Torill Olsen

Skrevet av Steinar Schanche

Det er forståelig at følelsene for eksempel knyttet til Finnmarks dramatiske krigshistorie fremmes i debatten om tvangssammenslåingen. Når noen av  støttespillere for det udemokratiske og ugrunnete vedtaket bruker dette til å karakterisere motstanden som føleri, forstår de tydeligvis ikke hvor dypt og ekte disse følelsene er befestet blant finnmarkingene. God politikk må også ta hensyn til følelser.

På den annen side er det nok av konkrete, reelle argumenter mot tvangssammenslåingen, og argumentene er styrket med tida! La meg derfor repetere noen poenger:

• Det er i ettertid dokumentert at Stortinget i prosessen brøt med kravene i inndelingsloven. Vår påstand om mangelfull prosess uten mulighet til å se konsekvensene eller uttale seg til forslaget, er derfor grundig dokumentert. 
  
• Det samme gjelder vår påstand om at det var sterk motstand mot forslaget blant folk. Folkeavstemmingen har dokumentert dette ettertrykkelig.
  
• Tåkepratet om “robuste regioner” for å overføre store, viktige oppgaver til regionene, har konkretisert seg i det vi forutsa: praktisk talt ingenting.
  
• Vår påstand om at vedtaket bygde på kunnskapsløshet om fylkets spesielle særtrekk knyttet til historie, eiendomsforhold, kulturer og folk er bekreftet bl.a. ved en udemokratisk og frekk endring av Finnmarksloven. Finnmarkslovens intensjoner er brutt ved et prokuratorknep. Finnmarkingenes innflytelse på forvaltningen av sin egen eiendom er sterkt svekket.
  
• Erfaringene fra sammenslåingen av fylkesmennene viser at dette har gitt en dyr og ineffektiv forvaltning. 

De som har ansvaret for denne håpløse politikken, og deres støttespillere, viser ingen tegn til ansvarlig selverkjennelse. De håper sikkert  på at avmakt skal minske motstanden. Der tar de feil, igjen. 

En sammenslåing vil ubønnhørlig føre til stor avstand mellom de styrende og de styrte, og føre til avmakt og avdemokratisering. Vi ønsker det motsatte. Mer enn noen annen region trenger Finnmark sin egen politiske stemme, og en forvaltning i nær kontakt med folk.

Det er partiene som er mot tvangssammenslåingen som nå må vise ansvarlighet som regjeringen helt mangler, og forberede en smertefri og effektiv framtidig organisering av de to adskilte fylkeskommunene og fylkesmannsembetene for Troms og Finnmark. 

Hvordan ønsker vi å bli husket i nord? Som «surkuka», eller som de som fikk det til? Det var overskriften for debattinnslaget kalt «Nordnorsk forsamling» der ForFinnmark v/Arne Pedersen ble betegnet slik: Samtidig jobber For Finnmark for det motsatte av å samle seg. Alle de andre i panelet ble de som samarbeider…

Høre debatten her, og tenk selv.
(NB! Opptaket er gjort via iPhone, så lyden er ikke optimal).

Introduksjon til debatten (sitat):

«Knut-Eirik Dybdal er mannen bak Arctic Race of Norway, og har lyktes bedre enn noen med å samle Nord-Norge om ett felles prosjekt. Han spør hvorfor vi ikke får det til i andre sammenhenger også? Hvorfor kan vi ikke jobbe sammen som en samlet landsdel? Hva skal til? Hvordan jobbe politisk? Det er lettere å snakke med Nord-Norge når alle er enig.

Samtidig jobber For Finnmark for det motsatte av å samle seg: At Finnmark skal fortsette som eget fylke, og ikke slås sammen med Troms. Kan man ikke jobbe for egne interesser uten å bli oppfattet som en som jobber mot Nord-Norge?

Som leder av fylkesrådet i Troms opplevde Cecilie Myrseth at samarbeidet mellom de tre fylkene i nord havarerte. Nå som stortingspolitiker mener hun å representere hele landsdelen i rikspolitikken. På Svarte Natta vil hun for å belyse sitt ståsted i den hete striden mellom Finnmark og Troms som blir et eget fylke fra nyttår.

