Skrevet av advokat Geir Johan Nilsen.
Styret i Finnmark Arbeiderparti behandler nå mandag den 10. desember bl.a. spørsmålet om hvorvidt Finnmark skal oppnevne medlemmer til fellesnemnda. Avisoppslagene gir grunn til å tro at det er ulike meninger blant styremedlemmene.
Hver enkelt av dem bærer et stort ansvar på sine skuldre. Dersom Finnmark Arbeiderparti nå snur og beslutter at Finnmark skal gå i fellesnemnda, da har Finnmark tapt! Da blir fylket vårt slått sammen med Troms.
I så fall er det ikke Stortinget, regjeringen eller kommunaldepartementet som slår Finnmark sammen med Troms. Det er Finnmark Arbeiderparti som gjør dette!
Det paradoksale er at Finnmark aldri har stått sterkere enn det gjør akkurat nå. Alt ligger derfor til rette for at kampen skal fortsette, og utsiktene til å vinne frem er gode! I en slik situasjon skal man selvsagt ikke vifte med det hvite flagget!
Etter hvert har det nemlig sunket inn, til og med i Stortinget, at sammenslåingsvedtaket av 8. juni 2017 ble fattet i strid med våre lover.
Det er i høyeste grad verdt å merke seg at også flertallet i kommunalkomitéen, som inkluderer Arbeiderpartiet, i sin innstilling til Stortinget var helt tydelig på at lovene var brutt, og følgelig at vedtaket måtte oppheves.
Den som fulgte med i debatten kunne heller ikke unnlate å legge merke til at representantene fra regjeringspartiene og KrF ikke på noen måte kunne tilbakevise de rettslige innvendingene. De forsøkte ikke engang! Mest sannsynlig har de ikke tatt seg bryet med å gjennomgå det materialet som foreligger. Innleggene ble tilsynelatende holdt på autopilot.
Det er også verdt å merke seg at ingen jurister har stått frem og sagt at sammenslåingen av Finnmark og Troms har foregått i henhold til våre lover. Alle dem som i det hele tatt har uttalt seg om dette har konkludert motsatt – lovene er faktisk brutt!
Det er ikke oppsiktsvekkende at departementet selv «mener» at man har holdt seg innenfor loven. At man «mener» dette fremgår bl.a. av departementets skriftlige svar til representanten Sandra Borch tidligere i år.
Det er imidlertid påfallende at departementet ikke selv, klart og utvetydig, vil uttale at lovene faktisk er fulgt! At departementet bare «mener» dette, er særdeles lite tillitvekkende.
Personlig tror jeg ikke at fagavdelingen i departementet egentlig «mener» at behandlingen av denne saken har gått riktig for seg. Jeg tror nok at man innser at man her er kommet i en ubehagelig knipe.
Alt ligger derfor nå til rette for at Finnmark saksøker staten. Da tar Finnmark initiativet, og det vil bli svært vanskelig og pinlig for Storting og regjering å fortsette med å «justere» lover og forskrifter slik det til enhver tid passer regjeringen. Stortinget eller regjeringen kan selvsagt heller ikke bare vedta at saksøkeren ikke lenger eksisterer!
Finnmark har gode muligheter til å nå frem med et søksmål. De innvendinger som har vært reist mot Stortingets vedtak, er nemlig av en karakter som domstolene ikke vil eller kan ta lett på.
Det dreier seg om brudd på helt grunnleggende og fundamentale demokratiske rettigheter, og da skal det ikke mye til før en domstol vil konkludere med ugyldighet.
Så kan det innvendes at det må ha foreligget en mulighet for at Stortinget hadde fattet et annet vedtak, dersom alt hadde gått riktig for seg. Til dette er å si at en domstol vanskelig kan se bort fra en slik mulighet.
Det paradoksale er jo at selv om Stortinget hele tre ganger har behandlet denne saken, er spørsmålet om sammenslåing av Troms og Finnmark fortsatt ikke utredet! Hvilket grunnlag har da Stortinget i det hele tatt hatt for å behandle saken?
Stortingsflertallet har ikke stilt seg selv dette ubehagelige spørsmålet, men en domstol vil gjøre det. Hvis det derfor finnes det minste fnugg av mulighet for at vedtaket kunne ha blitt et annet dersom saken hadde blitt ordentlig utredet, er det lite annet en domstol kan gjøre enn å finne Stortingets vedtak ugyldig.
Denne saken er selvsagt vanskelig for Finnmark. Det man imidlertid ikke må glemme er at den er uhyre vanskelig også for regjeringen! Vi har rett og slett ikke lover som gir regjeringen nødvendig handlerom til å gjøre som den ønsker – nemlig å avvikle Finnmark som eget fylke!
Statsråden har nok satt sin lit til at Finnmark vil gi opp når Stortinget enda en gang nekter å omgjøre sitt eget ulovlige vedtak. Hvis så skjer får hun samtidig ryddet av veien alle ubehagelighetene med det ulovlige vedtaket.
Finnmark må ikke gå i denne fellen, heller ikke om forskriften om fellesnemda endres nok en gang slik at det eventuelt blir et likt antall medlemmer fra Finnmark og Troms.
Den fremtidige politikken vil uansett bli meislet ut av et fremtidig felles fylkesting, og der vil Troms alltid være over dobbelt så stor som Finnmark! Alle innvendinger mot sammenslåingen gjelder derfor like fullt, uansett fellesnemndas sammensetning. Denne saken dreier seg i det hele tatt ikke om fellesnemndas sammensetning.
Finnmark fylkesting er demokratisk valgt av befolkningen i Finnmark. Fylkestinget representerer befolkningen, ikke sentralmyndighetene. 87 % av de som avga stemme sa «nei» under folkeavstemningen. Dette er en klar politisk ytring.
I tillegg kommer spørsmålet om lovligheten av Stortingets vedtak. I denne forbindelse nevnes at Kongressen av Lokale og Regionale myndigheter, som forvalter det Europeiske Charter om Lokalt Selvstyre, i Resolusjon 347 (2012) har uttalt at en viktig del av arbeidet til lokale myndigheter er «å påse at deres og befolkningens interesser er tatt tilbørlig hensyn til i forberedelsen av politikk, avgjørelser og lovgivning som berører dem».
Fylkestinget skal altså ikke løpe regjeringens ærend! Det skal derimot ivareta befolkningens interesser, og påse at det ikke begås urett mot befolkningen, slik det er gjort i dette tilfellet!
I praksis er det Arbeiderpartiet som nå avgjør Finnmarks videre skjebne. Svaret på om Finnmark Arbeiderparti vil avvikle Finnmark får vi mandag den 10. desember. Partiet behøver ikke å gjøre dette. Vi er overhode ikke kommet til veis ende i denne saken, og Finnmark har i dag meget gode kort på hånden!
——————–
Geir Johan Nilsen er advokat og partner i advokatfirmaet Aabø-Evensen & Co AS i Oslo.
Han har drevet advokatvirksomhet i Oslo siden 1988. Nilsen er født og oppvokst i Vestre Jakobselv, Finnmark.