillegg kommer en representant fra Miljøpartiet de grønne (MdG), som ble valgt inn i fellesnemda på en felles liste med FAP da fylkestinget i Finnmark valgte fellesnemd.

Dermed har FAP og MdG flertall i fellesnemda med lederens dobbeltstemme.
Sannsynligvis er det dette maktforholdet som er forklaringen på at både leder og nestleder er fra Arbeiderpartiet.

Dersom Finnmar AP fra Finnmark benytter seg av de vanlige retningslinjene i eget parti, så kan de 12 medlemmene fra Finnmark og MdG binde opp AP-representantene fra Troms med sitt flertall i AP-gruppa og dermed også hele fellesnemda.

Fellesnemda sine vedtak er å forstå som innstillinger til det nye fylkestinget som skal sette sammen etter valget til neste år.

Nemda bestemmer selv hvordan den gjennomfører sitt arbeid. Den kan for eksempel la arbeidet i nemda bero inntil en domstol har avgjort om tvangsvedtaket er ulovlig fattet i stortinget.

Den nyvalgte lederen i Fellesnemda, Kari-Anne Opsal (Ap) har uttalt at «politikken trumfer jussen». Dette er en uansvarlig uttalelse fra nemdas leder.

Nemda setter selv sin dagsorden nå, etter at nemda er konstituert. De kan ikke endre mandatet, men de kan organisere arbeidet slik de finner det formålstjenlig. Det betyr at Finnmark Arbeiderparti kan ha avgjørende innflytelse i Fellesnemda.

Vi skal vise tillit til dem som er tillit verdig

i Politikk By

Skrevet av Arne Pedersen, styremedlem i ForFinnmark i samråd med styret.

Hva skjedde egentlig på fylkestinget den 13. desember 2018 da Finnmark sa ja til å slå seg sammen med Troms? Og hva skjer videre?

Fylkestinget i Finnmark senket seg selv fra å være en politisk kraft for folkeviljen i Finnmark til og bli en forsamling som satte folkeviljen ut av spill.
Arbeiderpartiets gruppe i fylkestinget har snudd og stemte nå for å starte gjennomføringen av tvangsvedtaket.

Finnmarkingene har nå ingen folkevalgte organ som kan representere dem i dette så viktige spørsmålet.

Arbeiderpartiets gruppe i fylkestinget ble tungen på vektskålen. Ingen av partiets talere i fylkestinget nevnte lenger rådet de selv ba om å få fra finnmarkingene.

Arbeiderpartiets gruppe har nå fått et nytt mandat.

To dager før fylkestinget den 12. og 13. desember hadde styret i Finnmark Arbeiderparti hatt styremøte. Finnmark fylke skal slås sammen med Troms. Vedtatt med fem mot fire stemmer. Partileder Kristina Hansen var en del av det knappe flertallet.

Partilederen, som selv ikke sitter i fylkestinget, satt på tilhørerplass i fylkestingssalen. Nå var det hun som hadde makten. Hun kunne avvise medlemmer i partiets fylkestingsgruppe, som ville stå fritt til fortsatt å kjempe videre mot tvangsvedtaket.

Hun kunne også avfeie gruppas ønske og rett til å få det nye mandatet behandlet i partiets representantskap, før gruppa ble bundet.

Da Senterpartiet og SV foreslo å utsette saken slik at partiene fikk tid til partibehandling, måtte AP’s gruppe stemme imot det også. Det til tross for at gruppa selv hadde bedt om utsettelse med samme begrunnelse. Igjen kom det beskjed fra partilederen. Utsettelse var uaktuelt.

Da dagsorden i fylkestinget andre dag ble behandlet, foreslo Høyre at saken om fellesnemd skulle behandles med en forutsetning om at fellesnemda for Troms og Finnmark måtte ha 19 representanter fra begge fylkene.

Arbeiderpartiet støttet det og viste til årsmøtevedtak om lik representasjon. Partiets saksordfører krevde imidlertid at det måtte foreligge en skriftlig garanti fra regjeringen i løpet av fylkestingets møte.

I Oslo satt statsråd Monica Mæland og ventet på en formell henvendelse fra fylkestinget i Finnmark. Det fikk hun. Ny forskrift var ferdig skrevet. Statsråden ventet på bestilling fra Finnmark. To timer etter lå forskriften på bordet til fylkesordføreren. Det skal nå være 19 – 19 i fellesnemda.
Alt var avtalt på forhånd.

Fylkespartilederen i Finnmark var fornøyd med sin fylkestingsgruppe. Hun uttalte at Arbeiderpartiet hadde en meget dyktig gruppe i fylkestinget.

Kristina Hansen ville ikke si noe om partikollega og fylkestingsrepresentant Bjørg Masternes skulle ekskluderes.

Bjørg Masternes hadde ikke samvittighet til å være med på partilederens kompromissløse regi og stemte mot at det skulle oppnevnes medlemmer fra Finnmark til fellesnemda. Masternes opptreden er helt og holdent i tråd med vedtakene i fylkespartiet.

