Nei til tvangssammenslåing av Troms og Finnmark

Kategori arkiv

Politikk - page 3

Flertallets diktatur

i Politikk By

Et kvalitetsmål på et samfunn er hvordan minoriteter blir behandlet. I sunne demokratier tar flertallet også tilbørlig hensyn til mindretallet. Ved snever tolkning av begrepet kan jo faktisk en knappest mulig majoritet sette seg til herrer over en like knapp minoritet. En rettsstat må være innrettet slik at det ikke åpnes for flertallets diktatur.

Grunnloven skal sikre basale rettigheter i alt fra ytringsfrihet til lokalt sjølstyre. I Norge kom sistnevnte inn i den store kloke boka først i fjor, altså paradoksalt nok i en tid hvor mange slike enheter går mot avvikling.

For at skiftende knappe flertall ikke skal kunne rokke ved fundamenter i samfunnet, fordrer grunnlovsendringer 2/3 flertall over to Stortingsperioder, suverenitetsavståelse 3/4. At innenlandske geografiske omkalfatringer gjøres med simpelt flertall og i hui og hast innenfor én periode, er derfor nok et paradoks.

Vedtak 7/6-17 om kommunesammenslåinger ble gjort med ned mot én stemmes overvekt, et flertall som forsvant ved stortingsvalget tre måneder senere.

Formannskapslovene av 1837 kom som en reaksjon på embetsmannsveldet, den forhatte arven fra dansketida. Disse sørget etter hvert for at man lokalt fikk mer råderett over egen verden framfor støtt å bli overstyrt av flertall i mer folkerike strøk. På samme måte som vi forventer at regjering og storting hegner om Grunnlova, skulle man tro at en kommunalminister burde følge Formannskapslovenes intensjon.

Er det ikke da en skandale at sittende statsråd synes å måle egen suksess i hvor mange regional- og lokaldemokratiske enheter han kan bli kvitt?

To viktige forutsetninger lå til grunn da ministeren satte i gang sitt reformarbeid. Frivillighetsvedtaket av 1995, som for øvrig ble vedtatt med Høyres støtte, gjaldt da fortsatt og lød:

«Stortinget ber Regjeringa legge til grunn at fremtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner hvor kommunestyret eller innbyggerne i en folkeavstemning har gått imot kommunesammenslåinger.»

Dessuten kom Stortinget for 2013–17 med følgende presisering:

«Det skal være reell frivillighet for de kommunene som deltar i sammenslåingsprosesser. Dersom kommuner etter en helhetlig vurdering og etter å ha innhentet synspunkter fra sine innbyggere konkluderer med at sammenslåing ikke er aktuelt på det nåværende tidspunkt, er dette en konklusjon flertallet mener må respekteres.»

Her lå altså alt til rette for tilbørlig hensyntagen til lokalsamfunn som enkeltvis selvfølgelig er i menneskelig undertall målt mot alle dem sentralmakta representerer. Frivillighetsvedtaket sørget «Tvangsgutane» for å skylle ut med kommunereformens badevann, og hva skjedde med intensjonen om reell frivillighet?

«Reell» burde jo bety at verken utilbørlig pisk, tvilsomme gulrøtter, økonomisk strupetak, «frivillig tvang», ren tvang eller det som verre er, burde brukes. Idet trange tidsfrister gikk ut, ble de forlenget for dem som ikke hadde kommet til «riktig» avgjørelse. Endring av inntektssystemet, tross tidligere lovnader, var et annet element som ble brukt for alt det var verdt der nei ble nektet tatt for et nei.

Ved siste årsskifte slo så kommunalministeren til igjen og styrket sin stilling som paradoksenes mester. I samme åndedrag som han proklamerer at «omkampenes tid er forbi», forespeiler han nye slag i kommuner som allerede har vært gjennom en grundig prosess og konkludert med at de vil stå alene.

Mannen, som med sitt store prestisjeprosjekt har drevet gjennom omkamp på omkamp, vil altså ha enda flere, dvs. der han tapte i de forrige rundene. Det er kun der han vant, at omkampenes tid er forbi.

