Skrevet av Tromsaksjonen v/Nils Aarsæther, Ingrid Evertsen, Bjørn Willumsen og ForFinnmark v/Torill Olsen. Første gang publisert i Nordnorsk debatt.
Politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim, mener at ledelsen i Finnmark fylkeskommune og i Finnmark Arbeiderparti bidrar til å «skape kaos» i gjennomføringa av regionreformen. Men det er en lettvint måte å se saken på, for det er all grunn til å plassere ansvaret på Storting og regjering, og i de siste ukene, på Høyre -strategene og KrFs høyrefløy.
At man i Finnmark har oppdaget at egen befolkning og folkevalgte er blitt overkjørt og utsatt for en «sjokk-terapi» har naturlig nok utløst et sterkt folkelig og folkevalgt engasjement. Når Finnmark nekter å spille med i sin egen politiske umyndiggøring må det ses på som et entydig demokratisk sunnhetstegn. Det er ikke Finnmark som har skapt «kaos».
I høringen i Stortingets kommunalkomite 6. november kom det fram at vedtaket om sammenslåing av Troms og Finnmark var et hastevedtak, der saksbehandlingen var mangelfull på en rekke områder. Verken de to fylkeskommunene eller Sametinget hadde fått avgi uttalelse, og regjeringens egen innstilling om å utrede sammenslåinger i nord hadde blitt satt til side – her gjaldt det tydeligvis å utnytte situasjonen og få til et «kupp».
Denne behandlingsmåten av et spørsmål med vidtrekkende betydning for borgere og ikke minst urbefolkningen i Finnmark må karakteriseres som uverdig.
Like uverdig har bløffen om «store oppgaver til regionene» vært – altså begrunnelsen for hvorfor et fylke som Finnmark ikke kunne videreføres. Det kom jo ingen nye, store oppgaver da regionmeldimnga ble framlagt, dermed faller denne begrunnelsen.
Og til sist, det kaoset som ble skapt da KrF-nestleder Ropstad deltok aktivt for å avskjære den debatten som var bebudet av partileder Hareide. Hareide hadde klokt nok sagt at først må man se, i regionmeldinga, hvilke oppgaver regjeringa ville overføre til fylkene, og deretter ta stilling til gjennomføringen av reformen.
Men før meldinga ble lagd fram hadde det, i samarbeid mellom regjeringa og KrFs høyrefløy, blitt forhandla fram en enighet om KrFs støtte, altså FØR man visste hvilke oppgaver det dreidde seg om. Saken ble dermed effektivt låst på forhånd. Et elegant strategisk grep, men ikke mer enn det.
Vel, det er skapt et kaos, der Finnmark er blitt en brikke i et spill også omregjeringsmakt og KrFs veivalg. Men veien ut av vanskeligheten er enkel: Vedtaket om sammenslåing kan trekkes av Stortinget (Stortingets prestisje veier åpenbart tyngre enn hensynet til Finnmarks befolkning, så det vil sikkert ikke skje).
Alternativt kan Finnmark og Troms rett og slett forberede seg på å fortsette som før, altså se bort fra «kupp»-vedtaket og oppnevne valgstyrer for det kommende fylkestingsvalget – uten at det vil medføre andre ulemper enn sinne og bitterhet i statsministerboligen, Nordlysredaksjonen og Høyres strategistab.
———————–
Denne kommentaren er en reaksjon på Skjalg Fjellheim, politisk redaktør i Nordlys, sitt innlegg med tittelen «Kaos i vente» som gjengis her:
Under en høring på Stortinget tirsdag, sa fylkesordfører Ragnhild Vassvik (Ap) at vi (Finnmark fylkesting) «har gjort det vi kan for å få til en sammenslåing med Troms». I neste åndedrag sier hun at «kampen mot sammenslåing ikke er over».
Samtidig gjorde Vassvik det klart at hun ikke vil utelukke et søksmål mot Staten fra Finnmark fylkeskommune. Det er ikke så lett å bli klok på det som fremstår som motstridende budskap.
Vassvik og Finnmark Ap har i lang tid spilt med høy innsats og risiko. Den voldsomme retorikken man har brukt gjør at partiet nå står i spagaten.
Uansett hva partiet foretar seg, blir konsekvensene store etter at Finnmark Ap og aksjonistgruppen «for Finnmark» har smeltet sammen og blitt ett.
Dersom man nå skulle gi etter og stille felles Ap-liste med Troms, vil motstanderne av sammenslåingen med Troms oppleve det som et forræderi. Og det vil bli Senterpartiet som høster gevinsten av alle stormene Vassvik har stått i.
Dersom krefter i Finnmark Ap skulle bryte ut og stiller egen liste, vil det utradere Ap som politisk kraft i en del av landet der partiet har styrt sammenhengende siden 1945. Da er maktpartiet Ap historie i Finnmark.
Valgloven er nemlig klar på at hvert parti bare kan stille en liste i sitt valgdistrikt. Hvis Ap skal stille egen liste i Finnmark, må det bli under et annet navn.
Det kan godt komme til å skje. 1.april skal valglistene være ferdig. Høyre og Frp er på sin side neppe særlig bekymret over at Ap ikke klarer å stille felles liste.
Det meste tyder på at flertallet i Finnmark fylkesting ikke kommer til å medvirke i fellesnemd, som etter loven skal sette ned valgstyre.
Men desto lengre tid det går, og nå er det bare 13 måneder til den formelle sammenslåingen trer i kraft, desto mindre relevant blir selvfølgelig fellesnemda. Den mister sin verdi som arena for å synliggjøre protest.
Storting og Regjering kan selvfølgelig ikke sitte stille og se på at folk i Troms og Finnmark som de eneste i landet ikke får sjansen til å stemme ved fylkestingsvalget 2019.
Derfor vil Monica Mæland trolig sørge for at det blir tatt nødvendige grep, at et valgstyre blir satt ned, med eller uten medvirkning fra Finnmark.
Og når det høsten 2019 er valgt nytt fylkesting for Troms og Finnmark, er det de 57 representantene som har ansvaret, ikke kommunalministeren.
Det blir ingen enkel jobb for de nye folkevalgte, etter kaoset forgjengerne sannsynligvis overlater til dem. Styringsform og administrasjonssted vil sveve i det blå. Ikke så mye som et nytt organisasjonsnummer vil være på plass, slik at penger kan overføres fra staten til den nye organisasjonen. Det første man må finne ut av er hvordan flere tusen ansatte kan få sin lønn.
Ingen verktøy for å drive politikk vil være på plass, og de 57 representantene vil kun ha to og en halv måned på seg for å etablere en ny administrasjon.
Det er i dag isfront mellom administrasjonene i Troms og Finnmark. Det er naturligvis en betydelig risiko for kompetanseflukt i de to fylkeskommunene. Dersom folk søker seg bort eller velger å slutte på grunn av all uro og usikkerhet, vil det ikke være en overraskelse.
De andre nye fylkene i Norge er i full gang med å utvikle sterke politiske strukturer som ivaretar interessene til innbyggerne. Imens fortsetter borgerkrigen i Troms og Finnmark. Det tjener neppe interessene til de som bor i denne delen av landet.
De 57 som neste høst utgjør det nye fylkestinget i Troms og Finnmark, står overfor et gedigent problem.