I Hammerfest sitter ordfører Alf E Jakobsen. Han skal lede nominasjonskomiteen, og er den som skal lage forslag til ny fylkestingsliste for det nye sammenslåtte Troms og Finnmark AP. Nominasjonskomiteens leder har tillit til Kristina Hansen og hun foreslås derfor satt helt øverst på listen.

I avtalen mellom Troms AP og Finnmark AP skal den nye fylkeskommunen organiseres etter parlamentarismemodellen med 8 medlemmer i den nye fylkesregjeringen.

Fylkestingsrepresentantene Svein Iversen i KrF og Trine Noodt fra Venstre, som har ivret for at tvangsvedtaket, får neppe plass i den nye fylkesregjeringen.

Fylkesregjeringen settes sammen kun med medlemmer fra flertallet i det nye fylkestinget. Der vil det ikke være plass for partier med liten velgeroppslutning.
KrF og Venstre argumenterer med at den nye fylkeskommunen vil gi en bredere representasjon i de styrende organer. Det ville man kunne oppnådd med en formannskapsmodell.

Det var dumt av Iversen og Noodt å stole på at Arbeiderpartiet ville stå fast ved formannskapsmodellen slik Finnmark Arbeiderparti har vedtatt.

I løpet av tre dager er folkeviljen i Finnmark utmanøvrert. Det samme er partimedlemmene i Finnmark arbeiderparti.

Organisasjonen ForFinnmark vil selvsagt kjempe videre. Organisasjonen blir sterkere og sterkere. Medlemstilstrømmingen er oppsiktsvekket sterk. Et nytt stortingsflertall i 2021 kan endre tvangsvedtaket til et vedtak om frivillighet.

Denne muligheten skal ForFinnmark arbeide mot. Men før det kommer det et kommune- og fylkestingsvalg til neste år. Da skal vi vise tillit til dem, som er vår tillit verdig.

1600 medlemmer i fylkespartiet bragt til taushet

i Kommentaren/Politikk By

 Skrevet av Arne Pedersen, styremedlem i ForFinnmark

Historien om hvordan Finnmark fylke ble avviklet skal skrives. Det blir en fortelling om 4 høyrevridde regjeringsparti som med tvang ville avvikle Finnmark. Og det handler om et Finnmark Arbeiderparti som støttet overgrepet til slutt. Men alle historier har en årsak og en begrunnelse. Det ene er torsken, det andre er kunnskap, eller mangel på den.

Hvorfor fylket i sin tid ble laget er ikke så fort gjort å beskrive. Men ganske sikkert har torsken også her spilt en avgjørende rolle.
Fjordtorsken gyter og befinner seg hele sin levetid i fjordene i Finnmark.

Skreien kommer årvisst sigende fra Barentshavet. Den svømmer tett inne ved land på tur til Lofoten for å gyte. Etter gytingen siger den samme vei tilbake. To genetisk forskjellige torskearter er grunnlaget for bosetting inne ved fjordene og ute ved kysten.

Gjennom generasjoner har kunnskapen om å høste havet blitt tatt vare på. Ikke med boklig kunnskapsformidling, men fra praktisk virke.
Finnmarkingen lot seg ikke uten videre tvangsflytte under andre verdenskrig. De ble evakuert, men mot sentralmaktens vedtak og vilje reiste de hjem igjen. Ganske enkelt fordi den kunnskap og erfaring de hadde kunne de best bruke hjemme.

Finnmarkingene har den kunnskap man trenger for å ta vare på seg. De kan sitt hav ved kysten og inne i fjordene.

De har brukt sitt lokale demokrati på ordentlig vis og til å fremme sine evner og kunnskaper. Men i stortinget sitter et knappest mulig flertall og mener at finnmarkingene mangler det som skal til for å leve trygge og gode liv og de forstår heller ikke sitt eget beste. De trenger så absolutt en demokratireform. Med tvang skal de underlegges et mer robust styresett.

I en lovlig folkeavstemming sa befolkningen et rungende nei til å avvikle Finnmark fylke. Å avvikle betyr at ordningen finnmarkingenes egenvalgte stortingsrepresentanter og Finnmark fylkesting blir borte.

Arbeiderpartiet er det største partiet i fylkestinget. Partiet har makt til å følge opp befolkningens beslutning. Representantskapet, med utsendinger fra alle kommunene, vedtok enstemmig å følge opp folkeviljen.

Styret i partiet, som består av 9 medlemmer, har i henhold til partiets vedtekter rett til å instruere hvordan deres representanter skal stemme i fylkestinget. Nå er saken at det skal avgjøres om Finnmark skal bestå eller ikke. Fem av styrets medlemmer stemte for å avvikle Finnmark, fire stemte imot. Dermed blir fylket avviklet.

De fem begrunnet sin stemmegivning med at de nå måtte ta ansvar. Partiet deres skal være et ansvarlig politisk parti og ikke en aksjon. Det siste er myntet på den folkelig organisasjonen, som laget for å beholde Finnmark som eget fylke. ForFinnmark har flere medlemmer enn fylkespartiet.