Økonomisk seigpining er den mest nærliggende årsak til at enda flere vil kaste inn det lokaldemokratiske håndkleet i prosessene han annonserte vil komme.

Har ikke statsråden fått med seg at det nylig har vært et valg der Tvangsgutane mistet sitt flertall for bruk av både den ene og den andre metoden?

7/12-17 kom vedtaket om at det ikke blir flere tvangssammenslåinger. Dessuten ble følgende presisert:

«Stortinget ber regjeringa legge til grunn at inntektssystemet for kommunene skal sikre likeverdige muligheter for å utvikle velferdstjenester til innbyggerne og ikke brukes som element i videreføringen av kommunereformen».

Denne formuleringa bør formidles til alle som vakler i troen på at det nytter å stå imot ministerens korstog mot folkestyret, spesielt nå når han faktisk ikke lenger har et stortingsflertall bak seg.

Finnmarkinger kan sikkert mene mangt og meget om at saker og ting sørpå burde vært organisert annerledes enn de der finner det for godt, men de mangler jo kjøttvekta for å få gjennomslag. Motsatt kan det nasjonalt valgte flertall på Løvebakken fatte vedtak stikk i strid med finnmarkingenes interesser.

Desentraliserte beslutningsorganer har derfor vært spesielt viktig for dem som befinner seg lengst unna storsamfunnets maktkorridorer. Sametinget ble opprettet i god demokratiske ånd til beste for en minoritet. Dette vil FrP avvikle, foreløpig uten å lykkes.

Når det nå heller den veien for vårt nordligste fylke, forsvinner en status som har vært en svært viktig motvekt til den kolonimakt de der ofte har følt seg utsatt for.

Utsatt for kritikk er Sanner snar med å vise til at Stortinget er demokratisk valgt og at vedtak derfra må respekteres. Sant nok, men i et sunt demokrati må det være rom for samfunnskamp og opinionsdannelse også mellom valgene. Folkebevegelser, demonstrasjoner, ja sågar sivil ulydighet har ofte ført til en utvikling historien har dømt som mer gunstig enn den ellers ville blitt.

Utbyggingen av Alta/Kautokeino-vassdraget er et nærliggende eksempel. Riktignok står det en demning i Sautso, men hadde ingen opponerte mot sentralmakta, ville hele Masi ligget under vann.

Med alle sine reformer driver sittende regjering gjennom en enorm omdanning av det norske samfunn. Folket bør da være våkne, protestere og prøve å stanse nedbygging og fjerning av de institusjoner og ordningen som skal sikre landet vårt mot et flertallets diktatur.

(Denne kommentaren ble første gang publisert i media 9. januar 2018).

——————-

Per Gunnar Stensvaag er kommentator, forfatter og flykaptein i SAS. Han er medforfatter av boka «Folkestyre eller elitestyre», og har holdt 93 foredrag landet rundt om kommune- og regionreformene, samt 3 foredrag om nedleggelsen av Andøya flystasjon og helikopterbasen på Andøya. Han har også vært fagdommer i Kvitt eller Dobbelt, tema Norske kommuner.

Stensvaag er født i Bergen, men flyttet til Trysil 7 år gammel. Akkurat nå bor han i Tromsø, men har også bodd i Kirkenes da han fløy for Norving før han begynte i SAS.

Oppskrift for folkeavstemninga

i Politikk By
7. mai vil finnmarkinger få si sin mening om sammenslåinga av Finnmark og Troms. Da kan du enten stemme på nett eller på papir i din kommunes lokaler. Les mer om hvordan du kan stemme.
Du vil få følgende spørsmål: Ønsker du at Finnmark fylke skal slås sammen med Troms fylke?Selve valgdagen er 14. mai, men allerede 7. mai kan du stemme både på nett og på papir.

Hvor og hvordan kan du stemme?

Internett

7. mai fra klokken 10.00 kan du besøke nettsiden www.finnmark2018.no for å stemme. Den er åpen fram til 14. mai klokken 21.00. Du logger inn på samme måte som du logger inn på for eksempel Altinn.

