Grå ulv. Foto: Scanstockphoto.com

Arne O. Holm – får i ulveklær

i Kommentaren av

Skrevet av Per Gunnar Stensvaag

I sitt innlegg «Frykt som politisk våpen» bruker redaktør Arne O. Holm storslegga mot Trygve Slagsvold Vedum. Sammenligninga med Donald Trump faller på egen urimelighet. Det gjør i høy grad også Holms glefs angående rovdyrproblematikken. Fra de dype skoger kan det likevel være verdt å prøve å kle av redaktøren når han opptrer som et får i ulveklær. Han skremmer hverken SP-lederen eller folket i ulvesonen til taushet.

I sin åpningskanonade påstår Holm at «Vedum forsøker med alle midler å samle nasjonen rundt sin egen ulvefrykt». Ellers tegnes et bilde av at han «med begge beina plantet i en subsidiert kornåkrer» er totalt uvitende og uinteressert i Nord-Norges utfordringer og uten evne til å se de virkelige problemene utenfor Ring 3. Ulven, åpenbart en fillesak i Holms øyne, gir han inntrykk av å være bortimot Trygves eneste tema.

Ingen partileder har fartet som Vedum, i Nord-Norge fra Hattfjelldal og Grane via Værøy og Røst til så godt som samtlige kommuner i Finnmark. Det er ikke for ingenting at nye SP-lag dukker opp som paddehatter. Er det da skremselspropaganda om ulven som har fylt møtene?

Knapt noen kan ha unngått å få med seg Vedums kamp mot kommune- og regionreformene. Videre kan det nevnes i fleng: Ambulanseberedskapen, nedleggelsen av Andøya flystasjon, flyttingen av Bell-helikopterne fra Bardufoss og enn drøss med andre samfunnsendringer med negativt fortegn for distrikts-Norge.

Når Regjeringa treffer kvist med sine mange sentraliserende reformer og usosiale vedtak, blir det svært billig retorikk, en beleilig distraksjon fra egen upopulære politikk, å ty til utilbørlig båssetting av grasrotas talsmann.

Når 87% i Finnmark sier NEI, tusenvis går i fakkeltog til Stortinget og folk blir forbannet når basale samfunnstjenester forsvinner fra nærområdet, mener de altså det skyldes en skummel folkeforfører, en fæl populist fra Hedemarken.

Sannheten er at det går en rød tråd fra regjeringas rovdyrforvaltning og alle deres administrative omveltninger via nedbygginga av Forsvaret til tvangssammenslåinger: «Til helvete med distrikts-Norge!»

Mens Trygve er den tydelige stemmen utkantene virkelig trenger, løper Holm regjeringa og Ernas ærend. Statsministeren, som er villig til å selge abortloven eller hva det skulle være for å beholde makta, tillater seg å kalle Trygve en kyniker!

Holm istemmer samtidig som han er bestyrtet på hennes vegne fordi hun ble konfrontert med ulvesaken under sin tur til India. Når minst 10.000 fyller Eidsvoll Plass i protest mot regjeringas politikk, er det ikke da en statsministers fordømte plikt å uttale seg om hun så befinner seg på Månen?

Holm er ikke snau når han påstår at «for oss som bor i Nord-Norge er det ei problemstilling like aktuell som nedlegging av trikkeskinner i Trondheim». Finns det hverken samer eller sauebønder nordpå, eller har de aldri blitt utsatt for rovdyrplage?

Fra ulvesonen er det i alle fall nærliggende å si «Farvel solidaritet»! Hva ville nordlendingen Holm syns dersom vi stilte oss tilsvarende likegyldig til trusler mot folks næringsgrunnlag og livskvalitet i hans nabolag. Det er nemlig det det gjelder.

Godt er det derfor at redaktøren etter invitasjon tar med sin skarpe penn til Trysil. Der vil han få møte ordfører Erik Sletten og bygdefolk som er berørt på forskjellig vis, lokale tilhengere av regjeringa og Elvestuens rovdyrpolitikk likeså, om det er mulig å finne noen. Venstre har evaporert på disse trakter. Ellers er kommunestyret, fra FrP til SV, er 100% enige i kritikken av regjeringas ulvepolitikk.