Partilederen, som var en av de fem, er blitt presset. Ikke av partiets velgere eller befolkningen for øvrig. Hvem som presset de fem er det få som vet.
Hva ansvaret består i er heller ikke tilkjennegitt. Men den er åpenbart tyngende.

Etter styrevedtaket ble en prinsipiell avtale mellom Troms og Finnmark Arbeiderparti offentliggjort. Ingen partilag visste om avtalen og den var ikke til behandling i representantskapet.

Avtalen ble heller ikke vedtatt i styret, men den skal likevel binde opp fylkestingsrepresentantene. Sånt skjer vanligvis ikke i en demokratisk organisasjon. Det ville normalt fått konsekvenser for ledelsen i organisasjonen.

1600 medlemmer i fylkespartiet er bragt til taushet. Sjøl forstår ledelsen at de har tatt et påtvunget ansvar og at en offentliggjøring av avtalen ville skadet Finnmark sine interesser.

Kan det være de mener at statsråd Monica Mæland er den som kan komme til å ødelegge fylket og at de har et ansvar for å stoppe henne ved sjøl å ha en hånd om avviklingen av Finnmark?

Det er ikke umulig at de heller vil få et nytt problem. At de ikke blir valgt ved neste korsvei. Velgerne kan komme til å trekke den slutning at de var ikke til å stole på. De vil heller stemme på et parti som holder det de lover.

Halve stortinget mener at tvangsvedtaket er ulovlig. Det samme mener juss-ekspertene. Folk vil at dette ubesvarte spørsmålet må tas til domstolen. Det vil ellers, for all fremtid, være der som et åpent sår at finnmarkingene ikke fikk svar på om tvangsvedtaket var gyldig. De fem i styret tok ikke hensyn til det. Det er vondt å tenke på.

Partiet vil nok gå videre, men dog ikke med en like entusiastisk medlemsmasse som før styrebehandlingen.

Tillitsvalgte, som sto på vedtakene i partiet og argumenterte for dem, tapte. De som ikke ville stå løpet ut slik medlemmene i partiet hadde vedtatt kan triumfere. Det er så uendelig trist fordi det var en åpenbar mulighet til å beholde Finnmark fylke. Den ble ignorert.

Det er dobbelt trist fordi den kunnskap og erfaring, som er viktig og bærende for Finnmark, har vært fullstendig uvesentlig.

I Finnmark fylkesting vil det være noen representanter som avviklet Finnmark fylke etter eget ønske og overbevisning.
Men der finnes også dem, som mot sin samvittighet og overbevisning måtte stemme for avvikling fordi de er bundet til en maktstruktur som de er lojale mot. Dette vil en gang stå i bøkene om vår historie.

Historien om Finnmark fylke må ikke få ende slik. Kampen for Finnmark må fortsette. Kommende kommune- og stortingsvalg er finnmarkingenes neste mulighet.

Avtalen mellom Troms og Finnmark Arbeiderparti

i Politikk By

Troms og Finnmark Ap er enige om at det skal arbeides videre opp mot beslutningstakere i Stortinget for å få opphevet tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark fylke.

Troms og Finnmark Ap er enige om at man samtidig skal forholde seg til Stortingets vedtak og starte arbeidet i fellesnemda.

Troms og Finnmark Ap er enige om liketall for de to fylkene i fellesnemnda, og vil straks fremme sak for å endre dette.

Styringsmodellen i det nye fylket skal være parlamentarisme. Rådet skal bestå av 8 fylkesråder, hvorav 4 fra Finnmark og 4 fra Troms. Dette fordi dette gir best mulighet til rettferdig fordeling av ansvars- og beslutningsmyndighet mellom de to fylkene.

Troms og Finnmark Ap er enige om å gjennomføre strengt nødvendige tiltak for å gjennomføre Stortingets vedtak om tvangssammenslåing før 1.1.2020.

Videre settes det i gang et prosjekt for å beskrive status og kartlegge mulighetsrommet for de sammenslåtte fylkene. Herunder fremme forslag om funksjons- og oppgavefordeling.

Fellesnemnda innstiller, forslagene skal behandles av det nye fylkestinget når det trer sammen, og det skal tas sikte på en rettferdig og hensiktsmessig fordeling, som også ivaretar Stortingets anmodning om å særlig ta hensyn til Finnmark.

Det skal være politisk og administrativ ledelse både i Vadsø og i Troms. Fylkeshovedstaden skal være i Tromsø.

Det skal snarest ansettes en ekstern prosjektleder for å forberede gjennomføringen av tvangssammenslåingen.

Troms og Finnmark Arbeiderparti er enig om at dersom det er uenighet mellom Arbeiderpartiets nemndsmedlemmer, skal de respektive fylkesstyrene involveres før saken behandles i fellesnemnda.