Kommunens lokaler

Du kan forhåndsstemme på papir i egen kommune 7.-11. mai og på selve valgdagen 14. mai i kommunen sine lokaler. Du stemmer slik du ville gjort under et vanlig valg, men det vil ikke bli sendt valgkort i posten, så husk å ta med gyldig legitimasjon (pass, førerkort eller bankkort med bilde).

Din kommune vil opplyse deg om hvor valglokalet befinner seg og åpningstidene, men er du usikker så tar du kontakt med kommunen din.

Hvem kan stemme?

Alle som er manntallsførte i en av kommunene i Finnmark pr 14. mars 2018, er over 18 år, eller fyller 18 innen utgangen av 2018.

Så lenge du har tilgang til internett og har folkeregistrert adresse i Finnmark, kan du stemme fra hvor som helst i verden.

Finnmarkingene skal stemme over om de vil at Finnmark skal slå seg sammen med Troms eller ikke.Folkeavstemninga skal foregå i alle kommunene. Finnmark fylkeskommune er i gang med å lage et opplegg for å sikre at innbyggerne får god informasjon om hvordan og når de kan stemme.Hver husstand i Finnmark vil få informasjon i posten før folkeavstemninga. I tillegg blir det annonsert i aviser og på sosiale medier.

Folkeavstemninga følger reglene for alminnelig stemmerett, det vil si 18 år.

Manntallet og stemmesedler er bestilt, slik at det kommer på plass til kommunene til forhåndsstemminga begynner 7. mai.

Hva foreslås overført fra staten til fylkene?

i Politikk By

Utvalget foreslår overføring av oppgaver og virkemidler fra en rekke statlige etater. Oppgavene utvider og kompletterer fagområder der fylkeskommunene allerede i dag har et ansvar.

Dette omfatter oppgaver innen næring, innovasjon og forskning, kompetanse, integrering, kultur, folkehelse, samferdsel, klima og miljø. Utvalget mener dette vil legge til rette for en styrket samfunnsutvikling i alle deler av landet.

Ekspertutvalget ble nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet sommeren 2017 etter anmodning fra Stortinget i forbindelse med behandlingen av regjeringens forslag til regionreform. Høringsfristen går ut 9. mai 2018.

Her er de ulike dokumentene fra Ekspertutvalget.

Regionreformen: Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene (pdf)

En underlig uttalelse fra Monica Mæland

i Politikk By

Leserinnlegg fra Jon Bertelsen og Steinar Schanche.

I følge inndelingsloven §26 er det bare fylkestinget som kan oppnevne medlemmer til fellesnemnd, og medlemmene må velges blant fylkestingets medlemmer. Kommunalministeren har ingen kompetanse til å utnevne medlemmer til nemnda, eller til å pålegge fylkestinget til å gjøre det.

Regjeringen har heller ingen direkte sanksjonsmuligheter mot fylkestingets beslutning uten en endring av inndelingsloven. Det såkalte forhandlingsresultatet fra Gardermoen er på ingen måte godkjent av Finnmark fylkeskommune, og kan derfor ikke brukes av Mæland som et påskudd til å fastsette noe som helst.

En fellesnemnd med representanter fra bare ett av fylkene vil ikke oppfylle verken lovens krav eller intensjoner, og den vil ikke være beslutningsdyktig. Det vil dessuten være i strid med både demokratiske og etiske prinsipper å legge til rette for gjennomføring av en vidtrekkende nyordning som om kort tid skal prøves ved en folkeavstemning.

Vi regner med at alle partiene i fylkestinget er enige i dette, uavhengig av synet på folkeavstemningen. Også fylkestinget i Troms bør ta hensyn til dette.

Statsminister Erna Solberg har i media beklaget seg over at Finnmark fylkesting bruker tre mill. kr til folkeavstemningen om sammenslåingen, og at pengene heller kunne vært brukt til etterutdanning av lærere. Dette er en så nedrig uttalelse mot Finnmarks befolkning at den bare er pinlig.

Utover det fortjener uttalelsen ingen kommentar.

Gå til Topp