Skrevet av Arne Pedersen, styremedlem i ForFinnmark.
De naturgitte forhold preger fiskeriene i Finnmark og Troms på forskjellig vis. Det fører til at Norges Kystfiskarlag ikke kan gå inn for at Finnmark og Troms blir slått sammen.
Det kommer frem i et høringsnotat som ForFinnmark fremmer overfor Stortingets kommunal- og forvaltningskomité den 6. november 2018.
Finnmarksfiskeriet består av et kystfiske og et fjordfiske. Dette er basert på to adskilte havstrømmer, og som derfor påvirker havmiljøet ute ved kysten og inne i fjordene på forskjellig vis.
Gjennom generasjoner har kunnskap om strømforholdene, om fiskens vandringsmønster og sesongvariasjonene vært avgjørende for det kulturelle-, sosiale- og økonomiske liv og menneskenes evne til å vedlikeholde og utvikle bosettingen inne ved fjordene og ute ved kysten av Finnmark.
Skreiens vandringsmønster tett inntil Finnmarkskysten gjorde det unødvendig å bygge kostbare og store fiskefartøy. Bosetting på Finnmarkskysten ble tilpasset skreiens vandringsmønster.
Finnmarks fjorder har sine egne strømforhold som nesten er stillestående. Kysttorsken lever hele sitt liv i fjordene og den gyter som oftest innerst i fjordene. Kysttorsken (fjordtorsken) er dermed tilgjengelig hele året.
Det er altså to adskilte havstrømmer, som har to genetisk forskjellig torsketyper. Den umiddelbare nærhet til viltlevende fisk er årsaken til at finnmarksflåten i hovedsak består av mindre båter (sjarker).
Menneskene innerst inne i fjordene har drevet et fiske i kombinasjon med reindrift og småskala landbruk, i senere tid også i kombinasjon med andre yrker. Dette er et Fiskeri-Finnmark og som er forskjellig fra andre fylker langs norskekysten.
Kompetansen, som alltid etterspørres til lokaldemokratiet i Finnmark, er knyttet til fiskeri- og reindriftsnæringen. Det gjelder både kommunestyrene og fylkestinget. Det er denne nærings- og kulturkompetansen som er umistelig for et vedlikehold og utvikling av Finnmark.
På samme måte, som i Finnmark, har fiskerinæringen i Troms sin eget særlige fiskeri og som er utviklet med basis i kyst- og fjordsystemene i Troms.
I et sammenslått Finnmark og Troms vil avstanden fra fjordene og kysten av Finnmark være altfor stor for en folkelig deltakelse i fylkespolitikken.
En deltakelse fra kyst- og fjordbefolkningen, som besitter en unik og avgjørende kompetanse for fiskeriene, vil bli borte i fylkestinget på grunn av lange og slitsomme reiser. Dette rammer folkestyret i Finnmark og Troms på en svært uheldig måte.
Bestanden av fjordtorsk er på kritisk lavt nivå. Det er helt avgjørende at det utredes hvordan fiskeriaktiviteten skal reguleres på fjordene og hvilket forvaltningsnivå beslutningene om redskapsreguleringene skal foretas.
Alle norske oppdrettsanlegg er lokalisert i fjordsystemene. Statsforvaltningen er det som tildeler konsesjoner til oppdrettsnæringen. Fylkeskommunene er siste instans for vedtak om hvor oppdretts anlegg skal tillates lokalisert.
Det er ikke foretatt noen utredninger om denne todelingen er hensiktsmessig med tanke på en forsvarlig forvaltning av økosystemene i fjordene.
Norges Kystfiskarlag er ikke blitt hørt i prosessen om å slå sammen Finnmark og Troms. Prosessen forut for vedtaket om å slå sammen Finnmark og Troms, er ikke gjennomført på lovlig vis.