Leder i fellesnemnda skal være fra Troms. Nestleder i fellesnemnda skal være fra Finnmark.

Det tas sikte på lik fordeling av kandidater fra Finnmark og Troms på fylkesvalgslista.

Finnmark fratas sin myndighet til å velge valgstyre!

i Politikk By

Skrevet av Arne Pedersen, styremedlem i ForFinnmark.

Det er blitt Regjeringens prestisjeprosjekt å få slått sammen fylkeskommuner og kommuner. Etter hvert tegnes et bilde av sterk folkelig motstand mot prosjektet. Det er ikke mange kommuner eller fylkeskommuner som frivillig har gått inn for å slå seg sammen med andre.

Det er i denne prosessen at Finnmark ble tatt på sengen.

Det forelå ikke et konkret forslag fra regjeringen om at Finnmark og Troms skulle slås sammen. Derfor er det heller ikke gjort vedtak eller utredninger om en slik sammenslåing i Finnmark før stortingsbehandlingen.

Vedtaket i stortinget om tvangsammenslåing av Finnmark er derfor ulovlig. Det er bare Finnmark som ble utsatt for denne behandlingen, alle andre fylkeskommuner har kunnet forholde seg til et konkret forslag om hvem de måtte slå seg sammen med.

Finnmark kunne selvsagt ikke godta en sånn behandling og særlig ikke etter at finnmarkingene etter en egen folkeavstemming bastant sa nei til tvangsammenslåing.

Denne uverdige overkjøringen av befolkningen i Finnmark ser ut til å fortsette ved at de samme partiene nå vil endre loven og spillereglene for en demokratisk prosess.

Finnmark fylkesting skal fratas sin myndighet til å velge valgstyre. Valg av valgstyre er lovbestemt lagt til fylkestinget selv. De skal med andre ord lage en spesial-lov som bare skal gjelde for Finnmark.

Også denne gangen tenker de å ta lovforslaget direkte i stortinget og uten at lovbestemte utredninger om nye lover blir fulgt før vedtak blir gjort i stortinget.

Dette viser hvilket demokrati vi egentlig har i dette landet når folkeviljen kan ignoreres så fundamentalt. Og det i en sak som nettopp handler om folkestyre.

Finnmark på stortingshøringa om nye oppgaver til regionene

i Politikk By

Finnmark fylkeskommune deltok på stortingshøringa om de nye oppgavene til regionene i dag, skriver ffk.no

Her er fylkestingsrepresentant og gruppeleder for Ap, Remi Strands innlegg til den web-overførte høring i Kommunal- og forvaltningskomiteen – Meld. St. 6 (2018-2019) Oppgaver til nye regioner tirsdag den 20. november:

Finnmark fylkeskommune har lenge vært kritisk til en reform som er tegnet på et bakrom av noen få stortingsrepresentanter fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Krf.

I Finnmark er overraskelsen stor over at Krf har akseptert en avtale som gir så lite til fylkeskommunene de har sagt de vil beholde. Her er det lite å skrive hjem om.

Hagen-utvalget kom med mange forslag til oppgaveoverføringer. Finnmark fylkeskommune har selv sendt inn høringsuttalelser hvor vi har pekt på mange oppgaver som kan overføres. Over 40 forslag til nye oppgaver er spilt inn. Mange av Finnmarks innspill er verken drøftet eller ivaretatt i avtalen.

Oppgavemeldingen svarer heller ikke til Hagen-utvalgets modige linje om å overføre vesentlige oppgaver til fylkeskommunene. Det gjør tvangssammenslåing av Troms og Finnmark enda mer uforståelig for et overveldende flertall av Finnmarks befolkning.

At fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler skal styrkes er et av målene i oppgaveutredningen. Finnmark har folkevalgte med inngående kjennskap til lokal særegenhet, identitet, språk og geografi i et fylke som strekker seg over et areal mer enn dobbelt så stort som det nye Viken, og som grenser mot både Finland og Russland. Vi har en kompetent, fleksibel og løsningsorientert administrasjon som jobber hver eneste dag for Finnmark og en positiv utvikling i Finnmarkssamfunnet.

Finnmark er et fremoverlent fylke. Beliggenhet, størrelse og liten befolkning oppmuntrer til smarte løsninger. Enten det er tilrettelegging for testing av elektriske fly eller forprosjekt for utvikling av fremtidens H2 Hurtigbåter, er Finnmark i front. For en tid siden fikk en løsning for bestilt persontransport stor oppmerksomhet i riksmedia. Dette ble pilotert i Finnmark for 10 år siden.

I videregående skoler begynner det virkelig å bli dreis på sakene. Etter noen år der Finnmark har ligget bakpå tar vi nå kraftig innpå når det gjelder gjennomføring i videregående skoler. I antall lærlinger har vi passert 1000. Aktivitetsnivået er høyt og økende.

Oppgaveoverføringen har fått en av de trangeste fødslene i norsk politisk historie. På den ene siden skal fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler styrkes. På den andre siden så legger regjeringen frem et statsbudsjett for 2019 som nok en gang slår beina unna for en av fylkeskommunenes virkemidler – de regionale utviklingsmidlene.

