Det har alltid handlet om folket i Finnmark, vår identitet og historie og vår rett til å si nei når staten tvinger oss i kne. Det har alltid handlet om våre erfaringer med å bli ranet for makt og ressurser av de som er mektigere enn oss. Og det vil alltid handle om dette bakteppet når historien om tvangssammenslåinga av Finnmark og Troms skal skrives.
For det er her styrken i motstanden ligger, i folkedypet. Og det er det maktkåte politikere, toppledere i det offentlige, lobbyister, mediefolk og næringslivstopper ikke forstår eller anerkjenner.
Men folket forstår. De ser hvilken agenda de har, de som håner motstanden mot tvangssammenslåinga. Og de ser at de får maktposisjoner, styreverv, gode lønninger og adgang til det gode selskap.
De som er synlige motstandere av tvangssammenslåinga får verken makt eller penger for å si fra. Det gjør heller ikke de som stemte mot tvangssammenslåinga i mai i fjor eller de som ved siste valg stemte på de partiene som er for reversering.
Alle vet at hvis man ser på motivet bak maktpersoners agenda vet man også hvem de er lakeier for.
Derfor følger folket med på hva som skjer i fellesnemnda, i fylkestinget, i mediehusene og på arbeidsplasser der omorganiseringa pågår for fullt. De følger med på hvor den offentlige pengestrømmen går i et sammenslått storfylke og de følger med på hvordan stat og Storting tar vare på folket sitt.
Og sist, men ikke minst, folket følger med på om de som før valget garanterte for reversering av tvangssammenslåinga av Troms og Finnmark holder ord.
Vi som jobber for at Finnmark og Troms kan utvikle seg helt strålende uten å være tvangssamenslått fortsetter ufortrødent vår jobb. Vi fortsetter å informere og spre kunnskap til folk om hva som foregår nå i kampens hete.
Vi er grasrota som ikke tjener penger eller posisjoner på å si fra. Vår agenda er rettferdig fordeling av makt og ressurser og fravær av tvang i en nasjon som kaller seg demokratisk.
Så kan maktfolket og de som irriterer seg over motstand mot tvang bare fortsette å latterliggjøre oss og kalle oss for rabulister, aksjonister, opprørere og det som verre er. De ser ikke at når de kritiserer den organiserte motstanden av tvangsreformen så spytter de samtidig på folket.