Arne Pedersen er leder i For Finnmark. Organisasjonen startet som en protest mot fylkessamenslåing i nord. Den tidligere fylkeordføreren fra Vadsø mener media i stor grad har vært skeive i dekningen av folkemeningen i Finnmark om sammenslåing. Folk har følt seg helt overkjørt, mener han.

Sigbjørn Aanes var Erna Solbergs høyre hånd og spinndoktor. Nå er han blitt rådgiver i påvirkningsbyrået First House. Hvilke tanker gjør han seg rundt bikkjeslagsmålet i nord? Angrer han på at han var med på å sette i gang fylkesreformen?

Og hvordan jobber lokal- og regionavisene med de store spørsmålene for Nord-Norge? Er de bare opptatt av sin egen bakgård, eller evner avisene å se det store bildet for landsdelen?»

De som deltok var
Vibeke Madsen, nyhetsredaktør, Avisa Nordland
Kenneth J. Gabrielsen, nyhetsredaktør, Rana Blad
Knut-Erik Dybdal, Arctic Race of Norway-general og hotelldirektør
Sigbjørn Aanes, tidligere statssekretær for Erna Solberg, nå partner og seniorrådgiver i First House.
Arne Pedersen, styremedlem ForFinnmark
Cecilie Myrseth, stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet

Moderator Stein Sneve, politisk kommentator, Avisa Nordland

Skrevet av Bjørn Willumsen, ForTroms og Torill Olsen, ForFinnmark.

I dagens Nordnorsk Debatt og på iFinnmark sine debattsider følger Høyres gruppeleder Jo Inge Hesjevik opp kampanjen som for tida pågår for å diskreditere og marginalisere den organiserte motstanden mot tvangssammenslåingen.

ForFinnmark er spesielt i skuddlinja. Under tittelen «Hvor mye skittkasting er nok?» serverer Hesjevik et kraftig, målrettet angrep på ForFinnmark. Innlegget framstår som en rein drittpakke.

Med ei veldig selektiv historieskriving til grunn, og ut fra en påtatt offerrolle så framstiller Hesjevik hele organisasjonen ForFinnmark som en gjeng drittkastere som angriper og bryter ned alle som er uenige med dem.

Vel, her må man bare høre godt etter – for innlegget fra Hesjevik avslører at er det er en ekspert på akkurat denne øvelsen som uttaler seg.

Hesjevik framstår også som en elendig taper, i en situasjon hvor ForFinnmark står i spissen for et folkelig opprør mot høyreregjeringas tvangssammenslåing.

Et opprør som er i ferd med å vinne fram nasjonalt. Et opprør som er støttet av folket, ikke noen få personer i ForFinnmark.

Kampen for reversering har spredt seg til Viken – og nå også til Vestlandet! Nok ei bragd utført av det gjenstridige folket her nord – for øvrig fra de samme to fylkene som var tunga på vektskålen i folkets NEI i 94. 

Kampen mot tvangsssammenslåing hadde ALDRI fått en slik styrke uten folkeavstemninga og den folkelige mobiliseringa i Finnmark. Den brede, tverrpolitiske folkelige organisasjonen ForFinnmark har vist hele landet hvordan det skal gjøres! 

Men våre sure venner i media og politikken leker ikke butikk. Nordlys og iFinnmark har i redigeringen av Hesjeviks innlegg i dag klart å kople hans anklager om skittkasting til innlegget om Fake News i Nordlys, skrevet av Arne Pedersen og undertegnede etter representantskapsmøtet i Troms og Finnmark AP forrige helg.

Fra avisas sin side ble denne koplinga sikkert det reine Colombi egget – fra vår side nok ei konstatering av hvem som spiller med ureine kort. Vi får ikke svar på vårt innlegg, spekket med fakta, der vi dokumenterte at redaktør Skjalg spredte usant «spin» fra AP-møtet.