Mon tro hva Holm mener om følgende: I Flendalen skal et inngjerdet utmarksområde være forbeholdt husdyr. Da en ulv høsten 2015 snek seg innenfor og gikk i gang med en veritabel massakre, skulle man tro løsningen var å ta ut ulven umiddelbart. Metoden og om den overlever eller ei, får bli en annen diskusjon, men bort fra de stakkars husdyra burde den uansett fluksens!

I bakvendtland var det i stedet hardt prøvede bønder som måtte streve med å hente ut dyra som hadde overlevd, før fellingstillatelse ble gitt langt på overtid.

Sauebonde Hans Peter Nyhuus var av dem som opplevde marerittet. Han hadde ikke før fått dyra på egen innmark, så forserte en hel flokk massemordere gjerdet også der og desimerte buskapen ytterligere. Året etter trippet gråbein rett over gårdstunet og drepte for fote helt inntil fjøsveggen. Er det da irrasjonell frykt som gjør at foreldre ikke lar ungene gå alene på skolevei?

«Kampen mot et i praksis utryddet rovdyr er viktig bare fordi den er egnet til å polarisere», påstår Holm. I praksis utryddet??? Vel, i min barndoms Trysil, var nok antallet like beskjedent som på redaktørens kontor. Nå er det ikke først og fremst rev, men ulv som rasker over isen. Så kan man spekulere om den kom vandrende fra øst eller hadde bilskyss?

Om redaktør Holm byttet jobb med meg, ville han fra cockpit over Canada og Sibir observere enorme områder med ren villmark, time etter time uten spor av menneskelig virksomhet, glimrende habitater for ulv. Den er slett ikke truet som art. Hvorfor skal man da ha et ulvereservat hvor et kulturlandskap gjennom århundrene møysommelig har blitt opparbeidet? Mens innavla ulv og mulige hybrider vernes der, er det denne smule sivilisasjon, bønder og arter tilpasset dette naturmiljøet som er sterkt truet.

Sikkert egnet til å provosere både Holm og ulveromantikere tør jeg erklære meg som svoren darwinist. Jeg støtter Charles Darwin og hans utviklingslære. Survival of the fittest. Rovdyr som er så dumme at de kommer ned til folk og fe og plager dem, skadedyra, tar vi ut. Er de smarte nok til å holde seg i villmarka, i hvert fall i behørig avstand fra hus og fjøs, bør de få leve i fred.

Slik det nå er, med fredning av gråbein som gnafser i seg bikkjer til lunch, ulv som reker rundt husvegga til folk og andre steder den hører like lite hjemme som elg i Oslofiffens frukthager, ja da videreføres genene til dyr som blir mindre og mindre folkesky for hver generasjon. Dette er enkel utviklingslære, og det går skremmende fort i dyreverdenen. Derfor støtter jeg meg til Darwin framfor Elvestuen.

I hvilken retning Holm vil helle etter besøk i ulvesonen er ikke godt å si, men mindre realitetsorientert kan han umulig bli. Sau er det lite igjen av, en sørgelige bakgrunn for at tapstallene har gått ned. Ulv har vi mer enn nok av selv om Erna skryter av at ingen regjering har skutt flere dyr enn hennes. Den enkle grunn er selvfølgelig at vi aldri har hatt mer ulv i moderne tid. Slik sett er det altså bedre at Holm opptrer som ulv i fåreklær enn omvendt.

————-

Per Gunnar Stensvaag er kommentator, forfatter og flykaptein i SAS. Han er medforfatter av boka «Folkestyre eller elitestyre», og har holdt 93 foredrag landet rundt om kommune- og regionreformene, samt 3 foredrag om nedleggelsen av Andøya flystasjon og helikopterbasen på Andøya. Han har også vært fagdommer i Kvitt eller Dobbelt, tema Norske kommuner.

Stensvaag er født i Bergen, men flyttet til Trysil 7 år gammel. Akkurat nå bor han i Tromsø, men har også bodd i Kirkenes da han fløy for Norving før han begynte i SAS.