Demokratireformen er på ingen måte en reform som øker demokratiet. Volumet av oppgaver som flyttes nærmere folket er ikke i nærheten av oppgavene som flyttes lengre vekk fra folket. For folk i Finnmark vil det være en mye større avstand til 57 fylkestingsrepresentanter for hele Troms og Finnmark enn hva vi har til dagens 35 som representerer Finnmark alene.

Det geopolitiske aspektet synes også sterkt underkommunisert. Finnmarkingene gjør en formidabel innsats i viktige grenseområder for Norge og Nato. Hver eneste dag arbeides det på tvers av grensene for å holde kanaler åpne slik at man på fredelig vis kan sameksistere. Det burde være alt annet enn ønskelig at sivil administrasjon med høyt utdannede medarbeidere ble flyttet ut og erstattet av flere soldater. Det er ikke slik man bygger fredelige relasjoner med naboen.

I oppgavemeldingens siste kapittel står det: «Det legges til grunn at overføring av nye oppgaver til fylkeskommunene og en ny struktur bør bidra til redusert byråkrati og økt effektivitet i offentlig forvaltning.»

Dette høres mer ut som sparetiltak enn tiltak for styrking av demokratiet.

Regjeringen har forsvart tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms med at oppgaveoverføringen ble så omfattende at en sammenslåing var helt nødvendig. Det vi ser her er ikke omfattende. Dermed har bunnen falt ut av argumentasjonen.

Det er vår oppfatning at denne reformen er sporet av. Den kritiseres fra alle kanter. Her bør man vise klokskap å rykke tilbake til start. Lovligheten rundt prosessen med tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms er sterkt omdiskutert, antagelig er den ulovlig. Det i seg selv bør være grunn nok til å ta et steg tilbake, tenke seg om å utrede ordentlig.

Vi oppfordrer Krf og regjeringen til å bidra til å oppheve tvangssammenslåingen slik at vi kan få ro i regionene til å løse de oppgavene vi har på best mulig måte for befolkningen.

Stortingsrepresentanter foreslår lovendring for å overkjøre Finnmark – og Sápmi

i Politikk By

Skrevet av Nils Aarsæther, Tromsø, tidl. professor i samfunnsplanlegging, UiT. Første gang publisert i Nordnorsk Debatt. 

Stortingsrepresentanter foreslår lovendring for å overkjøre Finnmark – og Sapmi.

Som kjent vedtok Stortinget juni 2017 – uten forutgående behandling eller utredning – å slå sammen fylkene Finnmark og Troms. Det ble ikke gitt noen begrunnelse for vedtaket, i form av påpeking av oppgaver som Finnmark fylkeskommune ikke ville være i stand til å løse.

Stortingets flertall så også bort fra et klart vedtak i Finnmark fylkesting, og – kanskje verre – Sametinget ble ikke konsultert, da i et spørsmål som i høyeste grad angår den samiske befolkningen.

Ikke uventet er det blitt en vedvarende politisk og folkelig motstand mot dette stortingsvedtaket.

Fylkestinget i Finnmark gjennomførte i mai 2018 en folkeavstemning som med overveldende flertall (og god valgdeltakelse) viste at medborgerne sluttet opp om en videreføring av Finnmark fylkeskommune – og dermed også om en fortsatt lovbasert videreføring av Finnmarkseiendommen.

Eiendommen forvaltes av Finnmark fylkesting i samarbeid med Sametinget, og disponerer ca 96% av landarealet i Norges største fylke. Verken Stortingsflertallet eller regjeringen hadde brydd seg med å utrede konsekvenser for Finnmarkseiendommen, i en situasjon der Finnmark opphører som eget fylke!

I tråd med råd fra befolkningen har Finnmark fylkesting avstått fra å oppnevne medlemmer i ei fellesnemnd som skal forberede sammenslåing med Troms.

Det gjelder ei fellesnemnd der Finnmark, etter at departement har foretatt en forskriftsendring, får redusert sitt opprinnelige medlemstall fra 17 til 9, mens Troms skal ha 19 medlemmer (ikke akkurat et inviterende grep fra departementet!).

Troms fylkesting, som heller ikke støtter sammenslåingen, har vedtatt å avstå fra å møte i fellesnemnda så lenge ikke Finnmark stiller der. Kommunalministeren har innkalt til møte i nemnda 17. desember, men ledelsen i Finnmark fylkeskommune har gitt tilkjenne at Finnmark ikke kommer til å oppnevne medlemmer til møtet.

I denne fastlåste situasjonen er det et åpenbart behov for samtaler og å vise forstand. Det kan ikke være hensiktsmessig å bygge opp til en ytterligere konfrontasjon.