Her hører verken vi eller andre noe fra Nordlys-redaktøren. I stedet kopler avisa i dag vårt innlegg opp mot Hesjeviks innlegg om skittkasting. Snedig.

Sist lørdag ble Arne og undertegnede hengt ut som drittsekker med stort navn og bilde på beste kommentarplass i Nordlys, i et innlegg skrevet av redaktør Skjalg, i samme stil som det Hesjevik har skrevet i dag.

Men vi står han av og må bare registrere at de er nivået fra andre siden i denne aktuelle debatten. Og vi fikk heldigvis på trykk et tilsvar i samme avis. 

Angrepene på ForFinnmark er stygge og destruktive. De gjentas og gjentas og har nå et umiskjennelig preg av kampanje. Tone Jensen – Skjalg Fjellheim – Arne Reginiussen – Jo Inge Hesjevik.

Deres innlegg framstår synkroniserte og samkjørte og med samme type rå retorikk. Vi skal ikke se bort fra at det i kulissene arbeider kommunikasjonsrådgivere opp mot redaktører og politikere som de har analysert som sentrale meningsbærere i våre to fylker. Med mål om å kompromittere den organiserte motstanden mot tvangssammenslåingen. 

Hvordan vi kan hevde slikt? Fordi det er sånn de jobber. I Troms-kraftskandalen i 2010 kom det fram at First House-rådgiver Jan Erik Larsen, nylig avgått statssekretær for Jens Stoltenberg, sjøl skrev og fikk på trykk en kronikk i Nordlys, undertegnet av daværende statssekretær Roger Ingebrigtsen.

Det kom også fram at First House hadde drevet et omfattende påvirkningsarbeid rettet direkte mot daværende Nordlys-redaktør Amundsen for å få han til å skrive ledere som støttet delprivatiseringa av Troms Kraft. Og det gjorde han.

First House drev også et grundig påvirkningsarbeid mot daværende Tromsø-ordfører fra AP. Det kostet han vervet, da det ble kjent hva han hadde blitt dratt inn i.

Politikere som går over i kommunikasjonsbransjen selger sine nettverk, sine erfaringer og seg sjøl til høystbydende. Sånn er virkeligheta blitt i dette lille rike landet, i samrøret mellom makt og media og politikk – finansiert av sterke kapitalkrefter som presser på for å ivareta egne interesser.

Og metodene kan være så ymse. Fra redelig argumentasjon mellom likeverdige parter – til destruktive drittpakker, beregnet på å tilsvine, nøytralisere og ødelegge motparten.

Vi skal aldri senke oss ned på deres nivå. «When they go low – we go high» – og VI VINNER!

Skrevet av Arne Pedersen, ForFinnmark og Bjørn Willumsen, ForTroms

Politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys og redaktør Arne Reginiussen i avisa iFinnmark har i lengre tid kjørt en rein og rå kampanjejournalistikk for høyreregjeringens tvangssammenslåing av Troms og Finnmark.

Men disse skriveriene i fylkenes to største aviser har ikke gått hjem hos folk flest. Etter fylkestingsvalget ligger høyrepartiene i våre to fylker med knekt rygg, mens de partiene som har programfestet reversering er i et overveldende flertall i det nye fylkestinget.

I tillegg har samtlige førstekandidater i Ap, Sp, SV, Rødt og MDG, i nesten alle kommuner i Troms og Finnmark, på forespørsel fra ForFinnmark og ForTroms, svart at de er FOR reversering av storfylket. 

Men også etter valget ser vi i fri utfoldelse to redaktører som misbruker sitt samfunnsoppdrag, sine stillinger og sin definisjonsmakt til en type kampanjejournalistikk som vi ikke har sett maken til siden Troms – kraftskandalen i 2010. Hva i alle dager er det som foregår? 

I helga var Troms og Finnmark AP samlet til et viktig møte på Ishavshotellet i Tromsø. Vi var der. Politisk redaktør Skjalg Fjellheim var der. Fjellheim la etter første dag ut en kommentar på Nordnorsk Debatt, under tittelen «Reversering gjør vondt.» 

