1. mai er en kampdag. Og det er virkelig tid for kamp.
Spesielt viktig nu når høyrepopulismen og egoismen siver inn på alle områder; I arbeidslivet, i likestillingsdebatten, i integreringsdebatten og på alle tema som handler om likeverd, omsorg og et solidarisk menneskesyn.
Men verst av alt er at det demokratiske fundamentet er truet. Selve grunnmuren til folket er truet.
Vår styringsform og vår rett og plikt til å si fra når noe er galt, og bli hørt, tatt hensyn til og innlemmet i den retningen landet skal styres mot – er truet.
Vi Finnmarkinga bor ytterst i landet og lengst borte fra makta. Det gjør at vi ikke har samme mulighet til påvirke beslutningstakere som de som bor i deres nabolag.
Derfor må vi hegne om vårt folkestyre med nebb og klør, og sørge for at makta styrkes nærmere folket.
Det som nå skjer er det motsatte, det kalles sentralisering av makt. Og det er farlig for Finnmark. Vi vet alt om å styres utenfra og styres med tvang. Det er vår historie full av.
Derfor er det tid for kamp, mer enn på mange år.
Men det fins håp, og det er noen som viser vei. Folk og partier på venstresiden som blir våre fyrbøtere i ei vanskelig tid for Finnmark fremover.
Jeg avslutte min appell med et sitat fra Ola Bremnes sin kjente vise: «Har du fyr».
«Et landemerke for håp og drøm, helst sku vi la det bemanne.
Der skarven flyr, og der seien svøm, ute på kanten av landet.
Et hus i havet som står ‘an av, og gjør en seilar så gla så gla.
Og rope så sjøen skvett,
æ vil bli sett.»
For Finnmark v/nestleder Torill Olsen sin appell 1. mai 2018 i Vadsø.