Da er det påfallende å se at fire stortingsrepresentanter (ingen av dem fra Nord-Norge): Skjelstad fra Trøndelag, Benestad og Bransdal fra Agder og Kjos fra Akershus, går sammen om å fremme en lovendring som skal gjøre det mulig å fjerne den myndigheten som Finnmark fylkesting etter loven har til å oppnevne en fellesnemnd.

Stortinget bør, etter disse representantenes mening, inviteres til å umyndiggjøre et fylkesting som i dette tilfellet handler på et klart mandat fra sine velgere.

Begrunnelsen for dette drastiske initiativet er offisielt en bekymring for at innbyggerne i Finnmark ikke skal kunne stemme ved det kommende fylkestingsvalget i 2019.

Men det er en grunnløs bekymring: Som om Finnmark fylkeskommune ikke skulle være i stand til selv å oppnevne et valgstyre og på sedvanlig vis gjennomføre valg til neste fylkesting!

Så det må være andre grunner til at de fire har funnet det nødvendig å invitere sine stortingskollegaer til å velge en konfrontasjonslinje mot Finnmarks folkevalgte og befolkning – samer, kvener og nordmenn.

De må åpenbart basere sitt initiativ på kunnskap om, eller holdninger til Finnmark som de ikke tilkjennegir. Mest trolig dreier det seg om å forsvare det juridisk sett omstridte vedtaket fra juni 2017. De lar i tilfelle dette veie tyngre enn å forstå og ta hensyn til befolkningen og det klare folkevalgte flertallet i vårt nordligste og arealmessig største fylke.

Stortinget vedtok den 31. mars 2016 en grunnlovsendring som pålegger Stortinget å ta hensyn til lokale folkevalgte organer, i saker som vedrører disse organene. Dette er åpenbart noe som må ha gått de fire representantene hus forbi. Eller mener de at dette er et nasjonalt spørsmål, at en videreføring av Finnmark fylkeskommune truer nasjonale interesser?

Ut fra sitt utsiktspunkt i sør, vurderer de det kanskje slik at regionale folkevalgte (og på sikt stortingsrepresentanter) fra Finnmark vil kunne utgjøre en sikkerhetspolitisk risiko?

Det er ikke anført slike argumenter, men den autoritære tilnærmingen til et så følsomt anliggende som Finnmarks-identiteten kan oppfattes som motivert ut fra en dårlig skjult nedvurdering av medborgerne i nord.

En eventuell lovendring vil åpenbart bidra til å øke konfliktnivået. Som Kristina Hansen, leder i Finnmark AP, uttrykker det: «Dette viser at de durer rett på mot oss og våre meninger. Jeg vet ikke om noen av dem har vært i Finnmark og pratet med noen av oss om dette» (Nordlys 17.11) Ingen ting tyder på at Skjelstad, Benestad, Kjos eller Bransdal har brydd seg med å samtale med, eller lytte til, dem dette angår.

De fire bør alvorlig vurdere om det de er i ferd med å gjøre, bidrar til å svekke tilliten til, og oppslutningen om, demokratiet i Norge. Regjeringen kjører en knalltøff linje i regionale spørsmål.

Men Stortinget trenger ikke følge opp konfrontasjonslinjen. Det er ikke i landets interesse å bidra å skape dype sår og oppgitthet i nord, ved å fremme et forslag som oppleves som uvennlig, som på sikt kan bidra til å undergrave våre demokratiske tradisjoner – og ikke bare når det gjelder Finnmark..

———————————-

Faktaboks:
Stortingsrepresentantene André N. Skjelstad (V), Norunn Tveiten Benestad (H), Kari Kjønaas Kjos (FrP) og Torhild Bransdal (KrF) har levert Representantforslag 44 L (2018–2019), til Stortinget. Som forslagsstillerne formulerer det vil forslaget gi
«…Kongen fullmakt til å gi nærmere regler og gjøre unntak fra lov og forskrift når det er nødvendig for å gjennomføre vedtak om sammenslåing…».

Overformynderi og folkeforakt!

i Pressemelding By

Skrevet av Geir Adelsten Iversen, Stortingsrepresentant for Senterpartiet i Finnmark

– Som stortingsrepresentant for Finnmark kan jeg ikke sitte rolig og se på at et himmelropende overgrep skal skje mot Finnmarks befolkning!

Saken er at Stortingsrepresentantene André N. Skjelstad (V), Norunn Tveiten Benestad (H), Kari Kjønaas Kjos (FrP) og Torhild Bransdal (KrF) har ved Representantforslag 44 L (2018–2019), foreslått at Statsråd Monica Mæland skal gis myndighet til «opprettelse av valgstyre der fellesnemnda ikke har opprettet det».

Dette betyr at statsråden vil sette til side det grunnleggende prinsipp om kommunalt selvstyre – og en nær enstemmig folkevilje i Finnmark som også har sterk støtte i Troms og Nordland om at fusjonen ikke må gjennomføres.

Jeg – som stortingsrepresentant for Finnmark – kan ikke rolig sitte og se på at et slikt himmelropende overgrep skal skje mot Finnmarks befolkning.

