Nesetippens forbannelse
Skrevet av Helge Nicolaisen, ÞEKKJA
Nesetippene er ofte i veien for breddesynet og dermed blir helheten ofte borte.
I dagens debatt med politisk redaktør Skjalg Fjellheim, kom jeg i skade for å bruke begrepet «tull». Det var feil av meg og kan bare beklages. Redaktørens nesetipp blir horisonten og dermed uttalt syn, så vel som min egen blir min forståelse.
For å løfte en landsdel trenges mer enn en by. Løftet skjer når kollektivet i lag inkluderes og bidrar til felles fremtid. Det er aldri feil å vise forskjeller, aldri galt å by på seg selv – men heller ikke alltid riktig å kun fokusere på eget turområde.
Nesetippsdebatter er rent vanlig og ikke sjelden ganske morsomme. Ofte er det ikke den enes feil, heller den annens rett.
Nåvel, nok om nesetipper i denne omgang. Poenget er heller at samfunnsutvikling ofte skjer på tross av storsamfunnets forståelse.
Ikke rent sjeldent heller som et resultat av oppspill, positivitet og inkluderende adferd. Man kan si at evnen til utvikling er resultatet av fremtidstro.
Jeg velger altså å tro på samfunnslyden, anta en holdning der det er ulikhetene som til sammen beveger samfunnet fremover. Jeg velger meg en samfunnsutvikling som legger sten på sten ut i fra den kapitalen som allerede er på stedet.
Finnmark og Troms er uttalt som fylker i rivende utvikling. Stort sett fungerer områdene som et forsyningsfat for fortsatt norsk velstand. Prinsippet om lokal medbestemmelse blir dermed i seg selv en kampsak.
Frie selvstendige nordnorske fylker blir dermed Tromsø-byens viktigste kort for fremtidig positiv og felles utvikling.
Så nevner jeg igjen – et ønske om en sterk nordnorsk region, med tre selvstendige fylker etablert i et strategisk regionsamarbeid – som et fremtidsrettet, utviklingsorientert og bærekraftig felleskap med plass til alle.
Debatten kan du høre ved å trykke på linken: (Debatt – Tromsø mot røkla)
