Da fylkesvaraordføreren ved forrige fylkesting stemte for ikke å oppnevne medlemmer til fellesnemda visste han at KrF var en del av stortingsflertallet. Han visste også at det kun er et nytt storting og en ny regjering som kan endre tvangsvedtaket.
Fylkesvaraordføreren visste utmerket godt at KrF heller ikke ved denne anledningen ville stemme for å oppheve vedtaket. Han må vite at det fortsatt er et nytt storting og en ny regjering som kan endre vedtaket.
Nå, som forrige gang, må han også vite at de samme komplikasjoner som han nå anfører som nytt, var til stede da fylkestinget sa nei til å oppnevne medlemmer til fellesnemda.
Vi må alltid huske på at fellesnemda ikke er et forum for uforpliktende drøftinger. Formalitetene ved at det oppnevnes medlemmer er at man formelt starter arbeidet med å etablere et nytt fylkesting. Oppnevning nå er første spadestikk til en sammenslåing.
Dersom fylkesvaraordføreren nå oppfatter at han har et annet ansvar han skal ivareta, så kan det ikke være annet enn å gjøre det historiske grepet å avvikle Finnmark som eget fylke. Det er et meget stort ansvar å bære, særlig når vissheten er der at dette i så fall står i sterk strid til hva hans velgere ønsker.
Noe har imidlertid endret seg og som burde ledet til at en annen konklusjon enn det fylkesvaraordføreren nå uttrykker. Det samme stortingsflertallet er der fortsatt. Men fylkestinget har fått flere gode argumenter for fortsatt å stå på for folkeviljen.
Tre uavhengige advokatmiljøer hevder at stortingsvedtaket er ugyldig. Der i blant fylkeskommunens egen eksterne advokat. Det samme gjør kommunalkomiteen, halve stortinget og tre av våre egne stortingsrepresentanter.
To saker er til behandling i neste uke i fylkestinget; Sende prosessvarsel og oppnevne medlemmer til fellesnemda. Fylkestinget kan ikke gjøre begge deler. Enten velger tinget prosessvarsel eller så velger de å oppnevne medlemmer til fellesnemda.
Etter landsmøtet i KrF ble det klart at partiet ville holde fast ved tvangsvedtaket. Det er den samme fraksjonen som felte partiets leder Knut Aril Hareide, og som gjorde at tvangsvedtaket ble stående.
Det er ingen grunner til at fylkestinget i Finnmark skal bøye av for motivene som ligger i KrF-fraksjonen for å holde fast ved tvangsvedtaket.
Finnmark fylkesting må avklare lovligheten i tvangsvedtaket i domstolen og derfor sende prosessvarsel.
Fra juridisk hold anføres det at dersom stortingsvedtaket er ugyldig så kan heller ikke fylkestinget overføre sin beslutningsmyndighet til annen myndighet. Det betyr at fylkeskommunen vil bryte kommuneloven dersom den avgir makt til fellesnemda.
Fylkeskommunen må derfor avklare lovligheten i tvangsvedtaket før avgivelse av myndighet til fellesnemda. Det betyr igjen at fylkestinget ikke har annet valg enn å prøve saken for domstolen, med mindre den nå skifter standpunkt til at tvangsvedtaket er ulovlig fattet.