Jeg vil derfor sette «alle kluter inn» for å overbevise stortingsrepresentanter uansett partifarge fra i første omgang Nordland, Troms og Finnmark, om at representantforslaget må avvises.

Jeg vil også samtidig anbefale Finnmark Fylkesting om – iht. sin myndighet etter valgloven § 4-1 å opprette slikt valgstyre på sitt neste møte. Det vil overflødiggjøre det kommende diktat fra statsråden.

Sammenslåing av Troms og Finnmark: Representantforslag 44 L (2018–2019): Noen rettslige merknader av Peter Th Ørebech, professor i rettsvitenskap, Norges arktiske universitet

Stortingsrepresentantene André N. Skjelstad (V), Norunn Tveiten Benestad (H), Kari Kjønaas Kjos (FrP) og Torhild Bransdal (KrF) har levert Representantforslag 44 L (2018–2019), til Stortinget. Som forslagsstillerne formulerer det vil forslaget gi
«Kongen fullmakt til å gi nærmere regler og gjøre unntak fra lov og forskrift når det er nødvendig for å gjennomføre vedtak om sammenslåing. Unntak fra lov og forskrift må være knyttet til fem forhold som er angitt i bestemmelsen, herunder «reglar om lovpålagde organ i stat, fylkeskommune og kommune»» (Dok.8:44 L (2018–2019) s. 1).
Lovendringsforslaget til inndelingslova i lov 15. juni 2001 nr. 70, § 17 andre ledd bokstav a lyder som følger:
«a) reglar om lovpålagde organ i stat, fylkeskommune eller kommune. Dette inkluderer oppretting av slike organ når dei som har mynda etter lova, unnlèt å gjere dette».
Lest i sammenheng blir lovteksten da som følger:
«Når det blir rekna som nødvendig for å gjennomføre vedtak om grenseendring, kan Kongen dessutan gjere unntak frå gjeldande reglar i lov eller forskrift. Unntak frå lov må knyttast til følgjande forhold:
a) reglar om lovpålagde organ i stat, fylkeskommune eller kommune. Dette inkluderer oppretting av slike organ når dei som har mynda etter lova, unnlèt å gjere dette».
«Grenseendring» er definert slik: «Omgrepet grenseendring i denne lova er ei fellesnemning på samanslåing, deling og grensejustering» (se § 3 fjerde ledd).
Regelen i § 17 står i kapittel IV om «Direkte verknader av grenseendring».
Den lovendring som det legger opp til er da at Kongen dvs. her Kommunal- og fornyingsdepartementet kan, ved forskrift, overta oppgaver som etter loven opprinnelig henhører under fylkeskommunen.  Med «gjere unntak frå gjeldande reglar i lov eller forskrift» forstås retten til derogasjon, dvs.oppheve, endre eller modifisere regler som også er nedfelt i rettskilder av høyere rang.

Av dette kan vi slutte som følger:

1) Kongens kompetanse gjelder «reglar». Regler må holdes adskilt fra utkast til regler. I skrivende stund er Dokument 8 – forslaget fra Skjelstad & Co, ingen vedtatt regel men kun et utkast. Det er høyst usikkert om forslaget vil bli vedtatt i Stortinget, jf. det faktum at KrF i flere avgjørelser i Stortinget har stemt sammen med opposisjonen mot Regjeringen, jf Aps krav om midler til tannhelse-styrking og Ap- framlegget om ei ny lov mot moderne slaveri (se Klassekampen 17. november 2018 s. 6)
2) Kongens kompetanse gjelder «oppretting av slike organ», dvs. i dette tilfelle
«handler dette om opprettelse av valgstyre der fellesnemnda ikke har opprettet det. Dette endringsforslaget vil gi Kongen fullmakt til å oppnevne medlemmer til valgstyret når fellesnemnda ikke har gjort det, og når oppnevning av valgstyre er nødvendig for å sikre framdrift i valgforarbeidet i henhold til nasjonale frister og milepæler» (Dokument 8:44 L (2018–2019) s. 1). 
Forarbeidene opplyser også om at grunnen til at lovendringen fremmes som Representantforslag er at fristene for valgstyrene elles ikke vil overholdes. Vi ser derfor at kompetansen her gjelder oppretting av valgstyre for Finnmark der Fellesnemda ikkje har gjort dette (s. 2).