Sitat fra artikkelen: «Flere kilder i Finnmark sier de mener det ville vært bedre å kjempe for å få overført nye oppgaver etter stortingsvalget i 2021, enn å reversere. De er også bekymret over hva det vedvarende fokuset på reversering gjør med omdømmet. De vil ha fokus på muligheter og verdiskapning.

Etter en nesten to timers lang debatt fremsto det faktisk som merkelig at dette er et reverseringsparti. Bare to av talerne, begge fra Vadsø, var opptatt av reversering. De andre talerne nevnte ikke reversering med et ord. Tvert imot snakket de om politiske saker som er viktige for det nye fylket.»

Dette er fake news, herr redaktør. Vi var der, og vi fulgte hele debatten. Spørsmålet om reversering preget hele møtet. I første avsnittet over her henter redaktøren sine kommentarer fra kilder, som på bakrommet snakker mot sitt eget partis politikk. Slikt lukter ikke spesielt godt.

Redaktøren skriver ellers at det bare var to talere fra Vadsø som var opptatt av reversering. Dette er, på godt norsk, blank løgn. Ei løgn som rammer partiet og alle delegatene som var kommet langveisfra for en seriøs politisk debatt.

Politisk redaktør prøver nå å tie i hjel representantskapet i Troms og Finnmark AP, på samme måte som folkeavstemningen og valgresultatet i våre to fylker skal gjøres irrelevant.

Cecilie Myrseth var første innleder: «Skal Ap være med å styre fylket, så vil det gå et brev om å oppdele det nye fylket.»

Nestleder i AP sentralt Bjørnar Skjæran var klar og grei i sin innledning: 

«Vi kan ikke nøle når vi blir spurt om det: Vil dere reversere i 2021? Sjølsagt vil vi det! Vi stemmer ikke mot regjeringa bare for å markere. Det vil bli litt annerledes etter åtte år med høyrestyre, men vi skal bygge opp igjen huset. Det kan hende at kjøkkenet blir litt annerledes, men vi skal bygge opp igjen det som er rasert.»

Når vi oppsummerer våre notater fra møtet, så er fakta som følger: 41 representanter deltok i denne debatten. Det var en – 1 – representant som sa fra talerstolen at han gikk mot reversering av det nye storfylket. 

10 representanter støttet reversering av storfylket i sine innlegg. To av disse var også opptatt av å ikke kaste vekk så mye penger på nye logoer osv før reversering finner sted. Nestleder Skjæran oppsummerte debatten slik: « Ap er krystallklar. Sammenslåinger skal være frivillig. Hvis fylkestinget vil oppløse det nye fylket i 2021 så går vi for det!» 

Vi tar i tillegg med følgende kommentar i Klassekampen fra Helga Pedersen: Og så må det selvsagt lages en plan for å reversere den meningsløse tvangssammenslåinga mellom Troms og Finnmark, slik velgerne ga klar beskjed om i årets fylkestingsvalg.

Dette er fakta fra møtet, herr redaktør. Hva i alle dager er det som foregår i redaksjonen i Nordlys? «Smaafolkets avis» framstår i debatten om tvangssammenslåingen som et organ for høyrekreftene, for kvotebaronene og oppdretts-milliardærene. 

Redaktøren framstår i et kampanjemodus, som vi ikke har sett maken til i Tromsø siden Troms Kraft- skandalen i 2010. Takket være en lekkasje den gang ble samtlige aktører, inkl. Nordlys, First House, næringslivstopper og politiske bakspillere tatt med buksa så ettertrykkelig nedafor knærne at samtlige aktører sto avkledd tilbake. 

Da handlet det om delprivatisering av Troms Kraft. Nå handler det om selve folkestyret i våre to fylker og om hvem som skal leve av våre rike ressurser her nord. 

Og her har Nordlys – og iFinnmark – så ettertrykkelig havnet på gal side!