3) Lovendringsforslaget må leses som følger:

a) Lovendringsforslaget opphever ikke det «kommunale selvstyre». Dvs. at Finnmark fylkeskommune er fortsatt et eksisterende rettssubjekt som inntil lovendringen er vedtatt kan følge gjeldende lover slik som før.
b) Det kan ikke forutsettes at lovendringsforslaget vil bli vedtatt i Stortinget. Forslaget pålegger ikke Finnmark fylke å foregripe en mulig rettskraft. Dvs. at Finnmark kan som før opptre iht. någjeldende lovverk, jf. bl.a. valgloven § 4-1.
c) Hvilket innhold vedtaket skal ha, kan departementet ikke legge seg bort i.
d) Tidspunktet for den tidligst mulige myndighetsovertakelse fra et påtvunget Fellesutvalg er videre avhengig av behandlingstiden på Stortinget for Representantforslag 44 L. Ingen lov har virkning fra før det tidspunkt endringen trer i kraft. Det kan tidligst bli 1 januar 2019.
e) Dette betyr at Finnmark fylkeskommune inntil videre må opptre iht. lovreglene slik de gjelder i dag. Dvs. at fylkeskommunen kan opprette valgstyre for Finnmark fylke. Dette vil ta luften ut av lovforslaget hvis eneste motiv opplyses å være en bekymring for at
«det er risiko for at denne situasjonen kan påvirke innbyggernes mulighet til å delta i valg, må det være et statlig ansvar å sikre at det organet som er nødvendig for gjennomføring av valget, opprettes» (s. 1).
Tromsø, 18 november 2018
Professor i rettsvitenskap, Norges arktiske universitet, Tromsø
Peter.orebech@uit.no

Fiskeriene i Finnmark er uforenelig med en tvangssammenslåing med Troms

i Politikk By

Skrevet av Arne Pedersen, styremedlem i ForFinnmark.

De naturgitte forhold preger fiskeriene i Finnmark og Troms på forskjellig vis. Det fører til at Norges Kystfiskarlag ikke kan gå inn for at Finnmark og Troms blir slått sammen.

Det kommer frem i et høringsnotat som ForFinnmark fremmer overfor Stortingets kommunal- og forvaltningskomité den 6. november 2018.

Finnmarksfiskeriet består av et kystfiske og et fjordfiske. Dette er basert på to adskilte havstrømmer, og som derfor påvirker havmiljøet ute ved kysten og inne i fjordene på forskjellig vis.

Gjennom generasjoner har kunnskap om strømforholdene, om fiskens vandringsmønster og sesongvariasjonene vært avgjørende for det kulturelle-, sosiale- og økonomiske liv og menneskenes evne til å vedlikeholde og utvikle bosettingen inne ved fjordene og ute ved kysten av Finnmark.

Skreiens vandringsmønster tett inntil Finnmarkskysten gjorde det unødvendig å bygge kostbare og store fiskefartøy. Bosetting på Finnmarkskysten ble tilpasset skreiens vandringsmønster.

Finnmarks fjorder har sine egne strømforhold som nesten er stillestående. Kysttorsken lever hele sitt liv i fjordene og den gyter som oftest innerst i fjordene. Kysttorsken (fjordtorsken) er dermed tilgjengelig hele året.

Det er altså to adskilte havstrømmer, som har to genetisk forskjellig torsketyper. Den umiddelbare nærhet til viltlevende fisk er årsaken til at finnmarksflåten i hovedsak består av mindre båter (sjarker).

Menneskene innerst inne i fjordene har drevet et fiske i kombinasjon med reindrift og småskala landbruk, i senere tid også i kombinasjon med andre yrker. Dette er et Fiskeri-Finnmark og som er forskjellig fra andre fylker langs norskekysten.

Kompetansen, som alltid etterspørres til lokaldemokratiet i Finnmark, er knyttet til fiskeri- og reindriftsnæringen. Det gjelder både kommunestyrene og fylkestinget. Det er denne nærings- og kulturkompetansen som er umistelig for et vedlikehold og utvikling av Finnmark.

På samme måte, som i Finnmark, har fiskerinæringen i Troms sin eget særlige fiskeri og som er utviklet med basis i kyst- og fjordsystemene i Troms.

I et sammenslått Finnmark og Troms vil avstanden fra fjordene og kysten av Finnmark være altfor stor for en folkelig deltakelse i fylkespolitikken.

En deltakelse fra kyst- og fjordbefolkningen, som besitter en unik og avgjørende kompetanse for fiskeriene, vil bli borte i fylkestinget på grunn av lange og slitsomme reiser. Dette rammer folkestyret i Finnmark og Troms på en svært uheldig måte.

Bestanden av fjordtorsk er på kritisk lavt nivå. Det er helt avgjørende at det utredes hvordan fiskeriaktiviteten skal reguleres på fjordene og hvilket forvaltningsnivå beslutningene om redskapsreguleringene skal foretas.

Alle norske oppdrettsanlegg er lokalisert i fjordsystemene. Statsforvaltningen er det som tildeler konsesjoner til oppdrettsnæringen. Fylkeskommunene er siste instans for vedtak om hvor oppdretts anlegg skal tillates lokalisert.

Det er ikke foretatt noen utredninger om denne todelingen er hensiktsmessig med tanke på en forsvarlig forvaltning av økosystemene i fjordene.

Norges Kystfiskarlag er ikke blitt hørt i prosessen om å slå sammen Finnmark og Troms. Prosessen forut for vedtaket om å slå sammen Finnmark og Troms, er ikke gjennomført på lovlig vis.

1 … 4 5 6 7 8 9
0 produkt(er) kr0.00
Gå til Topp